Skal vi adoptere...?

[Gjest error]

Håper noen orker å svare meg, for nå går jeg og tenker for tiden:) Vi har tre gutter fra før, på 12, 10 og 4 år. Nå begynner lysten på et barn til å melde seg, men helsa tillater ikke et svangerskap til. Så vi begynte å tenke på adopsjon...

Er det noen som har erfaring med egne barn før adopsjon, jeg lurer rett og slett på hvordan det kan bli. Hvordan ungene godtar en unge "utenfra", for det vil vel ikke bli noe anneledes enn om ungen var av eget kjøtt og blod...?

Da vi har tre gutter fra før, hadde det vært moro å fått adoptert en liten jente:) Tror det barske guttemiljøet her hjemme hadde hatt godt av det. Dessuten ønsker guttene seg veldig en søster...

Er det Kina man bør adoptere fra da, for der kommer det mest piker ifra? Er Kina et greit land å adoptere fra? Er tante til to fra Colombia, de sliter med senskader grunnet dårlig kosthold. Forekommer dette med barna fra Kina?

Og det siste spørsmålet, denne gang, kan noen fortelle meg sånn ca hva prisen vil ende opp med?

Dette ble langt, men jeg håper noen ser råd for å lese det. Blir veldig takknemlig om noen orker å svare meg:-)

- klem

[thuva1365380402]

Vet om flere som har adoptert selv om de har flere egenfødte barn. Har ikke hørt om noen spesielle problemer.

Hvis dere ønsker mest en jente, er det Kina dere bør velge. Det er flest jenter som adopteres fra Kina, men det skjer at det kommer noen gutter også. Men det er veldig sjelden.

Lykke til med valget.

[cool]

Vet om flere som har adoptert selv om de har flere egenfødte barn. Har ikke hørt om noen spesielle problemer.

Hvis dere ønsker mest en jente, er det Kina dere bør velge. Det er flest jenter som adopteres fra Kina, men det skjer at det kommer noen gutter også. Men det er veldig sjelden.

Lykke til med valget.

Vi har både egenfødt og adoptert barn. Det er ingen forskjell i søskenkjærlighet eller foreldrekjærlighet. Hvis det er noen forskjell må det være at man ikke tar barnet for gitt og at man kanskje blir enda mere takknemlig for det.

Det er helt unikt å adoptere barn, men det er det jo også å få egenfødte.

Det er nok kina som gir størst sjangs for å få ei jente. Hos Adopsjonsforum koster det ca. 70 000 å adoptere uansett hvilket land du velger. Reisen kommer i tillegg.

Lykke til med valget.

[nedtelling]

Hei

Håper du finner ut av om dere ønsker å bli en familie på 6 eller ikke..

Vi hr adoptert fra Colombia og kan virkelig anbefale Colombia som samarbeidsland.

Jeg ble litt nysgjerrig da du skrev "Er tante til to fra Colombia, de sliter med senskader grunnet dårlig kosthold." Kan du si noe om hvilke senskader man kan få av for dårlig kosthold??

[hjertebarnet]

Har selv adoptert fra Kina, og kan anbefale dette på det varmeste! Ikke minst fordi prosessen er ryddig og forutsigbar, og ventetiden er relativt kort (for tiden ihvertfall). Dvs ca. 7-8 mnd fra dere sender papirene til Kina, og ca. 6 uker fra tildeling til henting.

Kina er det landet det er absolutt størst sjans å få jente fra. Hvis dere i tillegg skriver at det hadde vært ekstra hyggelig å få ei jente siden dere har 3 gutter fra før, så tror jeg nok sjansen er stor for at dere får det (selv om det ikke er helt sikkert).

Det er ellers mange som har både egenfødte og adopterte barn, og ikke har jeg hørt om at de blir mindre glad i den ene enn den andre. Tvert om, som ei sa: Jeg husker ikke i farten hvem av dem jeg fødte og hvem jeg adopterte, må tenke meg om! :-)

Lykke til i prosessen!!!

[setesdal]

Vi har en egenfødt gutt på 4,5 som er helten til lillebror på 9mnd(Colombia) Bare storebror er i samme rom ler og smiler han og da smelter jo storebror og leker og ordner det så greit. vi har allerede begynt å tenke på flere søsken om en stund(Noen år) kanskje en til fra magen og en adoptert. tiden vil vise. hvertfall er det like flott å få barn gjennom adopsjon. ville bare nevne at flere land prioriterer motsatt kjønn av det man har fra før. både Colombia og Flere, men Kina er nok 90% jenter viss ikke enda flere. dette ble et litt rotete svar, men fikk svart deg på noe.

Hentereisen er jo i tilegg et minne for livet. hilsen

[Gjest error]

Har selv adoptert fra Kina, og kan anbefale dette på det varmeste! Ikke minst fordi prosessen er ryddig og forutsigbar, og ventetiden er relativt kort (for tiden ihvertfall). Dvs ca. 7-8 mnd fra dere sender papirene til Kina, og ca. 6 uker fra tildeling til henting.

Kina er det landet det er absolutt størst sjans å få jente fra. Hvis dere i tillegg skriver at det hadde vært ekstra hyggelig å få ei jente siden dere har 3 gutter fra før, så tror jeg nok sjansen er stor for at dere får det (selv om det ikke er helt sikkert).

Det er ellers mange som har både egenfødte og adopterte barn, og ikke har jeg hørt om at de blir mindre glad i den ene enn den andre. Tvert om, som ei sa: Jeg husker ikke i farten hvem av dem jeg fødte og hvem jeg adopterte, må tenke meg om! :-)

Lykke til i prosessen!!!

Takk for svar:)

Dere har adoptert fra Kina, kan jeg få spørre hva summen ble helt til slutt?

Var dere i Kina og hentet?

Du orker vel ikke å skrive litt om det...?

.klem

[Gjest error]

Hei

Håper du finner ut av om dere ønsker å bli en familie på 6 eller ikke..

Vi hr adoptert fra Colombia og kan virkelig anbefale Colombia som samarbeidsland.

Jeg ble litt nysgjerrig da du skrev "Er tante til to fra Colombia, de sliter med senskader grunnet dårlig kosthold." Kan du si noe om hvilke senskader man kan få av for dårlig kosthold??

Takk for svar:)

Jeg har bestandig ønsket meg flere barn, da de har stor utbytte av hverandre. Ønsker at de skal ha flere enn bare ett søsken å forholde seg til..

Jeg har selv en søster, vi gikk ikke så godt ihop da vi vokste opp. Bestemte meg alt i oppveksten at jeg ville ha flere barn, av egen erfaring:)

Håper jeg ikke skremte deg da jeg skrev om mine tantebarn:)

For det er ikke alvorlige "feil", men de var slitsomme da det sto på...

Og det øsnker jeg ikke å oppleve, særlig når man har tre barn fra før...

De slet en del med tennene, da de fikk nytenner var de brune. Og de er mere kortvokste enn hva resten av folkeslaget der er. Og den ene sliter veldig med å skjønne seg på tall, vet ikke hva som er mest av 10 eller 100. Dette kan jo oppstå ellers også, trenger ikke være dårlig kosthold...

Nå må jeg avslutte, er på jobb.

-klem

[Niobe]

Jeg er selv adoptert i Korea, og har en to år yngre søster, som er mine foreldres biologiske barn.

I barndommen følte jeg ofte at de måtte være mer glad i henne enn meg, siden det først og fremst var et eget barn de hadde prøvd å få.

Jeg følte mange ganger at jeg måtte gjøre meg _fortjent_ til å være barnet deres, mens hun var det uansett!

Selvfølgelig vet jeg nå at det nok var min egen mindreverdighetsfølelse som spilte meg et puss, og at mine foreldre aldri gjorde noen forskjell på oss. Men smertefullt var det likevel!

Vil nok kanskje føles annerledes siden deres adoptivbarnblir yngst?

[Gjest Adoptert]

Takk for svar:)

Jeg har bestandig ønsket meg flere barn, da de har stor utbytte av hverandre. Ønsker at de skal ha flere enn bare ett søsken å forholde seg til..

Jeg har selv en søster, vi gikk ikke så godt ihop da vi vokste opp. Bestemte meg alt i oppveksten at jeg ville ha flere barn, av egen erfaring:)

Håper jeg ikke skremte deg da jeg skrev om mine tantebarn:)

For det er ikke alvorlige "feil", men de var slitsomme da det sto på...

Og det øsnker jeg ikke å oppleve, særlig når man har tre barn fra før...

De slet en del med tennene, da de fikk nytenner var de brune. Og de er mere kortvokste enn hva resten av folkeslaget der er. Og den ene sliter veldig med å skjønne seg på tall, vet ikke hva som er mest av 10 eller 100. Dette kan jo oppstå ellers også, trenger ikke være dårlig kosthold...

Nå må jeg avslutte, er på jobb.

-klem

Tror ikke du kan forvente deg å få et perfekt barn for å si det sånn.

Du må ikke glemme at alle adopterte har en bagasje med seg, en fortid på gjerne flere år.

Her kan det være mange fraskillelser fra mennesker barnet har vært glad i. Det kan være mye sorg og triste opplevelser som barnet trenger tid til å bearbeide.

I tillegg kan det være barnet ikke har fått behandling for enkle skader, har lidt av feilernæring eller underernæring o.l. over en viss tid.

En oppfølging av adopterte på det psykiske og fysiske plan, må man alltid regne med, da det tross alt har en fortid.

Som oftest går det greit, men man er aldri 100% sikker.

Jeg synes det blir helt feil å belage seg på at barnet er perfekt, for da kan du risikere å gå på en stor smell...

[Noraførr]

Heisann,

og velkommen i "tenkeboksen" )

Vi har adoptert ei jente fra Kina - som vi hentet høsten -02. Hun var da 9,5 mnd. gammel.

Mannen min har i tillegg 3 særkullsbarn - og vi kan skrive under på at foreldrekjærligheten og søskenkjærligheten ikke avhenger av at alle barn kommer fra samme mage )

Vi har adoptert via Verdens Barn. Hentereisene til Kina foregår i grupper, hvor VB har ordnet alt for oss på forhånd. I tillegg har VB 2 personer ansatt i Kina - 1 som følger gruppa ute i den provinsen hvor barnet skal hentes og 1 som tar seg av gruppa den uka de er i Beijing. For turen betaler man en pakkepris som dekker alt (unntatt mat- og lommepenger) fra man forlater Gardermoen og til man er tilbake igjen med barnet.

Vi kan anbefale Kina som adopsjonsland på det sterkeste. Vi er nå i gang med nr.2 - og forventer ny hentereise ca. mars 2005.

Kan legge til at vår første adopsjon kom på ca. 90.000,- (inkl. reisa og lommepenger). Da har jeg trukket fra støtten man får fra staten etter fullført adopsjon (den gang 22.500,-) og at vi fikk fradrag på skatten (kr. 7.000,-) for 2002. Det siste vet jeg at det er mange kommuner som ikke gir, men vi var altså av de heldige.

fra

[Gjest error]

Tror ikke du kan forvente deg å få et perfekt barn for å si det sånn.

Du må ikke glemme at alle adopterte har en bagasje med seg, en fortid på gjerne flere år.

Her kan det være mange fraskillelser fra mennesker barnet har vært glad i. Det kan være mye sorg og triste opplevelser som barnet trenger tid til å bearbeide.

I tillegg kan det være barnet ikke har fått behandling for enkle skader, har lidt av feilernæring eller underernæring o.l. over en viss tid.

En oppfølging av adopterte på det psykiske og fysiske plan, må man alltid regne med, da det tross alt har en fortid.

Som oftest går det greit, men man er aldri 100% sikker.

Jeg synes det blir helt feil å belage seg på at barnet er perfekt, for da kan du risikere å gå på en stor smell...

Takk for svar:)

Det er mulig jeg har ordlagt meg litt feil, ser det på svarene jeg har fått...

Jeg vet ikke hvordan jeg kan rette opp det, jeg mener ikke at jeg kun vil adoptere "perfekte" barn. Jeg vet at risikoen for å få barn med både fysiske og psykiske skavanker er der. Og det godtar jeg, men jeg ønsker ikke å "oppsøke" det. Misforstå meg riktig på det:)

Mitt spørsmål var mere om noen hadde opplevd hvordan søsken opplever det seg imellom, hvordan det vil bli å få et søsken som var adoptert.

Jeg mente ikke å være "snerpete" i min tankemåte, jeg klarte bare ikke å ordlegge meg riktig:)

-klem