Jeg skal visst gifte meg! Tips om borgerlig sermoni?

[Molly Mandy]

Samboeren og jeg har vært sammen i snart 5 år nå, og sammen har vi en liten gutt på 2 år.

Jeg er i grunnen litt matt her jeg sitter, for det begynner å gå opp for meg, det her. )

Det var ikke mye romantikk inn i bildet, gitt, heller praktiske diskusjoner med tanke på at han har to barn fra før og dette med økonomi osv osv om han skulle falle bort.

Nå er vi desverre kronisk blakke, så noe svære greier blir det ikke. Ikke i første omgang, hvertfall. Det blir en tur til rådhuset eller hvor man i himmelens navn skriver under disse papirene. Kan noen fortelle meg: Hva gjør jeg nå? Hvem/ hvor skal jeg ringe, må man ha forlovere, er det en måte å gjøre dette litt spesielt på?

Jeg er ikke veldig forberedt, men ett sted må jeg jo begynne. Så hvorfor ikke på DOL, ehee.... ;o)

[Gjest Har egentlig lagt meg]

Hvorfor gifter du deg med det utgangspunktet. Greit at kjærligheten er der, men selve bryllupsdagen skal da være et minne for livet.

Man gifter seg ikke av de grunner du oppgir. Han du er sammen med virker det som om er mer opptatt av økonomien, og hva som lønner seg, enn av deg. Det blir etter mitt syn galt.

[Gjest uten signatur]

Hvorfor gifter du deg med det utgangspunktet. Greit at kjærligheten er der, men selve bryllupsdagen skal da være et minne for livet.

Man gifter seg ikke av de grunner du oppgir. Han du er sammen med virker det som om er mer opptatt av økonomien, og hva som lønner seg, enn av deg. Det blir etter mitt syn galt.

Når en har barn så er det ikke 'dumt' å være uromantisk innimellom. Han vil jo sikre barna økonomisk. Før så giftet folk seg FØR de fikk barn.Og det er gjerne da romantikken er tilstede. Den tiden er jo forbi.

Det var vel forresten ikke særlig romantisk før i tiden når en 'måtte' gifte seg pga uønsket graviditet heller. Da hadd enok mange gjort unna det romantiske for lenge siden...

[Gjest tuvali]

Hvorfor gifter du deg med det utgangspunktet. Greit at kjærligheten er der, men selve bryllupsdagen skal da være et minne for livet.

Man gifter seg ikke av de grunner du oppgir. Han du er sammen med virker det som om er mer opptatt av økonomien, og hva som lønner seg, enn av deg. Det blir etter mitt syn galt.

Helt uenig. Å gifte seg for festen sin skyld er for meg en mye dårligere grunn! Jeg syns ikke at å få en bryllupsdag som et minne for livet er noen grunn til å gifte seg jeg da. Da heller alle praktiske, juridiske og økonomiske ting som binder en sammen for resten av livet. En flott minneverdig fest kan man ha når som helst, likeså fantastiske romantiske ferier osv.

Å gifte seg er en offentlig, juridisk kontrakt.

Til Molly mandy:

http://www.domstol.no/Domstolene/index.asp?startID=&topExpand=1000052&subExpand=&menuitemid=1000251&strUrl=//internet/showObject.asp?i=1000657

http://odin.dep.no/bfd/norsk/familie_og_barnehager/ekteskap/004071-990023/dok-bn.html

Hilsen

[Molly Mandy]

Hvorfor gifter du deg med det utgangspunktet. Greit at kjærligheten er der, men selve bryllupsdagen skal da være et minne for livet.

Man gifter seg ikke av de grunner du oppgir. Han du er sammen med virker det som om er mer opptatt av økonomien, og hva som lønner seg, enn av deg. Det blir etter mitt syn galt.

Jeg ser hva du mener, men er uenig med deg.

Jeg gifter meg med en mann jeg elsker. Jeg har valgt å få et barn med han, og vet at han er min klippe her i livet. Han vil ikke vike fra meg uansett!

Vi har vært gjennom flere stormer enn de fleste på den tiden vi har vært sammen. Dukket det opp tvil på veien ble det feid av banen, rett og slett fordi han er den han er. Snill, god, rettferdig, reflektert og en god far for sønnen vår.

I dette tilfellet er det ikke han som er opptatt av økonomien. Det er jeg. Skulle han bli drept i en bilulykke, sitter jeg igjen uten noen ting. Han eks vil neppe la meg sitte i uskiftet bo, det vil si at det lille vi eier, vil måtte deles på de tre barna han har. Så vidt jeg vet står du fortsatt temmelig rettsløs som samboer.

Det er viktig for meg. At jeg i det minste har en bil så jeg får kjørt gutten i barnehage. Planen vår har vært å vente med giftemål til den dagen vi har bedre råd. Det er jeg som ikke har tid til å vente til den dagen. Jeg har behov for sikkerhet _i tilfelle_ noe skjer. Den dagen vi har råd til å be familie og venner, og jeg kan plukke ut den kjolen jeg vil ha, da skal vi ha et "ordentlig" bryllup.

Jeg syns ikke det er så dumme argumenter, jeg. Er du litt mer enig med meg nå?

)

[Molly Mandy]

Helt uenig. Å gifte seg for festen sin skyld er for meg en mye dårligere grunn! Jeg syns ikke at å få en bryllupsdag som et minne for livet er noen grunn til å gifte seg jeg da. Da heller alle praktiske, juridiske og økonomiske ting som binder en sammen for resten av livet. En flott minneverdig fest kan man ha når som helst, likeså fantastiske romantiske ferier osv.

Å gifte seg er en offentlig, juridisk kontrakt.

Til Molly mandy:

http://www.domstol.no/Domstolene/index.asp?startID=&topExpand=1000052&subExpand=&menuitemid=1000251&strUrl=//internet/showObject.asp?i=1000657

http://odin.dep.no/bfd/norsk/familie_og_barnehager/ekteskap/004071-990023/dok-bn.html

Hilsen

Takk!

)

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Jeg ser hva du mener, men er uenig med deg.

Jeg gifter meg med en mann jeg elsker. Jeg har valgt å få et barn med han, og vet at han er min klippe her i livet. Han vil ikke vike fra meg uansett!

Vi har vært gjennom flere stormer enn de fleste på den tiden vi har vært sammen. Dukket det opp tvil på veien ble det feid av banen, rett og slett fordi han er den han er. Snill, god, rettferdig, reflektert og en god far for sønnen vår.

I dette tilfellet er det ikke han som er opptatt av økonomien. Det er jeg. Skulle han bli drept i en bilulykke, sitter jeg igjen uten noen ting. Han eks vil neppe la meg sitte i uskiftet bo, det vil si at det lille vi eier, vil måtte deles på de tre barna han har. Så vidt jeg vet står du fortsatt temmelig rettsløs som samboer.

Det er viktig for meg. At jeg i det minste har en bil så jeg får kjørt gutten i barnehage. Planen vår har vært å vente med giftemål til den dagen vi har bedre råd. Det er jeg som ikke har tid til å vente til den dagen. Jeg har behov for sikkerhet _i tilfelle_ noe skjer. Den dagen vi har råd til å be familie og venner, og jeg kan plukke ut den kjolen jeg vil ha, da skal vi ha et "ordentlig" bryllup.

Jeg syns ikke det er så dumme argumenter, jeg. Er du litt mer enig med meg nå?

)

Vi giftet oss også av rent praktiske/juridiske grunner. Ikke sånn å forstå at jeg ikke var glad i ham, men jeg har ikke noen romantisk ide om ekteskap og bryllup, jeg ville heller vært samboer hadde det ikke vært for jussen. Vi gjorde det helt enkelt. Vi hadde med oss forlovere under sermonien (det behøves ikke) og gikk ut og spiste lunsj etterpå, bare vi og forloverne.

Men når mannen din har barn fra før vil du uansett ikke kunne kreve å sitte i uskiftet bo, Særkullsbarna har rett til å få ut sin farsarv uansett. Men du trenger ikke skifte med ditt eget barn, så det vil jo være enklere. Dessuten får du rett til en minstearv som ektefelle. Jeg tror det er på trappene nye regler som gjør at samboere også kan sitte i uskiftet bo, men såvidt jeg vet er det ikke slik ennå.

En livsforsikring som tilgodeser deg vil være med på å sikre deg. Det er bedre enn en vanlig gjeldsforsikring. En gjeldsforsikring vil bare gå inn i boet, så der vil særkullsbarna få en stor del.

[Gjest trebarnsmamman]

Vi tenker iblant på å gifte oss, men vi har ikke hatt råd til å gjøre det skikkelig, så har vi utsatt det...

Men vi burde nok gjøre det. Etter mer enn 10 år og med tre barn, hva hvis noe skjer?

Vi har aldri kommet lengre enn til å bestille papirene (fra tinghuset tror jeg). Men det er flere år siden.

Du må skaffe papirer (fra tinghuset tror jeg). Du må ha forlovere, på papiret, men de trenger ikke å være tilstede. Selve sermonien kan gjøres i lunsjpausen! Men jeg personlig synes minimumsmarkering bør være en liten romantisk middag og barnevakt. Helst ønsker jeg en liten bryllupsreise, om ikke annet bare en weekend. Men der har det hittil stoppet opp for oss. Både økonomi og mangel på barnevakt har vært hindringer.

Men du minnet meg altså på noe. Vi burde gifte oss av sånne kjedelige fornuftige årsaker. (Men vi har gjensidig kollektiv livsforsikring gjennom fagforening altså, bedre enn gjeldsforsikring nå man ikke er gift).

Kanskje jeg nøler litt, fordi jeg kjenner noen som etter mange års samliv giftet seg - for så nesten umiddelbart skille lag...!

Lykke til!

[Gjest mæmi]

Hvorfor gifter du deg med det utgangspunktet. Greit at kjærligheten er der, men selve bryllupsdagen skal da være et minne for livet.

Man gifter seg ikke av de grunner du oppgir. Han du er sammen med virker det som om er mer opptatt av økonomien, og hva som lønner seg, enn av deg. Det blir etter mitt syn galt.

Du skulle fortsatt med å holde sengen ! Maken til stupid innlegg !

[flisa]

Det er i alle fall drita kjedelig å gifte seg på "kontor". det er gjort på under 5 minutter.

[Molly Mandy]

Det er i alle fall drita kjedelig å gifte seg på "kontor". det er gjort på under 5 minutter.

Ja, det blir jo ikke like høytidelig, men jeg legger på en måte bort "den" siden av hele ekteskapsinngåelsen. Det blir kirkebryllup med stor fest den dagen vi får råd til det.

Men jeg har uansett inntrykk av at man kan gjøre litt ut av det, om man ønsker? Skaffe litt fin musikk, pynte med blomster osv.

Vel, jeg får ta det i neste omgang, om det blir noe av. Men ring på fingeren, det skal jeg ha!

)

[flisa]

Ja, det blir jo ikke like høytidelig, men jeg legger på en måte bort "den" siden av hele ekteskapsinngåelsen. Det blir kirkebryllup med stor fest den dagen vi får råd til det.

Men jeg har uansett inntrykk av at man kan gjøre litt ut av det, om man ønsker? Skaffe litt fin musikk, pynte med blomster osv.

Vel, jeg får ta det i neste omgang, om det blir noe av. Men ring på fingeren, det skal jeg ha!

)

da jeg giftet meg, første gang, i lunsjen, så hadde de ikke tent lysene engang - visne blomster i vasen også - - - Vi fikk aldri noe valg om å pynte el. det var å stå ved skranken og så ropte de: "Værsågod neste!"

......nitrist

[Molly Mandy]

da jeg giftet meg, første gang, i lunsjen, så hadde de ikke tent lysene engang - visne blomster i vasen også - - - Vi fikk aldri noe valg om å pynte el. det var å stå ved skranken og så ropte de: "Værsågod neste!"

......nitrist

*ler* "i lunsjen"

[flisa]

*ler* "i lunsjen"

Det er sant også - var på jobben først - men ikke etterpå da - så skulle vi spise på Pizzarelli i Moss, -men det var stengt - så ble jeg skilt også!

[Molly Mandy]

Det er sant også - var på jobben først - men ikke etterpå da - så skulle vi spise på Pizzarelli i Moss, -men det var stengt - så ble jeg skilt også!

Ja det må jo bare gå galt når pizzakneipa er stengt. Skjønner godt at han ble skuffa, jeg....

;o)

[flisa]

Ja det må jo bare gå galt når pizzakneipa er stengt. Skjønner godt at han ble skuffa, jeg....

;o)

HAN?

)"(="¤"=&¤"&&

hehe, det tok 11 år da....