Blir det det samme?

[syttifire]

Hei. Vi er no begynt å vurdere adopsjon. Eg har PCOS.Og det ser ikkje ut som vi får fleire.Vi har ei jente på 7.Ho er biologisk vår. Min mann lurer på om det blir det samme følesesmessig med eit adoptert barn som med eit biologisk født barn. Eg veit med meg sjølv at det ikkje blir problem for meg å adoptere. Men lurer på om nokon har hatt sånne følelser som min mann, og kommet over det? Vil jo ikkje tvinge det gjennom viss han får problem med det.

Mvh

[Gjest Lykke til!]

Vi har ingen biologisk fødte barn, så den følelsen kan jeg ikke uttale meg om. Vi er fantastisk glad i vårt adopterte barn. Grunnen til at jeg fikk lyst til å svare er at mange jeg kjenner inkl. min mann var veldig skeptisk til adopsjonen i starten. Mange spørsmål som var og ville bli ubesvart på en stund. Får følelsen av at dette blir litt det samme. Prøv å kom dere inn i adoptivmiljøet slik at dere treffer flere som dere kan dele opplevelsen av prosessen med. Adopsjon kan på alle måter anbefales. Må bare ønske dere lykke til videre.

[syttifire]

Vi har ingen biologisk fødte barn, så den følelsen kan jeg ikke uttale meg om. Vi er fantastisk glad i vårt adopterte barn. Grunnen til at jeg fikk lyst til å svare er at mange jeg kjenner inkl. min mann var veldig skeptisk til adopsjonen i starten. Mange spørsmål som var og ville bli ubesvart på en stund. Får følelsen av at dette blir litt det samme. Prøv å kom dere inn i adoptivmiljøet slik at dere treffer flere som dere kan dele opplevelsen av prosessen med. Adopsjon kan på alle måter anbefales. Må bare ønske dere lykke til videre.

Ville berre sei tusen takk for svar. vi kjem nok til å adoptere.. så eg blir nok hyppig gjest her..

Mvh

[saltdal]

Vi har ikke egenfødte barn, men har adoptert tvillinger, jenter fra Filippinene.Kjenner godt igjen de tankene, og de tror jeg er helt naturlig. Tenkte mye på dette med følelser, kom jeg til å bli glad i dette barnet, hva om jeg fikk et barn som jeg ikke likte osv. Dette er naturlige tanker i en slik prosess, og har snakket med mange som har samme tankene.

Da vi endelig var klare for adopsjon var disse tanken borte, og jeg kan love dere at dere blir like glade i et adoptert barn,jeg tror IKKE det føles andeledes å få et magebarn. Vi har iallefall fått oppleve det største på jord da vi fikk våre to engler som da var 8 mnd.

[setesdal]

Jaaa det blir samme følelser om det er storebror fra magen Nå 4,5 år eller lillebror fra Colombia snart 9mnd. Vi elsker dem like ubetinget høyt. det er en fantastisk måte å få barn på å adoptere og fantastisk å komme til Colombia. følelsene var så sterke når han ble lagt i armene våre og hvet du hva, følelsene blir bare sterkere og sterkere og brødrene er allerede så knyttet til hverandre. lillebror gliser når storebror koser med han ... og det skjer ofte. go for it.

[kinaputten]

Ville berre sei tusen takk for svar. vi kjem nok til å adoptere.. så eg blir nok hyppig gjest her..

Mvh

Hei på deg!

Vil bare önske deg velkommen på DOL og lykke til videre i prosessen!

Hilsen

[trompet]

Hei på deg!

Vil bare önske deg velkommen på DOL og lykke til videre i prosessen!

Hilsen

Ja helt garantert. Jeg er mamma til fem to adopterte og jeg husker ikke hvem som ble født da jeg hadde det så og så vondt , Nr, en eller fem? Nei de er mine barn alle fem og det er da rart med det da vi kjenner ikke biologiske barn før de blir født og heller ikke adopt. barn før de er våre. Men klompen i magen er lik når de kommer til oss og sier mamman min eller pappan min mens de holder oss rundt bena , Og når de gråter fordi vi bare skal på kino og de blir igjen hos barnevakten f.eks.