ADD?

[Lucy74]

Sønnen min på 11 år har hatt store problemer på skolen, både sosialt og i arbeidet. Han er under utredning for add. Han er ikke hyper.

Alle tester som er gjort, peker mot add, bortsett fra at han skårer for høyt på evnetestene. Han ligger over gjennomsnittet, og psykiateren sier at add, og adhd barn som regel skårer litt under gj.snittet. Noen som kjenner seg igjen? Til høsten skal han prøves ut på Ritalin i diagnoseøyemed. Det vil si at hvis han blir bedre med ritalin, har han garantert ADD, og hvis ikke den virker er vi like langt, fordi Ritalin ikke alltid virker på alle...

Finns det andre her medd ADD-barn? Kjenner mange med barn med ADHD, men ingen bed ADD som jeg kan dele erfaringer med.

[sambaliten]

Nei det er ikke lett å finne foreldre til ADDbarn det har vi også prøvd.

Har en 12åring som har oppmerksomhetsproblemer og som ikke tar imot mer enn en beskjed av gangen. Prøvde henvende oss til ADHD foreningen, men der var det ikke svar å få.

Skjønner ikke hvorfor det må være så vanselig å få hjelp når ungen ikke er hyper.

Håper Ritalin hjelper. Vi hadde veldig tro på det, men det gjorde ingen forskjell.

Lykke til med medisineringen. Finner du noen foreldre med ADD unger så si ifra.

[Lucy74]

Nei det er ikke lett å finne foreldre til ADDbarn det har vi også prøvd.

Har en 12åring som har oppmerksomhetsproblemer og som ikke tar imot mer enn en beskjed av gangen. Prøvde henvende oss til ADHD foreningen, men der var det ikke svar å få.

Skjønner ikke hvorfor det må være så vanselig å få hjelp når ungen ikke er hyper.

Håper Ritalin hjelper. Vi hadde veldig tro på det, men det gjorde ingen forskjell.

Lykke til med medisineringen. Finner du noen foreldre med ADD unger så si ifra.

Takk for svar!

Ja, det er vanskelig. Man føler seg nokså alene i verden.

For oss er det verst at ungen utad virker skikkelig ulydig, når det bare egenlig er slik at han ikke har fått ting med seg. Han er skikkelig impulsiv, men det er stort sett bare blaff. Han gir opp nesten med det samme, om han tror eller føler han ikke mestrer oppgaven. Så syns jo andre at han bare har dårlig oppdragelse, fordi han nekter å utføre ting han er pålagt. Han må ha veldig spesifikke delmål, så klarer han det fint. Men det er tydeligvis veldig vanskelig for voksne mennesker å forstå. Som sagt... Man føler seg alene.

[Gjest mamma'n hans]

Hei!

Det der med å skåre for høyt på intelligensen er det dummeste jeg har hørt! I det hele tatt er det mange kategoriske uttalelser fra "eksperthold", er min erfaring. Problemet - mener jeg - med add og adhd er jo at ikke to unger er like!

Det er jo nettopp fordi de _ikke_ er helt like i sine kombinajoner av problemer at det i enkelte tilfeller tar så lang tid før de blir "oppdaget" og får sin diagnose! Jeg ser din gutt også har gått noen år før problemet får et navn!

Jeg begynte vår families utredning ved at et av de andre barna fikk ticks og ble vurdert for Tourettes. Nei, sa legen, en anerkjent spesialist på området, dette skal du ta med ro. Da fortalte jeg ham at gutten hadde en storebror, og dersom _han_ hadde hatt samme ticks... Da ba legen om heller å få møte storebror - jeg forsto ham slik at det kan skje at symptomene er "fordelt" i en familie. Og ganske riktig, ved utredning skåret storebroren høyt nok til å få diagnosen adhd.

Nå er ikke jeg helt enig i dette - adhd. Ikke alle bokstavene stemmer på min sønn, liksom. Min sønns kombinasjon passer bedre til den nordiske varianten som Christoffer Gillberg så fint beskriver i sin bok "Ett barn i hver klasse - om barn og unge med DAMP, MBD og ADHD" (anbefales! Det gjør også boka til Lisbeth Iglum - "Kan de ikke bare ta seg sammen - om barn og unge med MBD, AD/HD og Tourette Syndrom")

Her mener jeg at jeg finner min sønn som et av unntakene.

Men dette at min sønn er et unntak, gjør jo at mange stiller seg uforstående til diagnosen, ikke sant? Også på BUP nølte man med å godta at dette var en persepsjonslidelse og ikke et samspillsproblem med psykiatri i bunnen. For far var jo så vanskelig og lite samarbeidsvillig! (Dette er en klassiskt situasjon - "Ikke rart den ungen er slik, med den faren/moren/onkelen!" Nettopp slike tanker burde bringe spesialistene til å spørre seg selv om dette kan være noe arvelig, og hva er arvelig, jo, bl.a. adhd og slikt...)

"Alle" unger med slik problematikk forventes jo å henge i taklampene. Men ikke nødvendigvis å krangle med de andre i skolegården eller med lærere. Stadig får i hvert fall jeg høre at "han må jo lære å oppføre seg, likevel!" - og på en måte er jo dette riktig - men på den annen side, er det han som er barnet og læreren som er den voksne og som kanskje bør ha større innsikt i sitt eget ansvar når ting sporer av? Enten det skjærer seg i klassesituasjon eller i skolegården når det er inspektører der?

Det trøster meg - og kanskje også deg - å tenke på at Thomas Alva Edison - du vet, han med grammofonen og lyspæra - ble kastet ut av skolen fordi han var så urolig og oppfinnsom. Ok - så hadde han kanskje også den hypre varianten - men på den annen side kan man vel også gå ut fra at han ville score for høyt på intelligensbiten i testen?

Så jeg må bare anbefale deg en tur til biblioteket og å lese bøker om add og adhd, samt å søke på internett og å melde deg inn i adhd-foreningen. De har utmerkede artikler, i tillegg til stort jubileumsmøte til høsten med bl.a. Gillberg som taler. (Koster 1 500,- for medlemmer, men jeg tror det er verd prisen!)

Det å gå på møter der man snakker om "vanlige" og "alminnelige" problemer som våre barn har, gjør at smilet kan komme fram, midt i det tragiske. Det gjør ikke så mye at ikke alt stemmer på eget barn - bare det å se rundt meg og se ressurssterke og hyggelige mennesker som enten selv har eller har barn som har add, adhd, damp, tourette osv. osv., er en stor oppmuntring! Dessuten er det ikke nødvendig å forsvare eget barn i dette forumet - slik som på skolen og i andre sammenhenger. (For på skolen må man jo både forklare og forsvare og lære opp "spesialistene"!)Dette behøver ikke være verdens undergang for ungene våre - _selv om_ skolen av og til oppfører seg som det er det.

For det må jeg si - ikke minst når jeg leser om adhd-problematikk: Der står det beskrevet skoleeksempler som passer helt på mitt barn, men så påstår spesialpedagogene på skolen likevel at dette _ikke_ er adhd, fordi dette kan _de_ alt om.

Skolen har skuffet meg meget, jeg blir bare mer og mer oppgitt, jo mer jeg lærer om denne lidelsen. Så stol på deg selv i møte med skolen, og ikke på skolen, samme hvor mye de påstår at dette kan _de_ mest om!

Noe annet som jeg har fått mye hjelp av, er erkjennelsen av at dette er en arvelig lidelse. Jeg har derfor sett rundt meg i familien og funnet lidelsen hos flere av de voksne. Da ser jeg hvordan dette går - eller kan gå. Med en udiagnostisert adhd ser man hvor det fører hen når den som har det, ikke får hjelp. På godt og på vondt. Jeg "ser" også lidelsen tydeligere i den voksne - hvordan den kan arte seg - og slik forstår jeg hva det er jeg opplever hos eget barn. Mye av problematikken kan jo også tolkes til å være "en dårlig dag", eller "dårlig oppdragelse" og slikt. Men fordi jeg nå vet at "disse bokstavene" finnes i familien, skjønner jeg hva jeg står overfor. Og hvilke tiltak som kan nytte.

Så søk på internett, gå på biblioteket, og meld deg inn i adhd-foreningen, er mine råd. Dette kommer du - og ikke "spesialistene" - til å bli ekspert på. Du kjenner ditt barn best - og spesialister kan og forstår rett som det er overraskende - og skuffende - lite.

Målet mitt som mor, er å hjelpe barnet mitt gjennom en best mulig oppvekst til å bli et mest mulig fungerende og lykkelig menneske som voksen.En diagnose hjelper meg til å vite noe om utfordringene og problemene akkurat mitt barn har i denne prosessen, men gir meg også tips om akkurat de tiltakene som kan hjelpe ham.

Så lykke til! Og en stor klem fra

[frosken]

Håper psykiateren her har uttalt seg unyansert til dere. Såvidt jeg vet er det ikke slik at en IQ over gjennomsnittet utelukker ADD, men derimot slik at bestemte testprofiler på IQ-testen kan indikere ADD eller ADHD. IQ-testen består av mange deltester, og det er nettopp sprik mellom de ulike deltestene samt spesielt lave skårer på enkelte av testene, som normalt gir grunnlag for å tenke i retning av ADD.

Synes forøvrig det er bra at psykiateren ser ut til å vurdere alternative forklaringer på din sønns problemer. Det er viktig at man har tanke for mer enn ADD/ADHD under slike utredninger.

[Har jente med ADD]

Jeg har selv en datter som har add. Hun fikk diagnosen i juni og skal begynne med ritalin i september.

Hun har store problemer med oppmerksomheten og konsentrasjonen. Hun har ømfintlig hud og søvnproblemer. Søvnproblemene er bedre nå da hun får melatonin mot dette. Funker kjempebra.

Vi har meldt oss inn i adhd foreningen, og derifra håper jeg å få den informasjonen jeg er ute etter.

Visst du vil ha noen å snakke med kan du sende epost til meg på

[email protected]

Min jente skåret høyt og over gjennomsnittet på utføringsdelen på testen. Men en psykolog som har erfaring ser nok ting "an".

[Gjest basilikum]

syntes å lese et sted at selv om ritalin virker så er ikke det et argument for at personen har ADD fordi ritalin kan gi effekt uannsett

flere som har lest dette?

[Lady 2004]

Det at man har adhd elle add har så ABSOLUTT ingenting med dårlig/lav inteligens å gjøre. Heller tvert i mot, det at mangen skårer under midels på evnetestene har med konsentrasjonsproblemer å gjøre.

Dette ødlegger for veldig mangen, og har ingenting med lav inteligens.

[Lucy74]

Det at man har adhd elle add har så ABSOLUTT ingenting med dårlig/lav inteligens å gjøre. Heller tvert i mot, det at mangen skårer under midels på evnetestene har med konsentrasjonsproblemer å gjøre.

Dette ødlegger for veldig mangen, og har ingenting med lav inteligens.

Ja, altså... Tror jeg ordla meg litt dumt... Jeg mente ikke å si at det hadde noe med inteligensen å gjøre. Det jeg mente med at han scoret "for høyt" på evnetesten, var at han klarte å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele wisc-testen. Dette gjenspeiler nemlig ikke han i hverdagen, På skolen klarer han ikke å holde konsentrasjonen opp ett sekund etter at læreren gikk fra pulten hans. Derfor ligger han over gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Men nå har jo heller ikke evnetesten så mye med inteligens å gjøre, og bør ikke sammenlignes med en iq.test som førovrig aldri er utført på min sønn.

Men... Tusen takk for innspill!

Klem fra

[Lady 2004]

Ja, altså... Tror jeg ordla meg litt dumt... Jeg mente ikke å si at det hadde noe med inteligensen å gjøre. Det jeg mente med at han scoret "for høyt" på evnetesten, var at han klarte å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele wisc-testen. Dette gjenspeiler nemlig ikke han i hverdagen, På skolen klarer han ikke å holde konsentrasjonen opp ett sekund etter at læreren gikk fra pulten hans. Derfor ligger han over gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Men nå har jo heller ikke evnetesten så mye med inteligens å gjøre, og bør ikke sammenlignes med en iq.test som førovrig aldri er utført på min sønn.

Men... Tusen takk for innspill!

Klem fra

uff, beklager jeg har nok misforstått deg. Men vet at det er mangen som innbiller seg at det har mye med intelligensen å gjøre.

Det at han scorer over gjennomsnittet på testen,betyr ikke at han IKKE er ukonsentrert. Jeg selv har adhd og det er mye av samme problematikken. Er det noe jeg virkelig har interesse for, så kan jeg sitte lenge og være konsentrert.

Og sånn opplever jeg med min datter også.

Jeg kan godt forstå at han er ukonsentrert på skolen. Ikke alltid like spennende det da.

Få et tilrettelagt skoleplan for ham som gjør det enklere og mer spennende. Der er det dere som foreldre som må komme inn, fordi det er dere som vet best hva gutten trenger av hjelp og hvilken interesser han har. osv.

Lykke til!!!

[Lucy74]

uff, beklager jeg har nok misforstått deg. Men vet at det er mangen som innbiller seg at det har mye med intelligensen å gjøre.

Det at han scorer over gjennomsnittet på testen,betyr ikke at han IKKE er ukonsentrert. Jeg selv har adhd og det er mye av samme problematikken. Er det noe jeg virkelig har interesse for, så kan jeg sitte lenge og være konsentrert.

Og sånn opplever jeg med min datter også.

Jeg kan godt forstå at han er ukonsentrert på skolen. Ikke alltid like spennende det da.

Få et tilrettelagt skoleplan for ham som gjør det enklere og mer spennende. Der er det dere som foreldre som må komme inn, fordi det er dere som vet best hva gutten trenger av hjelp og hvilken interesser han har. osv.

Lykke til!!!

Hallo!

Vi er så heldige at gutten vår går på en liten skole, der han faktisk blir eneste syvende klassing nå til høsten. Hele mellomtrinnet pluss 4. er sammen, og de blir tilsammen 5 elever fra 4. til 7. Hele skolen er 19 elever. Så han har tilrettelagt undervisning. Problemet er bare at han bare klarer å gjøre noe når læreren er sammen med ham. Han er en sånn "av og på" unge. Er han "på", kan han regne og skrive alt på ukeplanen på et par timer, mens om han er "av", blir det ikke gjort mer enn et eller to stukker hele uka. Han er mest "av".

Dette tyder jo på at han har potensiale for å klare seg veldig bra, hvis vi bare hadde fått "på" periodene oftere og lengre. Det er noe av det vi håper på å oppnå med ritalin.

Vi flyttet gutten til en privat skole for to år siden, og er storfornøyd. Vi slet i den offentilge skolen med forståelse fra lærere. Vi prøvde å få de med på et opplegg med belønning (små ting som klistremerker), og straff (tenkepause). Det viste seg at de bare ville gjennomføre straffen, og ikke belønningsmetodene. På skolen han går nå, ser de gutten vår som HAR et problem, i den offentlige en gutt som ER et problem. Det er en veldig stor forskjell på de to tingene.

Nei... Aldri offentlig skole igjen!

Klem fra

[Lady 2004]

Hallo!

Vi er så heldige at gutten vår går på en liten skole, der han faktisk blir eneste syvende klassing nå til høsten. Hele mellomtrinnet pluss 4. er sammen, og de blir tilsammen 5 elever fra 4. til 7. Hele skolen er 19 elever. Så han har tilrettelagt undervisning. Problemet er bare at han bare klarer å gjøre noe når læreren er sammen med ham. Han er en sånn "av og på" unge. Er han "på", kan han regne og skrive alt på ukeplanen på et par timer, mens om han er "av", blir det ikke gjort mer enn et eller to stukker hele uka. Han er mest "av".

Dette tyder jo på at han har potensiale for å klare seg veldig bra, hvis vi bare hadde fått "på" periodene oftere og lengre. Det er noe av det vi håper på å oppnå med ritalin.

Vi flyttet gutten til en privat skole for to år siden, og er storfornøyd. Vi slet i den offentilge skolen med forståelse fra lærere. Vi prøvde å få de med på et opplegg med belønning (små ting som klistremerker), og straff (tenkepause). Det viste seg at de bare ville gjennomføre straffen, og ikke belønningsmetodene. På skolen han går nå, ser de gutten vår som HAR et problem, i den offentlige en gutt som ER et problem. Det er en veldig stor forskjell på de to tingene.

Nei... Aldri offentlig skole igjen!

Klem fra

Kjempe flott at dere har fått ham på privat skole. Kan jeg få spørre om hva dere betaler for det?

Jeg tenker på min datter, foreløbig går det bra, men er stygt redd for at det kommer til å skjære seg når hun begynner på ungdomskolen.

[Lucy74]

Kjempe flott at dere har fått ham på privat skole. Kan jeg få spørre om hva dere betaler for det?

Jeg tenker på min datter, foreløbig går det bra, men er stygt redd for at det kommer til å skjære seg når hun begynner på ungdomskolen.

Hallo!

Denne skolen er er kristen privatskole, og de er ofte litt billigere enn andre private skoler (tror jeg) Vi betaler 600,- pr, mnd for 1 barn. 900,- for to, 1150,- for tre og 1350,- for fire eller flere barn. I tillegg kommer 105,- for lunsj fire dager pr uke. De er ute en dag i uka, og må da ha matpakke.