Folk som dumper kjæledyr - psykiatriske pasienter?

[pirko]

Siden omfanget av av dumping av kjæledyr er så stort, så kan det jo ikke bare være psykiatriske pasienter heller. Hadde jeg sett noen som hadde gjort dette, hadde banket de opp helseløse. Ser disse folkene på kjæledyr som en ting?, som man bare kaster fra seg så fort man skal på ferie?. Man skaffer da vel ikke kjæledyr hvis hvis man ikke har noen til å ta seg av dem på sommeren, og hvis man ikke skaffer noen til å ta seg av dem så blir man jo heller hjemme med dyrene.

Det skumle er jo at det ser ut til å være aksept for dette. For man fortsetter da vel ikke å være venn med en som gjør sånt noe?. I så fall hadde personene som gjør den slags, sittet igjen uten venner, og da tror jeg heller ikke disse folkene ville gjort den slags.

Personlig er jeg for halshugging av sånne folk.(å gjøre slik mot hjelpeløse vesener/dyr fortjener ikke bedre)

[Jeg er en annen]

Dette er et kjempeproblem. Jeg tror ikke psykiatriske pasienter gjør dette oftere enn andre, kanskje snarere tvert imot.

Problemet er at vi har et alt for dårlig lovverk på dette området, der dyr faktisk sidestilles med ting. Det som trengs er en innstramning i lovverket, samt en hard oppfølging av det.

[Gjest Glad i dyr men vil ikke ha dyr selv.]

Til en viss grad enig.

Det er nok desverre slik at mange av de som har husdyr ikke har tenkt gjenonm hvilket ansvar det er og en del av de aldri burde hatt dyr.

Men det blir jo ikke bedre om man halshugger da. Da er jo du som bøddel like ille....

Jeg synes egentlig at alle dyr burde koste å ha. Det bør ikke være gratis å skaffe seg katt f.eks. Det er mange som skaffer seg katt fordi det er gratis og ikke så nøye med. I vinter hadde vi en katt på terrassen som skrapa nesten hull i døra vår, fordi den ville inn og var sulten. Kan man ikke ta seg av dyr, så burde man ha selvinnsikt nok til å se at man ikke skaffer det.

[mil1365380270]

Er ikke akkurat for halshugging, men venner - nei!

De sier vel ikke at det ble dumpet. At den stakk av, de ble allergiske, dyret var helt umulig, eller en annen unnskyldning.

[Grip]

Det er uforståelig at folk gjør slikt, men mange er dessverre av en slik støpning.

Som en annen skriver, bør det skje en innskjerping av lovverket i slike saker.

Det er en enkel sak å bli kvitt dyr på en anstendig måte, enten ved å ta livet av dem selv eller å levere dem inn til dyrlegen. Det siste er billig og greit.

Det er altså ingen unnskyldning for å benytte perverterte avlivningsmetoder.

[pirko]

Dette er et kjempeproblem. Jeg tror ikke psykiatriske pasienter gjør dette oftere enn andre, kanskje snarere tvert imot.

Problemet er at vi har et alt for dårlig lovverk på dette området, der dyr faktisk sidestilles med ting. Det som trengs er en innstramning i lovverket, samt en hard oppfølging av det.

Det med halshugging var jo bare en måte å si hvor irritert jeg er på det..er ikke for halshugging nei

[Zarine]

Eg trur at det i mange tilfelle er slik at dei rett og slett manglar kunnskap. - Om kva det innebærer å ha dyr, det er no ein ting, men også om kva dyret klarer sjølv. Til dømes kattar. Mange trur jo at det er "greit" å berre sleppe ein katt / etterlate den, for "dei er jo skapt for å klare seg i naturen likevel". Og satsar på at alt går så inderleg vel, at han kan finne mat, forsvare seg osv. Dei tenker ikkje på at ein katt som er van til å leve i ein familie og bli stelt med, ikkje er ein vill katt. (Sjølv om dei jo blir det ganske fort om dei overlever; ofte sjuke, sky og skadde.) Og å etterlate kattungar... Huff nei, det er mykje ansvarsløyse ute og går, dessverre.

I dei fleste tilfelle er det vel ikkje snakk om psykiatri, men manglande modenhet og ansvar for andre levande vesen. Det er ikkje alle som passar til å ha dyr, og det ser vi dessverre altfor mange bevis på. Det kunne ikkje ramle *meg* inn å skaffe meg katt eller hund, men eg er no så heldig at eg veit frå før at eg ikkje har interesse eller tålmod for det. Sånn er det ikkje for alle, dessverre.

[Soria]

At psykiatriske pasienter er verre enn andre nekter jeg å tro. Jeg har selv vært temmelig syk og da jeg måtte være hjemmefra over tid så ble den katten jeg hadde da avlivet fordi den opprinnelig var en halvvill katt som var for nervøs til å passes av andre. Den ble avlivet hos veterinær. Så lenge jeg var hjemme kom dyrene mine først. Uansett hvor dårlig jeg var så tok jeg meg alltid av dyrene. Og sånn er det med de fleste psykiatriske pasienter jeg kjenner. Av de jeg vet om som ikke klarer å ta seg av dyr skikkelig har en valgt å avlive katta hos veterinær, en er alkoholiker og ei er frisk. De dyrene som har det verst er de to hundene hun som er frisk har.

Jeg har selv både katt og hund nå, og de tas godt vare på. Jeg vet også at jeg har pass til dem om jeg må bort en periode.

Jeg kjenner ikke noen som har dumpet dyr, men jeg vet om friske som har avlivet dyr på grusomme måter. Jeg vet ikke om noen psykiatriske pasienter som har gjort det samme.

[Gjest Rusle]

Det er tragisk når man hører om slike avstumpete folk.

[frosken]

Hva har dyremishandling med psykiatriske pasienter å gjøre?

[Prozak]

Pass deg nå. Nå får du snart en tirade om hvor uintelligent du er som bryr deg om sånnt så lenge gatebarna i Rio sulter og dør.

"........................."

[Lucretia]

I går hørte jeg en historie fra ei venninne med katt. Hun hadde nettopp fått en sønn, og var full av hormoner (venninna mi altså, ikke katten). Katten var bare i veien syntes hun, og hun ville bli kvitt den. En kamerat av henne kjente en som "tar seg av katter på en human måte", og hun ba ham kjøre katten til ham. To måneder senere dukket katten opp utenfor huset hennes, radmager. Det viste seg at han hadde dumpet katten noen mil unna. Hun sa hun mistet all respekt for ham da. Men nå er hun glad for å ha katten tilbake, og tar seg av den.

Jeg ble dårlig av å høre historien. Dyre-elsker som jeg er. Skulle tatt vare på den selv, hadde jeg ikke vært allergisk..

[soleil]

Jeg liker ikke koblingen dyremishandler = psykiatrisk tilfelle.

Men..

Klart psykopater vil ofte i barndommen ha hatt en bakgrunn hvor de finner glede i å plage dyr.

Og det har vært tilfeller på gårdsbruk der bonden har vært så deprimert at han har vanskjøttet dyrene grovt.

Men, det fins helt klart mange dyreplagere blant såkalte "friske".

Tror det største problemet er umodne folk som ikke vet hva det vil si å ta seg av dyr. De syns kanskje dyret er søtt og interessant en liten stund og så blir det bare mas og arbeid med det. Gleden forsvinner med å ha dyr. Så skal de på ferie og da dumpes dyret..

Omsorgen for dyret er bare midlertidig.. Tror folk som gjør slikt har problemer med å ta ansvar og omsorg for andre enn seg selv.

Lurer litt på hvordan mennesker med den type mentalitet kan ta seg av barn, det hender jo unger er i veien og er plagsomme de også. Kjipe å ha med seg på ferie er de og..

De som setter ut tamme dyr i naturen eller kaster dem i søpla tenker kanskje ikke på muligheten for omplassering, dyrepass eller avliving hos dyrlege. Kan hende de tenker på det, men at de ser på det som for tungvint, for dyrt eller at de rett og slett gir F. Skremmende!

Dyrevernloven sier helt klart at det er ulovlig og straffbart å mishandle eller vanskjøtte dyr man har.

http://www.lovdata.no/all/tl-19741220-073-001.html

Straffene er dessverre lave.

http://www.lovdata.no/all/tl-19741220-073-009.html