Å sove alene

[tromsmamma]

Jeg har med stor interesse lest flere innlegg om barnerom her på DOL - og gjort meg mine tanker og erfaringer;

Det er en utmerket "ventetidsoppgave" å innrede og ferdigstille barnerommet (for man har ikke så mye tid til det etterat barnet er kommet ) MEN jeg reagerer på at noen legger barna - uansett alder- alene inn på dette rommet rett etter de har kommet til familien !

Jeg regner med at så og si alle barna har bodd på barnehjem eller i fosterhjem sammen med andre fra fødselen og er ikke vant med å være alene. Å skulle tilpasse seg nye omsorgspersoner er i seg selv ei stor påkjenning og utfordring for våre små og vi gjør alt vi kan for å gi dem kjærlighet og trygghet.

SÅ derfor synes nå jeg at barna ihvertfall ikke skal plasseres alene hverken de første dagene eller månedene.Jeg synes ikke alder på barna spiller noen stor rolle annet enn at jo større barn -jo lengre tilvenningstid. Det flotte barnerommet vi har malt og dekorert egner seg ypperlig til lekerom på dagtid og i en tilvenningsfase til formiddagsluren. Barna våre er vant med lyder så en total stillhet i forb.m legging og oppvåkning om natta kan skape stor redsel hos mange ( det samme med lys/mørke- viktig å sjekke hva barnet var vant med før )

Jeg er ingen "guru" men har både erfaring med bio.barn, barn gjennom jobb,tantebarn og er mor til to adoptivbarn og ser hvordan mange strever både med legging og trygghet.

Så derfor mitt innlegg og min "advarsel" om å legge barnet alene for tidlig.Og et tips til slutt; støvsuging er en veldig fin "syssel"å gjemme til etter leggetid....

[Kathinka]

Er veldig enig med deg, samtidig som jeg tenker at det er nok ikke "fasitsvaret" for all og at men må gjøre det man tror og mener passer det enkelte barn best.

Nå har jeg ikke erfaring av adopterte barn enda men begge mine egenfødt har sovet på vårt rom de første årene. Eldste la seg på sitt rom litt før minte var født, han var da 3 år.

Vi holder nå på å ordne rom til minstemann, som er 20 mnd, og regner med å flytte han dit til senvinteren/våren.

Til begge har vi hatt rommene ferdig en stund før de skulle sove det, slik at dew ble kjent med rommet og bare lekte der i førsten.

Men slik er mine barn: Veldig mamma og pappa-kjær, litt usikre på nye ting og situasjoner, trenger en hånd å holde i når noe er nytt.

Men det er jo ikke dermed sagt at alle barn er slik

[AAA]

Hei!

Vår datter har ligget på eget rom fra andre natten vi var hjemme med henne. Da var hun 14 måneder gammel. I Kina bodde hun i fosterhjem. Hva slags "sovearrangementer" de hadde der er jeg ikke sikker på, men det som er helt sikker er at hun sover best når hun sover i egen seng alene. Det har hun gjort hele tiden, og har ikke på noe tidspunkt hatt noe traumatisk forhold verken til rommet sitt eller senga. Gode sovervaner hadde hun da hun kom, og de har hun fortsatt med. )

Så jeg tror ikke man kan generalisere, men man må se det an hva som er best i hver enkelt situasjon.

MVH

[JAN03]

Eg trur alle må finne sin måte å gjere dette på.

Våre to bio.barn blei lagt på eige rom etter 2 mnd. Då var mor og far totalt utslitne av søvnmangel.

"Alle" meinte at vi måtte ha barna på vårt rom til dei var 1 år, måtte tenkte på krybbedød osb....Det var ikkje mulig for oss å sove med barna på same rom.

Kva vi gjer etter å ha henta prinsen vi ventar får vi vurdere. Han får nok sove hos oss i starten, men veit ikkje kor lenge det varer.

Trur ikkje det finst fasitsvar på slike ting!