Ekteskapelig problem

[Gjest Invadert og frustrert mamma]

Jeg er så sint og frustert!!!

Idag morges sto min mann opp først, som vanlig, og oppdaget at han manglet kontanter til et innkjøp som skulle gjøres i løpet av dagen. Han fant min håndveske og tok et par hundrelapper fra min lommebok.

(Alternativet hans hadde vært å ta ut penger på kort.)

Jeg føler meg invadert !!

Min håndveske rommer noe av mitt privatliv, noe jeg har svært lite av for tiden (som mamma)!

Hvordan skal jeg få ham til å forstå at JEG ikke kan ha et slik ekteskap? Er det noen som forstår meg der ute?

Hilsen

[jaac]

Nei, jeg forstår deg ikke. Min mann og jeg har ikke dine og mine penger. Jeg tar hos ham ved behov og omvendt. Har du så mye hemmelig i veska, da?

[Gjest ChiengMai]

Nei, jeg skjønner ikke problemet. Om mannen min har bruk for kontanter syns jeg det er helt i orden at han henter noen i lommeboka mi når han selv er ikke har noen. Hos oss er det også selvsagt å spørre først hvis man kan, ellers sier vi ifra i etterkant. Dette har aldri vært noe problem.

Hadde han derimot rota rundt i sekken min (bruker ikke veske) bare for å kikke hadde jeg nok stussa litt selv om jeg ikke har noe der som ikke tåler dagens lys.

[didi]

Nei, jeg må si at jeg forstår deg ikke hele. Jeg og mannen min gjøre often sant, vi har ikke ditt penge og mitt penge og vi har ikke noen behov for at noen skal være helt privat for seg selv.

[amber sun]

Eh, mener du dette alvorlig? At du vurderer ekteskapet fordi mannen din tok et par hundrelapper fra din veske?

"Jeg føler meg invadert !! Min håndveske rommer noe av mitt privatliv, noe jeg har svært lite av for tiden (som mamma)!"

-Men snoket han i det, da? Var det ikke bare lommeboken og noen penger han fant, da?

"Hvordan skal jeg få ham til å forstå at JEG ikke kan ha et slik ekteskap?"

-Er dette en alvorlig trussel for ekteskapet??

Isåfall er det ikke rart det er problemer i parforhold.

Jeg mener du overreagerer noe voldsomt.

Det er da ikke som å åpne andres brev eller lese dagbøker!

[trk1365380645]

Må bare si at jeg skjønner deg, selv om det for min del ikke er vesken det er snakk om. Men alle har ulike grenser, og hvis du forklarer at du trenger litt rom som er bare ditt, burde han respektere det. Eller du kan legge kontanter på bordet i tilfelle, så slipper han å gå i vesken?!

[Gjest tanta turi]

Nei, jeg forstår deg ikke. Min mann og jeg har ikke dine og mine penger. Jeg tar hos ham ved behov og omvendt. Har du så mye hemmelig i veska, da?

Finnes det virkelig slike egoister nå i 2004?

Finnes det virkelig personer med barn som føler at det er å bli invadert av sin egen ektefelle?

STAKKARS BARN::::STAKKEARS EKTEFELLE

[stromme]

ehhh...er det noe annet som plager deg? Dette høres helt tullete ut for min del.

[Gjest Cebuline]

Sorry... JEG skjønner deg overhodet ikke!!

[BMS!]

*LOL*

Jeg ble heller misunnelig jeg, da du startet med "I dag sto mannnen min først opp, som vanlig"

Nei, privatliv er det lite av, men vi prøver begge og ha vårt eget.(F.eks. hva er det med menn og toalettbesøk, sikker på at di sitter der og leser autofil i timesvis, bare for og få litt fred og ro)((Tja, jeg er muligens ikke noe bedre når jeg ligger på terassen og brunes, mens gullungen sover formiddagslur)) Men det gjelder ikke økonomi. Men jeg ser helst at mine vesker er mitt, men om han henter nøkler/kort/penger spiller det ingne rolle, men han behøver ikke lese i filofakense min..... Men det kunne nok ikke falt han inn heller;-D

[Gjest en annen småbarnsmor]

Det kan se ut som du har møtt lite forståelse i innleggene nedenfor her. Jeg vil gjerne prøve om jeg kan forstå din situasjon.

Det jeg lurer på, er om den episoden på en måte ble et symbol på et større problem, en slags "siste strå på lasset".

Det høres ut som du er veldig sliten som småbarnsmor og føler generelt at du får lite privat rom. Det er jo naturlig og veldig forståelig. Da kan sånne "små" ting få en enda større dimensjon enn det ville fått ellers. De blir sånne stadige påminnelser om at du er desperat etter litt rom/privatliv for deg selv.

Forresten er vi jo ulike når det gjelder hvor mye privatliv vi trenger også, da. Og du er kanskje en som trenger det mer enn mange. Det er også ulikt hvor privat en opplever at ens håndveske er, jeg ville nok også synes det var over grensen (selv om det sikkert bare var ubetenktsomt av ham), selv om jeg ikke ville reagert fullt så sterkt som du.

Var det mulig at du kunne snakke med mannen din om ditt oppdemmede behov for privatliv, på mer generell basis. Se om han og du sammen kan "rydde litt privat rom" for deg. Kanskje at du får en frikveld iblant, kanskje en fast time nå og da hvor han skal ta barna og du kan gjøre andre ting.

Hvis du får fylt litt ditt behov for alenetid, vil det antakelig ta av litt av presset du føler, og som gjør at enhver invadering blir veldig smertefull.

[ahg]

Jeg slutter meg til det 'en annen småbarnsmor' skriver. Det høres ut som du sårt trenger litt mer alenetid / privat rom.

Ellers har jeg ikke noe problem med å forstå at du vil ha håndveska og lommeboka di for deg selv. Vi har alle våre personlige grenser og vår personlige private sfære. Jeg foreslår som tillegg at du sier klart ifra til mannen din at han ikke skal gå i veska eller lommeboka di uten å ha klarert det med deg først. Det mener jeg du er i din fulle rett til, og det synes jeg han bør respektere.

[Gjest Ja til åpenhet på alle felt]

Jeg slutter meg til det 'en annen småbarnsmor' skriver. Det høres ut som du sårt trenger litt mer alenetid / privat rom.

Ellers har jeg ikke noe problem med å forstå at du vil ha håndveska og lommeboka di for deg selv. Vi har alle våre personlige grenser og vår personlige private sfære. Jeg foreslår som tillegg at du sier klart ifra til mannen din at han ikke skal gå i veska eller lommeboka di uten å ha klarert det med deg først. Det mener jeg du er i din fulle rett til, og det synes jeg han bør respektere.

Om min mann gav meg slike grenser ville jeg blitt veldig mistenkelig... Hva har han å skjule?

Ja, det er greit å ha litt tid for seg selv, men å lage oppstyr pga dette som "innvadert og frustrert mamma" skriver om her er bagateller og skikkelig dustete å bry seg om. Det er vel i bunn og grunn noe dypere som ligger til grunnn for irritasjonen!??

[dolianer]

Om min mann gav meg slike grenser ville jeg blitt veldig mistenkelig... Hva har han å skjule?

Ja, det er greit å ha litt tid for seg selv, men å lage oppstyr pga dette som "innvadert og frustrert mamma" skriver om her er bagateller og skikkelig dustete å bry seg om. Det er vel i bunn og grunn noe dypere som ligger til grunnn for irritasjonen!??

Da er altså du veldig forskjellig fra hun som startet dette innlegget. (Folk - både kvinner og menn - er da også veldig ulike når det gjelder behov for grenser og privatliv).

Så da kan du vel bare respektere at du og hun er forskjellige? Maken til intoleranse!

[Lurveline]

Jeg hadde absolutt ikke reagert om mannen min hadde vært i min lommebok for å finne penger.Jeg har ingen ting å skjule for ham.

Synes ikke det skal være sånn i et ekteskap heller.Man skal ikke skjule noe for den andre.

[Lurveline]

Da er altså du veldig forskjellig fra hun som startet dette innlegget. (Folk - både kvinner og menn - er da også veldig ulike når det gjelder behov for grenser og privatliv).

Så da kan du vel bare respektere at du og hun er forskjellige? Maken til intoleranse!

"Så da kan du vel bare respektere at du og hun er forskjellige? Maken til intoleranse!"

Hva mener du med dette da?

Kan man ikke svare om man er i mot det hun skriver?

[ahg]

Jeg hadde absolutt ikke reagert om mannen min hadde vært i min lommebok for å finne penger.Jeg har ingen ting å skjule for ham.

Synes ikke det skal være sånn i et ekteskap heller.Man skal ikke skjule noe for den andre.

Å sette en grense behøver ikke å bety at man har noe å skjule. En grense er en markering av hva man opplever som sin private sfære. Man ønsker å ha styringen over denne selv, og det er et helt naturlig behov. (Selvfølgelig er det noen som setter bestemte grenser nettopp fordi de har noe å skjule, men det er en annen sak.)

Jeg tror at vi alle har våre områder som vi oppfatter som private. Siden mennesker er forskjellige, varierer også disse områdene fra person til person. Jeg synes vi skal respektere dette, og ikke sette oss til doms over hva som er 'godtatte' private grenser/sfærer for andre.

[Lurveline]

Å sette en grense behøver ikke å bety at man har noe å skjule. En grense er en markering av hva man opplever som sin private sfære. Man ønsker å ha styringen over denne selv, og det er et helt naturlig behov. (Selvfølgelig er det noen som setter bestemte grenser nettopp fordi de har noe å skjule, men det er en annen sak.)

Jeg tror at vi alle har våre områder som vi oppfatter som private. Siden mennesker er forskjellige, varierer også disse områdene fra person til person. Jeg synes vi skal respektere dette, og ikke sette oss til doms over hva som er 'godtatte' private grenser/sfærer for andre.

"...og ikke sette oss til doms over hva som er 'godtatte' private grenser/sfærer for andre."

Skriver bare om meg selv.

Har absolutt ikke satt meg til doms overfor noen som helst!

Det får da være måte på!

[ahg]

"...og ikke sette oss til doms over hva som er 'godtatte' private grenser/sfærer for andre."

Skriver bare om meg selv.

Har absolutt ikke satt meg til doms overfor noen som helst!

Det får da være måte på!

Fint. Det var bare måten du formulerte deg på som hørtes så absolutt ut.

[Lurveline]

Fint. Det var bare måten du formulerte deg på som hørtes så absolutt ut.

Selvfølgelig er det absolutt.

Jeg skriver jo om hvordan jeg hadde tatt det.Skriver ikke om hvordan hun skulle reagert.

Tror nok det var du som leste innlegget mitt feil.