Om mobbing...

[Gjest Amy-girl]

Hei >Jeg kom over en liten historie noen har skrevet, fant den på nettet. > >I et samfunn som blir stadig tøffere og hardere, kan dette kanskje være noe >og lese til ettertanke for de fleste. Den er ganske lang, men definitvt >hvert å lese helt til slutt. > >Ønsker dere alle en fortsatt fin sommer. > > > >Ble Du Mobbet Lille Amy? > >Alt var glede den første skoledagen. >Vi var spente, ett skritt nærmere den voksne verden. >Vi ble ropt opp, en etter en. >Stolte foreldre sto å så på. Hvor var du da, lille Amy? > >Etter en uke kom det en ny jente, vi så henne nesten ikke. >Vi måtte være snille mot henne, hun hadde ingen foreldre. >Det er for sent å begynne etter en uke, da får du ingen venner da. >Hva drev du med, lille Amy? > >Årene gikk. Vi ble sterkere: Du ble svakere. >Vi ble til gjenger som gikk sammen til skolen, og var hjemme hos hverandre >etterpå. >Var du ikke ensom, lille Amy? > >Jeg husker et selskap i 4 klasse. Alle var bedt, du også. >Vi kledde oss opp i de peneste kjolene. Vi måtte le da du kom i din. >Vi spiste kaker og lo, du smilte...Kanskje. >Før vi skulle gå, ville vi ha en morsom lek. >Det var min idé, du ble valgt ut. Du fikk vasket håret i klissete cola. >Vi lo, du gråt. Kom det tårer, lille Amy? > >Du var ikke så smart, hadde mange feil. julen kom og julen gikk. >Men først skulle vi ha julespill på skolen. >Josef, Maria Og Jesus. >Du var Jesus-barnet i krybben. >Jeg var Maria. Vi kløp og klorte deg. Selv under forestillingen >plaget vi deg. >Du var Jesus-barnet det uskyldige. >Hva tenkte du da, lille Amy? > >Jeg Husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og >fortelle om dem i klassen. >Jeg hadde med bestefars tresko. DU hadde en nydelig dukke. >Den var av porselen med silke kjole og gullhår. >Den var din oldemors. Den var for fin. >Vi tok den og knuste hodet, vi badet den i søla. Reiv i klærne >og klippet av håret. Vi ødela den helt.Vi ødela en bit av deg. >Kan du tilgi, lille Amy? > >Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner. Men du var der fortsatt, som en skygge. >Vi truet deg, til og fra skolen sparket vi deg. Til jul engang hadde du >fått >en ny penn. Jeg tok den, jeg har den ennå. Den var av god kvalitet så den >skriver fortsatt. Hva skriver du med, lille Amy? > >Jeg husker en gang i 7 klasse, Noen stjal jakka mi. >Jeg så hvem det var, to gutter fra første. >Jeg gråt, den var ny og innmari dyr. >Jeg gikk nedover koridorene, egentlig var det vel time, >men jeg gråt. Helt i enden traff jeg deg. >Jeg hulket. Du kom bort til meg og spurte forsiktig hva det var. >Jeg fortalte deg gråtende alt, du trøstet meg med få ord. >Jeg gråt inntil din magre kropp. Hvorfor var du så snill, lille Amy? > >Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville jo ikke at det >skulle se ut som vi var sammen. >Da skoledagen var slutt, tok vi deg. Alt det myke hadde jeg glemt. >Vi klorte deg.Jeg beskyldte deg tilogmed for å ha tatt jakka mi. >Så jeg tok din, den var ikke like fin som min, men den var OK. >Frøs du da, lille Amy? > >Vi hadde om mobbing på skolen, var det nødvendig? >Klassen vår var jo så god, godt miljø og hvertfall ingen mobbing. >Vi hadde prøver, du måtte hjelpe oss. >Vi lagde lapper der du måtte skrivet svaret, ellers... >Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort. >Så kom læreren, du ble tatt i juks, bare du. >Du protesterte ikke, fikk straffen,LG som vi skulle hatt. >Det ble mange slike, vi røpte oss aldri. du tok imot vår straff. >Husker du da du var Jesus-barnet, lille Amy? > >Vi hadde jo vinter også. Den var vel den værste for deg. Jeg husker >vinteren >i 7, den var litt spesiell. Jeg var sur på alle, det gikk utover deg. >Hele klassen var med, vi tok tak i hodet ditt, ristet deg og rev av deg >jakka. >Hodet ble dyppet i snøen menge ganger. >Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett. >Så du noe, lille Amy? > >En lærer kom å fant deg, Sykehuset neste. Klassen måtte skrive brev til >deg, >der du lå. >En av klassekameratene våre hadde besvimt av hodepine i snøen. >Og vi var jo en god klasse, så god-bedring kort og konfekt var en >selvfølge. >Men hva tenkte du da du så de skulte truslene i brevene og da du så at alle >de beste sjokoladebitene var borte, Hva tenkte du da, lille Amy? > >Du kom på skolen igjen. Litt stillere enn før, litt reddere enn før? >Vi tok skolebøkene dine,du gjorde jo alltid lekser, så nå slapp vi det >også. >Karakterene dine sank vel? Hva sa de hjemme da, lille Amy? > >Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda. >Du var så spinkel i din blå badedrakt. >Vi svømte og spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg..Igjen. >Vi gjorde det for morroskyld. Du så altfor fredelig ut der du svømte. >Vi hang oss på deg og vi holdt deg under vann. Du hostet og svelget vann. >Hvorfor skrek du ikke, lille Amy? > >Du besvimte i vannet, vi dro deg i land etter håret. >En lærer fikk liv i deg igjen. Stakkars liten, hun fikk kramper i vannet. >Drømte du, lille Amy? > >Sommerferien kom, vi gledet oss. >Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg når vi gledet oss. >Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder sto for døren. >Hadde du det gøy, lille Amy? > >Skolestart igjen, Du var enda tynnere nå og blekere. >Skoleåret åpnet med blåmerker for deg. Vi banket >deg opp første skoledag. Omtrent en gang i uka fikk du. >Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn. >Vi stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi. >Hvordan hadde du det, lille Amy? > >Intill en dag i Mai. >Vi kom på skolen, vi så deg ikke. >Læreren var blek...Rektor kom inn i klasserommet >-Hun druknet seg i natt. >Klassen ble stille, Samvittigheter mørknet. >Ute var våren i full gang, snart sommer nå. >Du valgte en fin dag å dø på, lille Amy! > >(kilde: debattside Dagbladet.no forfatter ukjent)