Har noen adoptert fra Russland eller Ungarn?

[Gjest kanskje en gang adoptant]

Er interessert i informasjon om adopsjon fra disse landene. Vil gjerne høre andres erfaringer om adopsjonsprosessen derfra. vi har tenkt på adopsjon og vil gjerne vite litt mer om hva vi begir oss ut på

takknmemmlig for svar

[skorpionfisken]

Det er vel stopp på Russland nå. Byråkratiet der er hinsides....

Det er Verdens Barn som har Russland, se på sidene deres www.verdensbarn.no. Selv var jeg litt redd for å adoptere fra Russland og droppet det landet da vi skulle starte adopsjonen på grunn av at mange barn fra barnehjemmene derfra er alkoholskadet.

Ungarn er det vel InorAdopt www.inoradopt.no som adopterer fra. Kjenner en som har to barn derfra, det jeg vet av det er at det tar laaaaaang tid. Årevis med venting tar det før barnet er på plass. Barna hennes er nydelige unger, mørke og fine og ser ut som indere, som de fleste som adopteres fra Ungarn gjør (romanifolket). De to er greie barn som er lette å ha med å gjøre, uten noen form for alkoholskader.

[Gjest kanskje en gang adoptant]

Det er vel stopp på Russland nå. Byråkratiet der er hinsides....

Det er Verdens Barn som har Russland, se på sidene deres www.verdensbarn.no. Selv var jeg litt redd for å adoptere fra Russland og droppet det landet da vi skulle starte adopsjonen på grunn av at mange barn fra barnehjemmene derfra er alkoholskadet.

Ungarn er det vel InorAdopt www.inoradopt.no som adopterer fra. Kjenner en som har to barn derfra, det jeg vet av det er at det tar laaaaaang tid. Årevis med venting tar det før barnet er på plass. Barna hennes er nydelige unger, mørke og fine og ser ut som indere, som de fleste som adopteres fra Ungarn gjør (romanifolket). De to er greie barn som er lette å ha med å gjøre, uten noen form for alkoholskader.

takk for svaret ditt. Men lurer på hvorfor det er så mange barn av romanifolket som adopteres bort i Ungarn. Trodde det var et folkeslag som ikke ga slipp på hverandre? Hva med Romania : er det også romanibarn som adopteres bort der også? Skulle gjerne visst mer om romanifolkets historie hvis vi virkelig går til det skritt å adoptere fra Ungarn

[Gjest En annen]

Det er vel stopp på Russland nå. Byråkratiet der er hinsides....

Det er Verdens Barn som har Russland, se på sidene deres www.verdensbarn.no. Selv var jeg litt redd for å adoptere fra Russland og droppet det landet da vi skulle starte adopsjonen på grunn av at mange barn fra barnehjemmene derfra er alkoholskadet.

Ungarn er det vel InorAdopt www.inoradopt.no som adopterer fra. Kjenner en som har to barn derfra, det jeg vet av det er at det tar laaaaaang tid. Årevis med venting tar det før barnet er på plass. Barna hennes er nydelige unger, mørke og fine og ser ut som indere, som de fleste som adopteres fra Ungarn gjør (romanifolket). De to er greie barn som er lette å ha med å gjøre, uten noen form for alkoholskader.

Adopsjonsforum har også Russland på programmet, og jeg mener at de tar nye søkere til landet.

[skorpionfisken]

takk for svaret ditt. Men lurer på hvorfor det er så mange barn av romanifolket som adopteres bort i Ungarn. Trodde det var et folkeslag som ikke ga slipp på hverandre? Hva med Romania : er det også romanibarn som adopteres bort der også? Skulle gjerne visst mer om romanifolkets historie hvis vi virkelig går til det skritt å adoptere fra Ungarn

De barna jeg kjenner til som er adoptert fra Romania (to stykker) var hvite og så ut som nordmenn flest, noe ikke barna fra Russland gjør. Der ser du at de er slaviske (høye kinnben og et spesielt russisk utseende som jeg ikke kan forklare nærmere).

Vet ikke hvorfor det er flest fra romanifolket som adopteres fra Ungarn, vet bare at min venninnes barn er derfra og at hun sier at de fleste som adopteres derfra ser ut som indere.

Adopsjoner fra Romania hadde Verdens Barn men de sluttet med det (midlertidig?) fordi Romania forlangte så mye ekstra økonomisk at det ble tale om kjøp av barn istedet for adopsjon.

[Gjest lurven1]

De barna jeg kjenner til som er adoptert fra Romania (to stykker) var hvite og så ut som nordmenn flest, noe ikke barna fra Russland gjør. Der ser du at de er slaviske (høye kinnben og et spesielt russisk utseende som jeg ikke kan forklare nærmere).

Vet ikke hvorfor det er flest fra romanifolket som adopteres fra Ungarn, vet bare at min venninnes barn er derfra og at hun sier at de fleste som adopteres derfra ser ut som indere.

Adopsjoner fra Romania hadde Verdens Barn men de sluttet med det (midlertidig?) fordi Romania forlangte så mye ekstra økonomisk at det ble tale om kjøp av barn istedet for adopsjon.

De slaviske - de ligner kanskje på samene som bor i Norge, Sverige, Finnland og Russland ? :-)

Kan liksom ikke forstå at Romanifolket er helt lik normenn - hvilke normenn er det du da mener ?

Men - hva i allverden spiller det for noe rolle hvem barna ligner på av hudfarge, ansiktsfasong og annet !

Hilsen fra en som ligner på det slaviske folk, har hudfarge som en ungarer.

En litt morsom sommerhilsen fra

[skorpionfisken]

De slaviske - de ligner kanskje på samene som bor i Norge, Sverige, Finnland og Russland ? :-)

Kan liksom ikke forstå at Romanifolket er helt lik normenn - hvilke normenn er det du da mener ?

Men - hva i allverden spiller det for noe rolle hvem barna ligner på av hudfarge, ansiktsfasong og annet !

Hilsen fra en som ligner på det slaviske folk, har hudfarge som en ungarer.

En litt morsom sommerhilsen fra

Her tror jeg vi må oppklare en misforståelse eller tre.

Jeg sa ikke at barna fra Romanifolket var lik nordmenn. Jeg sa de var lik indere (ikke helt da, hvis man skal flisespike, men fargene er like).

Jeg sa at barna som jeg visste var adoptert fra Romania var lik nordmenn.

Romanifolket er det vi tidligere kalte sigøynere, eller reisende, de hører hjemme i mange land, akkurat som samene, som også hører hjemme i mange land.

Folk fra Romania er folk som bor i landet Romania, og har ingenting med sigøynere å gjøre, selv om det selvfølgelig kan komme sigøynere derfra også. De barna jeg kjenner til som er adoptert fra Romania (er bare to stykker så jeg har ikke noe stort erfaringsgrunnlag) ser norske ut. De ligner faktisk på sine adoptivforeldre :-).

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom inn på dette med hvordan de ser ut, men det var vel noe i spørsmålene ovenfor som fikk meg til å svare sånn? Jeg fortalte om min venninnes nydelige barn fra Ungarn, og sa vel litt om hvordan de ser ut.

[trøtte]

hallo vi har adoptert fra romania gj vb det er 7 år siden

[Gjest mange valgmuligheter]

Jeg vet ikke hva som er deres årsaker til å være opptatt av Russland og Ungarn.

Men det er mange som ønsker, især i starten av prosessen, å adoptere barn fra en land hvor de likner en selv litt. Ikke noe galt i det syns jeg. Selv ønsket vi veldig å adoptere fra Polen eller Russland i starten, pga dette. Men etterhvert i prosessen ble andre ting mye viktigere enn utseendet.

Bl.a forstod vi at de tidligere østblokklandene har ekstremt lang ventetid og en veldig uforutsigbar prosess. Vi hørte stadig om flere som måtte begynne prosessen helt på nytt igjen fordi de 3 årene av godkjenning hadde utløpt. Andre land har kortere ventetid og en mye mer sikker prosess.

Andre ting vi ble opptatt av, var å sette oss inn i de forskjellige landene, og grunnene til at barna blir adoptert bort.

Mange av barna som frigis for adopsjon fra Russland feks er fra foreldre som er fratatt omsorgen pga alkoholisme. I India er hovedårsaken til at barn adopteres bort, fattigdom. I Kina er det ettbarnspolitikken.

Disse årsakene kan ha ulik innvirkning på barna. En forholdsmessig stor del av barn fra Russland feks har føtalt alkoholsyndrom (men ikke alle selvfølgelig). Det er mye større sjans for å få et friskt barn fra Kina. Slike kriterier ble etterhvert mye viktigere for oss enn utseendet.

Andre er opptatt av at barna skal være yngst mulig, noe man feks kan få fra Korea og Colombia, der de kan være noen få uker eller mnd gamle. Men fra Colombia kan barnets alder variere opp til 3-4 år, og dette vet man jo ikke på forhånd, hvis dette er viktig for en.

For mange er det viktig hva slags start i livet barna har hatt, og noen foretrekker et land der barna ofte bor i fosterhjem (som i Korea) framfor barnehjem.

Vi endte til slutt med å velge Kina fordi vi ønsket et friskt og forholdsvis lite barn, vi ønsket en forutsigbar prosess, og dessuten var vi for "gamle" for Korea.

Dette var bare noen tanker om hvordan ens valg og forventninger kan endre seg underveis i prosessen. Hver må finne ut hva som er viktigst for en...

Lykke til videre!

[Gjest kanskje en gang adoptant]

Jeg vet ikke hva som er deres årsaker til å være opptatt av Russland og Ungarn.

Men det er mange som ønsker, især i starten av prosessen, å adoptere barn fra en land hvor de likner en selv litt. Ikke noe galt i det syns jeg. Selv ønsket vi veldig å adoptere fra Polen eller Russland i starten, pga dette. Men etterhvert i prosessen ble andre ting mye viktigere enn utseendet.

Bl.a forstod vi at de tidligere østblokklandene har ekstremt lang ventetid og en veldig uforutsigbar prosess. Vi hørte stadig om flere som måtte begynne prosessen helt på nytt igjen fordi de 3 årene av godkjenning hadde utløpt. Andre land har kortere ventetid og en mye mer sikker prosess.

Andre ting vi ble opptatt av, var å sette oss inn i de forskjellige landene, og grunnene til at barna blir adoptert bort.

Mange av barna som frigis for adopsjon fra Russland feks er fra foreldre som er fratatt omsorgen pga alkoholisme. I India er hovedårsaken til at barn adopteres bort, fattigdom. I Kina er det ettbarnspolitikken.

Disse årsakene kan ha ulik innvirkning på barna. En forholdsmessig stor del av barn fra Russland feks har føtalt alkoholsyndrom (men ikke alle selvfølgelig). Det er mye større sjans for å få et friskt barn fra Kina. Slike kriterier ble etterhvert mye viktigere for oss enn utseendet.

Andre er opptatt av at barna skal være yngst mulig, noe man feks kan få fra Korea og Colombia, der de kan være noen få uker eller mnd gamle. Men fra Colombia kan barnets alder variere opp til 3-4 år, og dette vet man jo ikke på forhånd, hvis dette er viktig for en.

For mange er det viktig hva slags start i livet barna har hatt, og noen foretrekker et land der barna ofte bor i fosterhjem (som i Korea) framfor barnehjem.

Vi endte til slutt med å velge Kina fordi vi ønsket et friskt og forholdsvis lite barn, vi ønsket en forutsigbar prosess, og dessuten var vi for "gamle" for Korea.

Dette var bare noen tanker om hvordan ens valg og forventninger kan endre seg underveis i prosessen. Hver må finne ut hva som er viktigst for en...

Lykke til videre!

Min interesse for Russland var i utgangspunktet at jeg har Russisk mellomfag og har en god del kunnskap om Russland. Ville sikkert komme et barn til gode at vi som adoptivforeldre har et forhold til landet. min mann har forøvrig studert i Ungarn.

det ble litt snakk om hudfarge her.Selv om man feks adopterer fra Russland så er det jo minoriteter der også. En jeg hørte om adopterte en jente fra russland som hadde asiatiske aner. Russland har også en sigøynerminoritet i likhet med Ungarn. Så selv om man adopterer barn fra vestlige land så har man ingen garanti for at de vil se vestlige ut. En annen grunn til at disse landene er interessante er jo også det faktum at det ikke er så langt og dyrt å reise dit. Og barna kan oftere besøke sitt fødeland når de blir større. Dette var litt av min motivasjon for å adoptere fra disse landene. Men vi er jo fortsatt svært tidlig i prosessen og har enda ikke tatt noe endelig stilling til adopsjon. Men synes det er greit å lufte spørsmålene med noen andre

[Ungarnmamma]

Hei!

Mulig at jeg svarer litt sent siden innlegget ditt er fra begynnelsen av juli.

Som du ser av nicket har vi adoptert fra Ungarn. To skjønne barn, en som er mørk i luggen og en som er lys. Det er mye snakk om farger i en del av innleggene. Etter å ha oppholdt meg ca 4 måneder i dette flotte landet må jeg si at det er omentrent like enkelt å beskrive hvordan ungarene ser ut som å beskrive hvordan nordmenn ser ut. (Det er vel noen år siden nordmenn generelt så ut som Synnøve Solbakken?)

Dersom du går inn på www.inoradopt.no vil du finne mer informasjon om Ungarn og hvilken bakgrunn barna har. Når det gjelder ventetiden ligger den i dag så vidt jeg vet på i overkant av 2 år fra dokumentene går til utlandet (etter godkjenning i tidl SUAK). Selv ventet vi første gangen akkurat i to år, og andre gangen 13 måneder. Men det er korrekt at ventetiden er uforutsigbar siden det er fylkene (og ikke et sentralt kontor) som velger ut hvem som skal bli foreldre til barna. Det som også skal sies om prosessen i dette landet er at den er SVÆRT ryddig når du først får en avreisedag.

Håper disse opplysningene kunne være til hjelp.

Ha en fin sommer!