Skulle hatt termin i disse dager.

[Gjest tenk om alt var annerledes]

Skulle hatt termin rundt disse dager, men vi mistet i uke 13. Føler at jeg har bearbeidet det hele, og forsonet meg med tanken at naturen ordnet opp fordi fosteret ikke var levedyktig. Men tankene kommer tilbake nå. Hadde ting gått annerledes så hadde jeg sittet kjempespent her med stor mage nå, eller kjempe lykkelig med en nyfødt...

Føler meg kanskje litt dum som fremdeles gråter etter en SA. Håper ikke jeg med dette innlegget støter noen av dere som har mistet barn. Jeg prøver ikke å sammenligne dette med deres situasjon. Men i dag gråter jeg for en liten spire av et barn som jeg aldri fikk oppleve.

[Gjest Pimpirian]

Så klart kan du gråte av det...

Føler med deg jeg hvertfall!!!

Lykke til neste gang da.