Dikt

[Gjest kaye]

My Mom is a survivor,

or so I've heard it said.

But I can hear her crying at night when all others are in bed.

I watch her lay awake at night and go to hold her hand.

She doesn't know I'm with her to help her understand.

But like the sands on the beach that never wash away...

I watch over my surviving mom, who thinks of me each day.

She wears a smile for others...

a smile of disguise!

But through Heaven's door I see tears flowing from her eyes.

My mom tries to cope with death to keep my memory alive.

But anyone who knows her knows it is her way to survive.

As I watch over my surviving mom

through Heaven's open door...

I try to tell her that angels protect me forevermore.

I know that doesn't help her...

or ease the burden she bears.

So if you get a chance, go visit her...

and show her that you care.

For no matter what she says...

no matter what she feels.

My surviving mom has a broken heart

that time won't ever heal.

(By Kaye Des'Ormeaux

[Nestor sin mamma]

*Takk for at du ville dele dette nydelige diktet med oss*

Det holdt hardt å ikke gråte da jeg leste det...

Mvh og en klem fra

[JohansenMonica]

Keye!

Det var et nydelig dikt og det vil jeg ta med meg i sorgen over å ha mistet min lille sønn på 16mnd.Jeg vil lese det mange ganger - det var nydelig!

[Gjest kaye]

*Takk for at du ville dele dette nydelige diktet med oss*

Det holdt hardt å ikke gråte da jeg leste det...

Mvh og en klem fra

Takk for dine ord. De varmet i en tung stund. Mistet min lille gutt for 2 uker siden og diktet forklarte hvordan det føles på sett og vis.

Håper alt går bedre for dere.

[Nestor sin mamma]

Takk for dine ord. De varmet i en tung stund. Mistet min lille gutt for 2 uker siden og diktet forklarte hvordan det føles på sett og vis.

Håper alt går bedre for dere.

Hei kaye!

Å,det er så leit å høre at du mistet gutten din!!Sånt skulle ikke skje:((

Du har det vondt nå,vet jeg.Tar du tiden til hjelp,så blir det til å leve med!Sorgen blir aldri borte,slutter aldri å gjøre vondt;men du lærer å leve med det.Det må man...

Jeg mistet min lille gutt etter 22 1/2 uke`s svangerskap i i januar `02.Jeg vet ikke hvorfor han døde,hverken prøver eller obduksjon kunne hjelpe meg der.

Jeg måtte videre fordi jeg var tross alt så heldig at jeg hadde 2 gutter fra før av da,men det var tøft!Det kan jeg love deg!

Men,du klarer det du må klare.Det kan ta tid og det MÅ du gi deg selv.Du kommer deg gjennom dette...

Snakk,gråt,ras,gå tur,besøk graven om dere velger å ha en,prat med jordmor/partneren din eller en annen du syns det er naturlig og godt å prate med.

Gjør det du kjenner er godt for deg å gjøre og så gir du blaffen i hva andre syns du bør/må gjøre!

Dette er de beste råd jeg kan gi deg.Skal tenke på deg om du vil,vet dessverre hvordan det er å miste barnet sitt...

Vil du fortelle litt om gutten din?

Jeg skal titte innom sidene her innimellom og "se" etter deg.

Mvh og en *klem* fra

[Gjest Mamma til Emilie]

Takk for dine ord. De varmet i en tung stund. Mistet min lille gutt for 2 uker siden og diktet forklarte hvordan det føles på sett og vis.

Håper alt går bedre for dere.

Så trist å lese at du har mistet sønnen din. Jeg mistet selv for snart 4 år siden, det var ei lita jente.

Som Nestor sin mamma også har skrevet: OM det kan være noen trøst, så blir det lettere etterhvert. Det som nå føles helt uholdbart, blir til å leve med. Selvom det bestandig vil være som et sår, på hjertet. Gode råd har du fått; gjør det hjertet ditt føler for. Jeg var på graven til min datter, flere ganger om dagen, jeg brant stearinlys midt på natten, jeg hadde bilder fremme og på veggen. Jeg benyttet meg av samtale med jordmor - og det var befriende. Fortalte om alle de vonde tankene, som en ikke torde fortelle andre...

Jeg orket ikke handle, fordi jeg orket ikke se "lykkelige" mennesker i butikken.. "Alt er normalt", i en slik forferdelig sorg

Lykke til..!

Mange gode tanker til deg fra Jane