Når.....

[Pietra]

.... forteller dere om adopsjonsvalget til familie og venner? Vi har valgt å holde kortene tett til brystet. (bortsett fra en liten lekkasje til utvalgte venner, som vi vet holder munn). Regner med at vi venter med å fortelle til vi er godkjente, da er det jo reellt at vi skal bli foreldre.

.....Når melder dere dere på adopsjonsforberedende kurs? ser at de anbefaler å melde oss på så snart vi er i systemet. Men hva om man ikke blir godkjent??? Regner med at vi venter til godkjenninga er i boks fra BV. Hva gjør dere?

>God sommer til dere alle fra

[AAA]

Det lakk ut sånn litt etter litt. ) Helt offisielt ble det ikke før vi var godkjente i SUAK (eller hadde det skiftet navn til BUFA da? Husker ikke..)

Det var helt greitt, kunne ikke gjort det annerledes, da jeg var ute av stand til å holde kjeft om noe så gledelig. ) Men... Det ble litt lenge å si "nei vi har ikke hørt noe enda" på slutten, når det dro ut før tildeling kom, det ble det.

MVH

[yogi]

Vi sa det før vi startet prosessen vi. Som AAA var jeg også ute av stand til å la være å prate om noe så kjekt. Nå er vi inne i siste ventefase, og ja, det blir mange spørsmål om vi har hørt noe om tildeling osv. Nå har jeg gått gravid en gang og kan derfor sammenlikne akkurat det med de siste ukene før jeg fikk vesla. Det er helt likt. )

Fortell det når dere vil dere.

Hilsen

[yogi]

Det lakk ut sånn litt etter litt. ) Helt offisielt ble det ikke før vi var godkjente i SUAK (eller hadde det skiftet navn til BUFA da? Husker ikke..)

Det var helt greitt, kunne ikke gjort det annerledes, da jeg var ute av stand til å holde kjeft om noe så gledelig. ) Men... Det ble litt lenge å si "nei vi har ikke hørt noe enda" på slutten, når det dro ut før tildeling kom, det ble det.

MVH

Så du har ikke tatt ferie ennå du heller og sitter og "vaser bort tia" med å surfe på nettet...... Arbeidslysten har helt forsvunnet. Heldigvis er det ferie fra helga av. Lurer bare på hvordan jeg skal kunne følge med på alle rykter om tildeling uten nettilgang. )

Hilsen

[AAA]

Så du har ikke tatt ferie ennå du heller og sitter og "vaser bort tia" med å surfe på nettet...... Arbeidslysten har helt forsvunnet. Heldigvis er det ferie fra helga av. Lurer bare på hvordan jeg skal kunne følge med på alle rykter om tildeling uten nettilgang. )

Hilsen

Ja her sitter jeg på jobb og skal ikke ha ferie før om 3 uker. :-\

Og det er visst en lov som sier at jo mindre det er å gjøre, jo mindre får en gjort av sånn "pottel" som bare ligger der og roper på meg og ber om å bli gjort. )

Og ferie uten netttilgang er hardt ja. Det som er smart, er å alliere seg med noen som har tilgang og be dem sende viktig nytt pr SMS. Det fungerer! Derfor følger jeg nå med på det som måtte komme av Colombia-nytt, tildelinger, distrikter osv og SMS-er til Snø som er på hyttetur uten DOL. Veldig greitt! )

Ellers var det jo deilig med sommer i går. Prinsessen hadde shorts på seg for første gang i år. Hun gikk og kikket på knærne sine hele dagen. Hehe..

Fortsatt god sommer!

MVH

[yogi]

Ja her sitter jeg på jobb og skal ikke ha ferie før om 3 uker. :-\

Og det er visst en lov som sier at jo mindre det er å gjøre, jo mindre får en gjort av sånn "pottel" som bare ligger der og roper på meg og ber om å bli gjort. )

Og ferie uten netttilgang er hardt ja. Det som er smart, er å alliere seg med noen som har tilgang og be dem sende viktig nytt pr SMS. Det fungerer! Derfor følger jeg nå med på det som måtte komme av Colombia-nytt, tildelinger, distrikter osv og SMS-er til Snø som er på hyttetur uten DOL. Veldig greitt! )

Ellers var det jo deilig med sommer i går. Prinsessen hadde shorts på seg for første gang i år. Hun gikk og kikket på knærne sine hele dagen. Hehe..

Fortsatt god sommer!

MVH

Den loven gjelder her på min arbeidsplass også. )

Nå regner jeg ikke med at det skjer noe for vår del før i august/september, men du vet, man får jo nesten abstinens uten tilgang noen dager. Vi skal heldigvis hjemom i ferien "mellom slagene", så jeg skal nok greie å følge med litt.

Fortsatt god sommer til deg også, og ja, la oss nyte det fine været mens vi har det. )

Hilsen

[Gjest nsa]

Vi fortalte om første adopsjon den dagen adopsjonssøknaden gikk i posten til Verdens Barn.

Så ingen grunn til å holde en gledelig nyhet hemmelig ))

Adopsjonsforberedende kurs meldte vi oss på med en gang, og det ble gjennomført før vi var godkjente (ventet 7 mnd på godkenning i 2000).

[Kathinka]

Vi vil vente til vi er godkjente, vi har fortalt det itl noen få, men "offentlig" vil vi det skal bli først etter vi er godkjente.

Bå har jeg vært av de som greier holde meg godt opp mot 12 uker i et vanlig svangerskap også da, så kanskje jeg ikke har en så sterk trang til å fortelle det som mange har. Føler det helt fint med at bare jeg og mannen min vet.

Men nå skriver jeg jo litt på nett også da, og da kan jo noen jeg kjenner få nyss i det slik. Men om det skulle komme ut "offentlig" før godkjenningen så er det ingen krise.

Synes faktsik det er mye samme følelsen som de 12 første ukene av svangerskapet, der man ikke har passert den kritiske fasen(som jo her blir godkjenningen) og etter det kan man fortelle hele verden for er sjansen stor for at det vil gå bra!

Bare at det i adopsjon ikke er 12 uker, men mange mnd'er...

[bergitte]

Vi fortalte det tidlig (da søknaden gikk i posten) til noen få utvalgte venner. Så fortalte vi det gradvis til flere, venner og familie fikk alle vite om det da vi var blitt godkjente. Men helt offisielt var det likevel ikke før tildelingen kom.

Av og til syntes jeg det var nokså masete med spørmål om vi hadde hørt noe osv, og var glad vi ikke hadde fortalt det før iallfall.

Og jeg syntes i grunnen at det var fint å ha en søt liten hemmelighet som ikke alle visste om!

På jobb (ganske stor arbeidsplass med mange jeg ikke har noe personlig forhold til) hadde jeg bare fortalt det til noen få utvalgte, så det var ganske mange som ble overrasket da jeg plutselig skulle ha permisjon! (ledelsen var dog informert).

Vi ventet med adopsjonsforberedende kurs til vi var godkjente. Da vi gikk på kurset var det ca. 6 mnd til vi fikk tildeling.

[Kathinka]

Vi vil vente til vi er godkjente, vi har fortalt det itl noen få, men "offentlig" vil vi det skal bli først etter vi er godkjente.

Bå har jeg vært av de som greier holde meg godt opp mot 12 uker i et vanlig svangerskap også da, så kanskje jeg ikke har en så sterk trang til å fortelle det som mange har. Føler det helt fint med at bare jeg og mannen min vet.

Men nå skriver jeg jo litt på nett også da, og da kan jo noen jeg kjenner få nyss i det slik. Men om det skulle komme ut "offentlig" før godkjenningen så er det ingen krise.

Synes faktsik det er mye samme følelsen som de 12 første ukene av svangerskapet, der man ikke har passert den kritiske fasen(som jo her blir godkjenningen) og etter det kan man fortelle hele verden for er sjansen stor for at det vil gå bra!

Bare at det i adopsjon ikke er 12 uker, men mange mnd'er...

Det vi har begynt med er å fortelle alle rundt oss at vi gjerne vil ha et barn til. Så det er omtrent alle inneforstått med, de vet bare ikke at det barnet ikke vil komme fra magen.

[fruundrene]

heisann.

Kjenner meg igjen i det du sier, om å vente med å fortelle til vi var godkjente. Det var nettopp det vi gjorde. For oss var det da godt å "få hull på ballongen", det var godt å kunne fortelle det, det er jo en belasting å skulle holde det hemmelig også. I ettertid har jeg angret litt på at vi fortalte det så tidlig. Grunnene er at det nå er et år siden vi var godkjent, og fremdeles sitter vi her uten barn, selv om det sikkert nærmer seg nå da. Folk rundt er så hyggelig og omtenksom, men nå begynner det å bli en påkjenning at de som ikke kjnner til systemet adopsjon spør hver gang vi treffes om det er noe nytt. Vi kommer nok til å vente litt lenger med å fortelle det neste gang. Men da er det jo heller ikke noe nytt at vi skal adoptere, så da blir ikke det det helt store sjokket.

Vi fortalte det til familien før vi ble godkjent, de trenger ofte litt tid på å bli vant til tanken, det kan være godt at de er fortrolig med tanken før alle andre rundt vet det.

Meld dere på kurs om dere vil gå så snart som mulig, det er lange køer enkelte steder, og de passer vanligvis inn når det passer for dere å gå. Kan anbefale kurset spesielt med tanke på at dere blir kjent med andre i samme situasjon i nærheten.

Lykke, lykke til.

[ahg]

Vi fortalte det til nærmeste familie straks vi hadde bestemt oss for å adoptere. Fortalte det til venner og kolleger etter hvert som vi syntes det falt naturlig - såvidt jeg husker en god stund før vi ble godkjent av SAK (som det hette den gangen).

Jeg gledet meg over all den hyggelige oppmerksomheten vi fikk. Alle var veldig støttende og positive, og familien gledet seg veldig og var like spente og utålmodige som oss.

Kan ikke huske jeg ble lei av at folk spurte hvordan det gikk, selv om prosessen dro ut ca et halvt år på 'overtid'. For meg var det bare godt å kunne sette ord på de tankene og følelsene jeg hadde, også frustrasjonen over den forlengede ventetiden.

Vi er nok ganske forskjellige når det gjelder slikt. Si det når det føles riktig for dere, dvs når dere er klar for de eventuelle spørsmålene og kommentarene som kan komme på godt og vondt.

[cacatina]

Hei Pietra!

Vi har fortalt det til "våre" med en gang. Vi synes det er viktig at de får være med oss på hele prosessen. Alle gleder og sorger. Om noe skulle skjære seg, når vi blir frustrerte når ting tar tid osv - da er det godt å ha noen gode "luftekanaler".

Har starta opp på jobb igjen etter ferien i dag, og vi starta opp med de praktiske skjema-tingene i løpet av ferien. Ville fortelle om adopsjonen til noen av medarbeiderne mine i dag, men fikk liksom ikke helt til å si det... Vet ikke hvorfor, men det er en sånn ambivalent greie: Jeg trenger å fortelle det fordi adopsjonen allerede har blitt en så viktig del av meg - det tar veldig stor plass av min hjerne & hjerte-kapasistet om dagen kjenner jeg... Hvis jeg "detter ut" og dagdrømmer ønsker jeg at de skal vite. Og så kan det jo kanskje bli litt fravær utover, ifm samtaler med barnevernet osv. Sånn sett er det også greit at medarbeiderne vet...

Samtidig da, så må jeg innrømme at jeg har tenkt at kanskje burde jeg vente til det er litt mer sikkert... men, nei... Jeg både trenger og ønsker å fortelle det!

Og så er det jo en kjempenyhet! Vi skal jo få et barn - forhåpentligvis!

[Gjest litchi]

Vi fortalte det til nære venner og familie samtidig med at vi sendte søknaden til barnevernet.

Nå er vi godkjent, og har ikke tenkt å fortelle det til arbeidsgiver og kolleger før tre mnd. før forventet tildeling.

Begge deler føltes/føles riktig for oss.

[Melissa]

Vi fortalte det til familie og venner ett par år før vi startet prosessen faktisk :-)).

Andre fikk vite det etterhvert som det passet inn, men tror de fleste bekjente viste noe rundt ett år før tildeling. For vår del var det bare koselig om folk viste, sånn at de kunne spørre om det var noe de lurte på, og ikke minst venne seg til tanken.

Kurset gikk vi samme høsten vi holdt på med rapporten hos barnevernet, men de aller fleste vi gikk på kurs med var allerede godkjent.

Lykke til videre!!

Klem fra

[trk1365380645]

Alle er vel forskjellige i forhold til åpenhet, om de liker hemmeligheter og hvordan man takler "mas" om hvordan det går fra venner og bekjente, så det må alle finne ut av selv. Vi var 99,9% sikre på at vi kom til å bli godkjente av BUFA, fortalte det dermed til de nærmeste før søknad til barnevernet var sendt. Resten tok vi når det passet eller noen spurte. Det deilige med det, var å ha et svar når folk kom med hint til om det ikke var på tide at vi fikk barn nå. Mange fikk et litt fårete uttrykk når de skjønte at de egentlig spurte totalt upassende spørsmål og måtte forholde seg til "ufrivillig barnløshet" i tillegg til at de ikke hadde tenkt på adopsjon. Skjønner fremdeles ikke at voksne folk ikke tenker lenger! Vi pleide å si noe om hvor mye vi koste oss med å prøve, det gjør også folk litt flaue og de ser at spørsmålet er utrolig personlig!

Men nok om det: Dere må vel finne ut hva som passer dere, men et viktig moment er at andre kan trenge tid til å venne seg til tanken!

[kinaputten]

Hei!

Vi önsket også å vente med å fortelle vår store nyhet til vi var godkjente, men det var ikke BV enig i. Vi kunne gjerne vente, men da ville de skrive i rapporten at vi ikke var villig til å fortelle det til våre foreldre. De regnet da med at vi ikke ville bli godkjent, for det tok seg veldig dårlig ut at vi ikke ville dele dette med foreldre og venner ennå. Så da gjör man jo det som er best for söknaden. Vi fortalte det og nå er det et evig mas... Bestemödrene på begge sider spör daglig om vi har hört noe og strikketöyet ligger på bordet. Akkurat det vi ville unngå altfor tidlig i prosessen! Men, men, alle hjerter gleder seg jo, så da får vi heller stå ut med det!

Syns imidlertid at dette er et valg hver enkelt bör kunne få ta. Det bör ikke ha noen innflytelse på en eventuell godkjenning. Syns nå jeg da...

Hilsen

[Pietra]

Hei!

Vi önsket også å vente med å fortelle vår store nyhet til vi var godkjente, men det var ikke BV enig i. Vi kunne gjerne vente, men da ville de skrive i rapporten at vi ikke var villig til å fortelle det til våre foreldre. De regnet da med at vi ikke ville bli godkjent, for det tok seg veldig dårlig ut at vi ikke ville dele dette med foreldre og venner ennå. Så da gjör man jo det som er best for söknaden. Vi fortalte det og nå er det et evig mas... Bestemödrene på begge sider spör daglig om vi har hört noe og strikketöyet ligger på bordet. Akkurat det vi ville unngå altfor tidlig i prosessen! Men, men, alle hjerter gleder seg jo, så da får vi heller stå ut med det!

Syns imidlertid at dette er et valg hver enkelt bör kunne få ta. Det bör ikke ha noen innflytelse på en eventuell godkjenning. Syns nå jeg da...

Hilsen

Nå ble jeg skikkelig provosert på deres vegne. Her syns jeg barnevernet er på tynn is. Hver enkelt må vel få bestemme når man vil dele den gode nyheten med de rundt. Det er vel ikke slik at man går og sniker i krokene for å SLIPPE å fortelle noe eller er flau for noe som helst! #%"#&¤&"##

(stigende blodtrykk her nå ))

For vår del er det bare snakk om at vi ikke orker at alle rundt oss skal begynne å glede seg altfor tidlig. Man er jo ikke sikker på at alt går i boks. Tenk å måtte snakke med alle sine nermeste og si. Vet dere, dere skal ikke bli tante/farmor/bestefar etc likevel, fordi vi ikke får lov til å adoptere. Skrekk og gru. For ikke å snakke om alt maset. Vi har hatt 5 ivf-forsøk og ble mer og mer "private" for hver gang. Det er tøft å forholde seg til andres forventninger før man vet selv hva man kan forvente....

Men du, takk for at du fortalte om din erfaring. Nå kan jeg forberede meg litt, hvis BV her har samme innstilling.

Sorry, dette ble langt, men jeg ble bare lettere amper her ))

[kinaputten]

Nå ble jeg skikkelig provosert på deres vegne. Her syns jeg barnevernet er på tynn is. Hver enkelt må vel få bestemme når man vil dele den gode nyheten med de rundt. Det er vel ikke slik at man går og sniker i krokene for å SLIPPE å fortelle noe eller er flau for noe som helst! #%"#&¤&"##

(stigende blodtrykk her nå ))

For vår del er det bare snakk om at vi ikke orker at alle rundt oss skal begynne å glede seg altfor tidlig. Man er jo ikke sikker på at alt går i boks. Tenk å måtte snakke med alle sine nermeste og si. Vet dere, dere skal ikke bli tante/farmor/bestefar etc likevel, fordi vi ikke får lov til å adoptere. Skrekk og gru. For ikke å snakke om alt maset. Vi har hatt 5 ivf-forsøk og ble mer og mer "private" for hver gang. Det er tøft å forholde seg til andres forventninger før man vet selv hva man kan forvente....

Men du, takk for at du fortalte om din erfaring. Nå kan jeg forberede meg litt, hvis BV her har samme innstilling.

Sorry, dette ble langt, men jeg ble bare lettere amper her ))

Hei Pietra!

Nettopp!!!!!!

Vi hadde akkurat de samme grunnene som dere for ikke å fortelle det för godkjenningen var i boks. Vi ville ikke hause opp stemningen så veldig på forhånd. Dessuten er det ikke så veldig moro å fortelle at "Nei, vi er ikke egnet til å väre foreldre, vi." Vi ville spare oss selv for akkurat det. Men vi gjör jo alt for å bli godkjent og vi tvilte jo ikke på at dette ville bli godt mottatt av familie og venner. Det som imidlertid har falt meg inn etterpå, er at BV sjekket jo ikke om reaksjonene fra familien var slik vi fortalte. Vi kunne jo bare sagt at vi hadde fortalt det og at det ble positivt mottatt! Men så var det det med samvittigheten, da...

Det ser jo ikke ut som om dette er vanlig hos alle barnevernstjenester, så det kan jo väre at dere slipper å fortelle noe. Vi ble imidlertid skremt da de sa at vi ikke ville bli godkjent av BUFA!

Lykke til videre med samtalene med BV!

Klem fra