Sukker-barn

[cornish]

Har brukt mye tid på å lese om de forskjellige meninger og oppfatninger om barneoppdragelse

Selv har jeg fire barn i alderen 4, 5, 10 og 12. De to eldste er fra et tidligere ekteskap, jeg er 32 år.

Dette med å "gi i ræven", knipe og smekke, som "liksom" er godkjente understrekninger synes jeg lite om, jeg strever med min eks-mann for der ute driver de den type barneoppdregelse noe som igjen medførte at eldstemann nekter å reise ut dit lengre, men dette er en alt for lang historie, hehe. Det jeg ville ta opp var sukker.

Skjønner det er en del hyper-barn her, hihi. De fire første skloeårene til min eldste var det bare rot, hun er en kløpper på skolen og kjapp og etterpå kjedet hun seg og begynte å plage de andre barna, grein lett hjemme og fikk raseriannfall.

Skulle jeg da "gitt i ræven" for å få henne til å forstå, nei det syntes jeg faktisk ikke!!!! Det jeg gjorde var at jeg så et programm på dansk tv om sukker og problembarn, det var jo verdt et forsøk......

I et år nå har hun vært "avholdende" fra sukker, fra ALLE matvarer, og det krever jo litt fantasi skal jeg love deg. Men det finnes faktisk mye sukkerfritt. Til og med ketchup.

Resultat? En fantastisk harmonisk jente.

Det skal sies at det har skjedd ulykker hvor hun har fått i seg sukker, eller hun har tjuvspist. (en liten skapspiser he-he) Med det resultatet at jeg kan se det på henne, ikke kan hun sitte i ro, hun får hodepine, griner og er hyper, andre som har erfaringer med dette???