Hva er det med folk som bare prater om seg selv?

[Gjest grisenbabe]

Klarer ikke helt å forstå meg på den type mennesker som bare prater om seg selv og skryter av ting de har gjort gjennom livet etc. Fellestrekket for dem jeg kjenner som er slik, er at de ikke har interesse for å høre på andre eller vise interesse for hvordan andre har det. Det er som om de utelukkende ser seg selv.

Kan noen fortelle meg hva dette kan komme av? ER de bare så selvsentrerte eller har de høy/lav selvtillit eller har de bare behov for å hevde seg...?

(skjønner at det er individuelle tilfeller men det kan vel være noen fellestrekk mellom dem)

[Klara Q]

De er selvsentrerte, av forskjellige årsaker.

Trist at noen er sånn - det kan være forferdelig slitsomt å omgås dem.

[nick]

Fellestrekket er at de er kvinner.

[cecily]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Å, si ikke det, du. Har møtt på et par prakteksemplarer av arten i hankjønnsfasong.

[gullfisk]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Det er ikke min erfaring. I min omgangskrets har vi noen menn som f.eks. rundt restaurantbord utelukkende snakker om seg selv og sitt og sine historier og aldri slipper andre til. Hele kvelden, time etter time. Jobben sin, kompisen sin, hobbyene sine, hjemstedet sitt, ting han har lest i avisen/mener /tror/. bla.bla.bla. Disse to avbryter andre hvis noen forsøker å skyte noe inn. Selv tror de de er veldig festlige mens i virkeligheten sukker vi tungt når vi hører han/de skal komme. Festens midtpunkt blir de jo, men det er ikke frivillig for oss andre. Jeg kjenner ingen kvinner som er så ille og så selvopptatte.

Tror nok dette er individuelt, og ikke et kjønnsspørsmål.

[Gjest tuvali]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Det er da veldig mange flere menn som SKRYTER av ting de har gjort gjennom livet? Kvinner også, bevares, men flere menn. Så det er i hvertfall intet fellestrekk. Fellestrekketne må vel være høy selvfølelse og dårlige sosiale antenner? + Liten interesse for andre.

[Gjest Rusle]

De har i hvert fall ikke høy selvtillit.

[Gjest uten signatur]

Det er nok en form for personlighetsforstyrrelse, tneker jeg. Det er en psykiatrisk diagnose, men siden de aldri innser det selv, så søker de selvfølgelig heller aldri behandling. Pers.forst. er jo også veldig vanskelig å behandle. Nettopp fordi mange med den lidelsen mangler selvinnsikt om sin væremåte.

[Gjest tjohooo]

Det er nok en form for personlighetsforstyrrelse, tneker jeg. Det er en psykiatrisk diagnose, men siden de aldri innser det selv, så søker de selvfølgelig heller aldri behandling. Pers.forst. er jo også veldig vanskelig å behandle. Nettopp fordi mange med den lidelsen mangler selvinnsikt om sin væremåte.

Irriterende selvopptatthet trenger ikke være personlighetsforstyrrelse

Noen er også bare vant til at andre er like frempå som en selv, og turer bare på og "glemmer" å spørre andre. Litt manglende antenner også...

[Gjest grisenbabe]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Nei, kjenner faktisk flere menn også.

[Gjest Fjomsen]

Fellestrekket er at de er kvinner.

sa en mann..

[Åsemor]

Jeg hadde ei venninne som hadde som standard-setning: "Du slår ikke MEG!", for så å begynne å fortelle om hennes erfaring som selvsagt var MYE bedre, MYE verre, MYE større eller veldig mye mer dramatisk.

Gosj...

[Gjest mor i juni]

Slike folk irriterer meg voldsomt.

Særlig de som mangler humor i tillegg, skulle likt å vite hva det feiler slike folk, ja...

Hadde besøk av et par her om dagen, hvor den kvinnelige delen ikke er interessert i noe annet enn seg selv og barna deres. De var her for å kikke på babyen vår for første gang, så jeg tenkte de for en gangs skyld kanskje var litt interessert i hvordan det gikk med oss også. Men nei, istedet fikk vi den ene historien etter den andre om deres to barn... Blablablabla.. og gjerne en del historier om søsterens manns fetters brors barn. Herrejemini.

Og humoristiske bemerkninger preller rett av. Mannen hennes er nærmest taus, og det er ikke noe rart, han slipper vel ikke til. Merker at jeg også blir mer og mer stille i deres selskap, man føler ikke for å si noe til et menneske som ikke gidder høre.

Og de var her i 4 timer.... GRRR!! :-)

[Gjest gomle]

Jeg kjenner typen, de er bare greie i små doser. Særlig er det irriterende når man selv har mye å fortelle, og så ser man at de ikke hører et ord, bare venter på at man skal ta en pause så de kan få snakke om seg selv igjen. Men hva det kommer av aner jeg ikke, men de må vel være spesielt selvsentrerte da, siden de ikke har noen interesser for å høre hva andre mener/opplever.

[Gjest gomle]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Nei, det stemmer ikke. Jeg kjenner bare en mann som er sånn, og ingen damer.

[Babette]

Fellestrekket er at de er kvinner.

Ergo kjenner du ingen bergensere?

[Gjest mange grunner]

Det er nok en form for personlighetsforstyrrelse, tneker jeg. Det er en psykiatrisk diagnose, men siden de aldri innser det selv, så søker de selvfølgelig heller aldri behandling. Pers.forst. er jo også veldig vanskelig å behandle. Nettopp fordi mange med den lidelsen mangler selvinnsikt om sin væremåte.

Jeg tenkte også det. Men selvsagt har ikke alle selvsentrerte mennesker en pf. Noen bare er sånn....

Kan tenke meg at om man for eksempel er vokst opp under omsorgen av en syk/alkoholisert (osv) forelder, og har vært neglisjert/overlatt til seg selv - da kan man nok bli selvsentrert.

Snakker om en jeg kjenner godt..

[Babette]

Jeg tror ikke det trenger å ha noe med selvtillit å gjøre. Kanskje de rett og slett kun er interessert i seg og sitt? Jeg kjenner flere som lytter til andre i et par sekunder mens de trekker pusten, for så å dure i vei om seg og sitt, uten å ta hensyn til hva som kan interessere andre.

Mye detaljer og veldig uredigert. "Så sa han, og så sa jeg...". Dette er ofte kvinner. Hvis noen er syk,er de sykere. Har noen vondt, har de vondere.

Men jeg kjenner mange menn som ikke er et hår bedre, bare på en litt annen måte. De har veldig stort og sårt ego. Lytter tilsynelatende til andre, men hører ikke etter. Er veldig nøye med å framheve at de har spilt en sentral rolle i alt som har skjedd av viktige ting på jobben og privat. Eier ikke selvironi.

[Tonette]

Folk snakker om det de er opptatt av. Sånn er det bare.

Noen snakker bare om hundene sine. Noen om fotball, noen om ungene sine o.s.v

[Gjest farkjkjerringa]

Slike folk irriterer meg voldsomt.

Særlig de som mangler humor i tillegg, skulle likt å vite hva det feiler slike folk, ja...

Hadde besøk av et par her om dagen, hvor den kvinnelige delen ikke er interessert i noe annet enn seg selv og barna deres. De var her for å kikke på babyen vår for første gang, så jeg tenkte de for en gangs skyld kanskje var litt interessert i hvordan det gikk med oss også. Men nei, istedet fikk vi den ene historien etter den andre om deres to barn... Blablablabla.. og gjerne en del historier om søsterens manns fetters brors barn. Herrejemini.

Og humoristiske bemerkninger preller rett av. Mannen hennes er nærmest taus, og det er ikke noe rart, han slipper vel ikke til. Merker at jeg også blir mer og mer stille i deres selskap, man føler ikke for å si noe til et menneske som ikke gidder høre.

Og de var her i 4 timer.... GRRR!! :-)

Ikke for å være frekk, men hvorfor har dere kontakt med dem da?