kjære nattesøvn

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Vi har fått vårt andre barn, en gutt som nå snart er 5 mndr. Vi har fra før en datter på 2 år. Vår datter sov hele natten fra hun var 6 uker (hun fikk da bare pupp). Vår nye lille røver han forlanger pupp opp til 3 ganger pr. natt fortsatt. Vi har begynt med grøt om kvelden i tillegg til puppen, men dette ser ikke ut til å ha noen innvirkning på søvnen. På dagtid får han pupp stort sett en 4-5 ganger. Han legger seg for natten ca. 20.30 - 21.00 tiden. vil så ha pupp igjen ca. rundt midtnatt, ca. kl. 03.00 og ca. kl. 06.00. Han sover helt normalt på dagtid. Har dere noen tips om hva som kan få poden til å sove noen timer lengre????? Når er det vanlig å slutte med natteamming???? Kan jeg venne han av med pupp om natten, evt. når og hvordan????

Takknemlig for råd og tips.

[Gjest trebarnsmor]

heisan. Har kanskje ikke direkte råd å gi deg. Men ville bare si at det nok er forskjell på gutter og jenter. Jenta mi sov også natta fra hun var noen uker gammel. Begge guttene krevde nattmat. Jeg avvente ikke fra nattmaten før 8-10 mnd alder. Dette var selvvalgt. Jeg ble ikke så fortyrret av nattammingen, der vi sov side om side... og det bare var å dytte en pupp inn i munnen ved gråt...

De ble alltid lagt i egen seng om kvelden, så ble de tatt over ved første nattmåltid.

Da jeg syntes det var på tide med avvenning fra nattmaten, allierte jeg meg med barnefaren. Sørget for at barnet var god og mett før leggertid (grøt+morsmelk). Flyttet på et annet rom for noen netter. Pappa' tok seg av poden, og tilbudte evt vann. Det ble selvfølgelig skriking. Men det varte et-par tre netter, og så var vi ovenpå. Jeg ble også konsekvent med å aldri amme på soverommet. Det skulle bli selvfølge for poden at soverom og pupp ikke hørte sammen. Etter en halvannen uke flyttet jeg tilbake til soverommet der poden lå. Men nå sov jeg med stor T-skjorte...

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære Anonymous. Nattamming ved 5 måneder er ikke uvanlig. Det er heller uvanlig å sove hele natten fra 6 uker. Hva som er vanlig går det ikke ann å gi noe svar på. Du kan kanskje få et inntrykk av det om mange mødre kommer inn på dette forumet og svarer deg. Er vektøkningen bra så kan du jo prøve å sette grenser ved 03 måltidet ved at mannen din prøver å roe ham ned. Mange syns det går fortere å amme når barnet ønsker enn at det blir mye uro på natten når man prøver å kutte ut måltidene. Mange begynner plutselig å sove av seg selv.

[Gjest lsp]

Hei du.

Har/hadde samme problemet med min 6mnd gamle datter.

Har både jente og gutt fra før og begge sov hele natta fra de var veldig små,men de ble flyttet på eget rom når de var i 4mnd alder.

Når jeg nå fikk nr tre fikk vi ett plassproblem og hun må ligge hos oss om natta.

Helsesøster sa jo selvfølgelig at jeg skulle både nekte henne pupp i 5mnd alder og at jeg skulle gi henne grøt på kvelden ,men ingenting hjalp.

Men ved en tilfeldighet ga jeg henne en flaske med morsmelkerstetning istedet for grøt en kveld og da sov hun fra kl 20.00 til kl o5oo,våknet og fikk litt pupp og sovnet igjen.

Siden har hun fulgt dette mønsteret hver natt...

MIN TEORI-er at grøt blir for kraftig kost før natta...babyen får mageknip og blir urolig og derfor våkner mere,men at bebyen trenger litt ekstra å sove på...morsmelk/morsmelkerstatning.

Nå vet jeg at mange har fått babyen til å sove bedre med å gi den grøt,men dette er altså ett alternativ og det som fungerte for oss.....

Men jeg mener likevel at hvis man har mulighet til at babyen får eget soverom i5mnd alderen så er det den beste løsningen både for mor og barn.(og far...)

Hvis du er engstelig for at barnet skal ligge alene,kan du jo ligge på barnets rom noen dager å se hvordan det går.

Mine to første sov imidlertidig hele natten fra første dag de lå alene....

Babycalliing er også en trygghet når barnet flytter ut..

Bare noen synspunkter og erfaringer fra en uthvilt

trebarnsmor.....

Lykke til!!

[Emima]

Hei!

Jeg syntes dette hørtes veeldig normalt ut, jeg.Vi har en datter på fem måneder og vi har helt lik natterytme som dere. Det var akkurat slik med datter nummer en og.

Men jeg er enig at det blir slitsomt! (Særlig når mamma´n har problemer med å sovne igjen.....) Jeg orker ikke å prøve avvenning enda, husker med skrekk og gru hvordan nettene da ble...huff og huff ;-)