Tanker omkring adopsjon

[Gjest sa73]

Jeg er ikke i adopsjonsprosessen, men jeg er veldig åpen for å gjøre det dersom storken skulle svikte. Skal prøve litt til på naturmetoden.. Jeg er ofte innom her for å lese og lære om adopsjon, noe alle burde gjøre egentlig, så blir det ikke så mange dumme spørsmål og nyskjerrige blikk når man møter en adoptivfam. Mitt "møte" med adopsjon fikk jeg i fjor sommer da vi bodde på et familiehotell i syden. Der var det en svensk storfamilie bestående av mor ,med 3 voksne barn og svigerbarn + 7-8 barnebarn. Disse var stort sett 6/7 - 10/12 år, bortsett fra en liten jente med asiatisk utseende på ca 1 år. Det var helt rørende å se de foreldrene, begge i begynnelsen av 30-årene. Dette var dere eneste barn, mens søsknene hadde 2-3 store barn hver. Det bare lyste stolthet av adoptivmoren."Endelig er det MIN tur til å gå med barnevogn. Endelig er JEG som har en liten en å ta hensyn til..." Foreldrene var så opptatte med henne og hun fikk all oppmerksomheten. Det var da jeg klarte å sette meg inn i deres situasjon og skjønte hvor mange år som lå bak det lille vindunderet. Bildet av den familien har festet seg på netthinnen. Det var også da jeg ble interessert/nyskjerrig på adopsjon.

Lykke til videre hvor i prosessen dere enn er!

Mvh

[delfi]

Hei du :-)

Synes det var et fint innlegg du skrev. Jeg ble faktisk litt rørt.

Det kunne vært meg og min familie du så. Vi er absolutt sist i familien med å få barn, etter 8 år med forsøk og venting. Alle mine søsken har nå barn i skolealder og det er et stort sprang til min lille gutt. Og vet du hva? Vi er ufattelig stolte og jeg tviler ikke på at dette kan sees utenfra. Vi har ventet så lenge på mors- og farsfølelsene og har bare kunnet gjette oss til hva "alle andre" følte da de ble foreldre på "normalt vis". Og vi er overveldet og veldig oppmerksomme på gutten vår og på hvilken oppmerksomhet han får fra omgivelsene. For det er annerledes å ha et barn som ikke ligner oss, men jeg er sikker på at alle foreldre er like stolte av sine barn. Etterhvert vil kanskje følelsene for gutten vår falle mer naturlig, men akkurat nå, når alt er så ferskt, så er jeg ikke i tvil om at det kan sees på oss. Det har jeg fått flere tilbakemeldinger på :-)

[Gjest sa73]

Hei du :-)

Synes det var et fint innlegg du skrev. Jeg ble faktisk litt rørt.

Det kunne vært meg og min familie du så. Vi er absolutt sist i familien med å få barn, etter 8 år med forsøk og venting. Alle mine søsken har nå barn i skolealder og det er et stort sprang til min lille gutt. Og vet du hva? Vi er ufattelig stolte og jeg tviler ikke på at dette kan sees utenfra. Vi har ventet så lenge på mors- og farsfølelsene og har bare kunnet gjette oss til hva "alle andre" følte da de ble foreldre på "normalt vis". Og vi er overveldet og veldig oppmerksomme på gutten vår og på hvilken oppmerksomhet han får fra omgivelsene. For det er annerledes å ha et barn som ikke ligner oss, men jeg er sikker på at alle foreldre er like stolte av sine barn. Etterhvert vil kanskje følelsene for gutten vår falle mer naturlig, men akkurat nå, når alt er så ferskt, så er jeg ikke i tvil om at det kan sees på oss. Det har jeg fått flere tilbakemeldinger på :-)

Takker for fine tilbakemeldinger, delfi og litchi. Det var overhodet ingen hensikt å starte en diskusjon, men bare få ut mine tanker omkring adopsjon Dersom noen følte seg støtt, beklager jeg det!

[ut mot havet]

Får litt tårer i øynene her jeg sitter og leser det koselige innlegget ditt... Det kunne sikkert vært skrevet om oss også, for nå er vår eldste datter snart 18 år (eldst av barnebarna) og så er de vel ned til ca 10 år. Vår lille er nå 10,5 mnd, og vi er VELDIG opptatt av henne...det er deilig å trille igjen, kose og bare se på og konsentrere seg om henne...i forgårs kom første tanna gjennom, så nå er det stor stas med tannbørsting om kveldene...

Vi koser oss så enormt, både min mann, eldste datter og jeg, og den lille solstrålen vår sprer bare glede rundt seg. Hun er SÅ deilig...og av og til glemmer jeg at jeg ikke har båret henne i magen, hun er bare ...så VÅRES...

Hva du enn bestemmer deg for i fremtiden vil jeg bare si at for oss har adopsjon vært HELT FANTASTISK, og jeg anbefaler det varmt.

Ingen tvil om at dette har vært noe av det største vi har opplevd, både reisen og alle menneskene vi har truffet.

Barnet vårt passer så godt sammen med oss,og allerede etter ca 3 mnd ser vi at hun tar etter oss i det vi gjør..og snart er hun OSS "opp av dage"....

Synest det var fint at du skrev et innlegg jeg..