Enerom på sykhus ved inkontinens?

[Gjest Semi-inko]

Jeg er til vanlig ikke inkontinent, men ved inntak av alkohol eller sterkere smertestillende enn Paracet, mister jeg kontrollen. Som regel bare i søvne, men om dosen er stor nok hender det også når jeg er våken. Jeg merker ikke trangen, bare at det sildrer...

Saken er den at jeg snart skal legges inn for et operativt inngrep i en annen sammenheng, og det regnes med tre døgn på sykehuset etter inngrepet. Jeg vet at jeg kommer til å få tildels sterke smertestillende medisiner under oppholdet, og nå gruer jeg meg veldig. Jeg vet at jeg kommer til å tisse i sengen. Jeg vet også at folkene på sykehuset er proffe mennesker, og at de ikke kommer til å le av meg når jeg forteller hvordan det ligger an, for det må jeg jo.., skrekk og gru. Det som bekymrer meg mest er om jeg må ligge på rom med andre pasienter. Må jeg det? Kan jeg kreve enerom? Jeg mener at det å tisse på seg er såpass privat, at det ikke kan være riktig at en skal dele rom med andre mennesker, og dermed blottstille sine problemer. Mine medpasienter har ikke taushetsplikt, men selv om de hadde vil jeg ikke at de skal vite om mitt problem.

Jeg har aldri hatt narkose før; hva skjer etter/under operasjonen? Kommer jeg til å våkne opp i en våt seng på et rom med andre mennesker?

Jeg håper virkelig at noen kan svare meg på dette, det plager meg å gå og tenke på dette, men jeg har ikke guts til å ringe sykehuset for å legge ut om saken.

Tenk om det er naboen min som skal pleie meg? Hun er pleier på dette sykehuset. Om det skjer kommer jeg til å dø. (Flau...)

[frosken]

Når du legges inn på sykehuset, vil en sykepleier ha en samtale med deg. I denne samtalen kan du forklare ditt problem, og at du synes det er vanskelig om dette eksponeres for andre pasienter. Det vil imidlertid overraske meg om de har anledning til å gi deg enerom på dette grunnlaget alene, men det kommer jo an på hvor fullt det er der.

Etter operasjonen blir du vanligvis liggende noen timer på post-operativ avdeling.Det er der du våkner og får hjelp de første timene. På det sykehuset jeg kjenner best er det kun forheng mellom pasientene mens de ligger der (alt foregår i ett stort rom) - men de timene man er der har man som regel mer enn nok med seg selv så det er lite sannsynlig at noen vil være opptatt av deg.

Lykke til!

[Dorthe]

Hvis du skal opereres vil du sannsynligvis få lagt inn kateter. Etter et keisersnitt er det vanlig å ha det ca 24 timer. Etterpå vil du sannsynligvis ikke trenge så mye smertestillende at det har noen påvirkning.

[Gjest Shira12]

Hei.

Under selve operasjonen og når du ligger på oppvåkningen, vil du nok sikkert ha innsett kateter, og da slipper du og tenke på problemet akkurat da iallefall.

Jeg ville ha fortalt om dette når du skal legges inn, da må du prate med en sykepleier uansett, som tar blodtrykk og slike ting. Ellers kan du nevne det når du har kommet på avdelingen. De som jobber der er proffe og vil ikke tenke på dette som flaut, de har nok vært borti de fleste problemstillinger. Det er nok mye mer flaut for deg en hva det er for dem.

Du kan sikker få inkontinensprodukter til og ha på deg om natta, slik at du slipper en våt seng, dette har de helt sikkert på avdelingen.

Du kan jo spørre om enerom, men hvis det ikke går, så spør om du kan få seng nærmest badet, slik at du slipper og gå så langt når uhellet først er ute. Du får helt sikkert et forheng rundt sengen din, så hvis du benytter inkontinensprodukter kan disse byttes i all stillhet, eller du går ut på badet.

Håper dette hjelpte litt.

Du får ha lykke til og håper du kommer deg raskt etter operasjonen.

Mvh

[Gjest Semi-inko]

Tusen takk for responsen!

Jeg vet at det ikke er noen vei utenom, men jeg gruer meg noe helt forferdelig til å kanskje ligge på samme rom som andre, og våkne opp med våt bleie. Det er umulig å skifte/dusje uten at noen oppdager det.

Jeg besøkte søsteren min da hun var innlagt, og da var den noen på rommet hennes som var inkontinent. Selv om ingen kunne se noe, var det lett nok å høre raslingen fra plasten i senga hennes, og fra bleien når hun gikk forbi. Hun så ikke ut til å trives. Et forheng stopper bare for innsikt, ikke for lyd og lukt. Alle på rommet visste at hun var inkontinent, og alle syntes synd på henne, men det hjelper nok ikke for selvfølelsen. Jeg er sikker på at hun helst ville vært alene, slik at hun ikke behøvde å eksponere sitt problem for andre enn pleierne.

Nå er det snart min tur.., skrekk og gru!

[anonymuse]

Selv har jeg flere ganger ligget inne på sykehus. Det er ikke noe særlig at det offentlige tilbudet innbefatter to eller firemannsrom. Det burde være en menneskerett å få behandling på enerom, slik det nå er krav om innen eldreomsorgen. En ting er bleieskift, men like ille er det at taushetsplikten til legene blir brutt hver dag, fordi de utbroderer om hver enkelt pasient mens naboen(e) ligger og venter på sin tur. Når det nå blir bygget nye sykehus, bl.a. i Trondheim, burde de sørge for å bygge mange flere enerom. Håper det gikk bra med deg? Og at du ikke fikk naboen din som din pleier.

[Anet1365380694]

Selv har jeg flere ganger ligget inne på sykehus. Det er ikke noe særlig at det offentlige tilbudet innbefatter to eller firemannsrom. Det burde være en menneskerett å få behandling på enerom, slik det nå er krav om innen eldreomsorgen. En ting er bleieskift, men like ille er det at taushetsplikten til legene blir brutt hver dag, fordi de utbroderer om hver enkelt pasient mens naboen(e) ligger og venter på sin tur. Når det nå blir bygget nye sykehus, bl.a. i Trondheim, burde de sørge for å bygge mange flere enerom. Håper det gikk bra med deg? Og at du ikke fikk naboen din som din pleier.

Det gikk faktisk bra med meg. Jeg ble plassert på tomannsrom, men da jeg kom fra intensiven var jeg alene på rommet. Pleierne var veldig hyggelige, og helt ufarlige. Det eneste jeg opplevde som problematisk var selve bleiene. De brukte Tena-Comfort, og det er ensbetydende med lekkasje, om du ikke ligger rett ut på ryggen. Det ble noen våte laken, og pleierne sa de var vant med slikt, men for meg var det ikke kjekt uansett, akkurat dette med våte laken. Det ble jo tross alt litt "trafikk" inn og ut av rommet, med såvel sengetøy som bleier.

Jeg overlevde, men jeg håper jeg aldri opplever det samme igjen. Selve operasjonen, som andre kanskje engster seg for, den registrerte jeg nesten ikke. Jeg tenkte kun på om noen ville finne ut av min situasjon.