Første hjemmebesøk unnagjort :-)

[Vibek]

I dag fikk vi altså besøk av to "barnevernere". De var bare dødssøte, og virket absolutt oppegående. Seriøse, men vennlige. Jeg håper det gikk bra, at vi klarte å formidle hvem vi er. (Men jeg merker at jeg sliter litt med å få frem essensen når jeg blir stresset. Er ikke sikker på om jeg fikk gitt uttrykk for verdisyn etc. Men men.)

Jeg tenkte bare å si til de av dere som ikke har hatt hjemmebesøk ennå; det er ikke nødvendig å bake 7 etasjes marsipankake altså. Jeg bakte boller og laget jordbærsyltetøy. Hyggelig det. Men det var ikke tid til å spise. Vi pratet jo i ett kjør. Hun ene skrev mens den andre pratet. Ingen hadde ledig stund til å spise, selv om de for høflighets skyld smakte på baksten.

Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med saksbehandlerne våre - ja, såfremt de gir oss positiv tilslutning da. ;-) Eneste jeg nå skal gjøre er å forberede meg til neste hjemmebesøk for å være sikker på at jeg virkelig får frem at jeg er klar for denne prosessen. Og at dette vil bli et utrolig elsket og dyrket barn. Som er etterlengtet. Og utrolig velkomment.

[LillapåFub]

Heisan Vibek!

Så flott at første besøk gikk bra. JA det er virkelig ikke noe å være redd for.

En deilig følelse å være i gang ikke sant?

Ble dere forespeliet noe om hvor mange besøk dere skal ha, eller?

Selv skal vi ha besøk nr 3 i morgen. Håper at dette blir det siste, men det er ikke sikkert. Saksbehandlerne våre er ikke så veldig drevne på dette, så de vil virkelig sikre seg at de gjør alt bra, så man ikke får rapporten i retur. Er jo kjempeglad for at de tenker sånn, men dette tar ho sånn tiiid da.

Men men skal nok ikke klage likevel.

Lykke til videre, er det lenge til neste besøk?

klem

[sibadulla]

Hei igjen!

Så flott at dere er i gang, Vibek! Det føles deilig, ikke sant? Dere _gjør_ noe aktivt med situasjonen liksom. God følelse ;-) Det er faktisk ventetiden hvor man ikke har noen papirer å samle inn - eller sosialarbeidere å møte som er den verste (synes vi).

Høres ellers ut som det første møtet gikk svært så bra! Vi har også vært heldige med svært så hyggelige og dyktige saksbehandlere - begge gangene )

Lykke til videre!

Hilsen

[cacatina]

Er det ikke godt å være i gang?!

Vi er nå midt i mellom samtale 1 og 2 - og tankene surrer døgnet rundt. Tror jeg blir litt asosial av detta, jeg... ) Gjør ting og tang på jobben og hjemme som jeg skal, men husker plutselig ikke om jeg har gjort det eller ikke - og så finner jeg jo ut av det... hva jeg har gjort mener jeg... - gått og tenkt, formulert tanker sånn halvhøyt for meg selv. Prøvd ut ord og uttrykk for å kjenne på hva som funker og hva som ikke funker... Jobben får leve sitt eget liv en stund! )

Når første samtale var over kom jeg liksom på alt det lure jeg skulle si - etterpå! Men det er vel litt sånn det er. I forberedelsene til samtale 2 utfordrer jeg og "gubben" hverandre; vi spør hverandre spørsmål som vi tror "barnevernerne" (som du så fint kalte dem!) vil komme med, og denne gangen kommer det vel til å dreie seg mye om vårt forhold: hans og mine gode og mindre gode sider og egenskaper... Jeg tenker at hvis vi prøver oss litt på forhånd kan det jo hende at vi kommer med de lure tingene i samtalen - i stedet for etterpå!

Ønsker dere lykke til med resten av samtalene! Det er noe med at en kan jommen svare på HVA SOM HELST - når en tenker på hva som forhåpentligvis kan skje "i den andre enden"!!

[fillolin]

Å, så bra! Har tenkt på deg. Lykke til med neste besøk - sannsynligvis ikke noe å grue eller stresse for - kanskje bare være deg (dere!) selv!?!

[ssr]

Gratulerer med overstått møte.

Selv har vi ikke hatt vårt, men har avtalt tidspunkt.

Det hørtes ut som det gikk greit, og ikke så mye å grue seg til. Det er godt å høre for oss som er enda ferskere. Håper vi er like heldige og får besøk av hyggelige "barnevernere" som er lette å prate med.

[Pocoline]

Er det vanlig med flere enn et hjemmebesøk i Norge? Vi hadde bare et. Jeg serverte vafler med hjemmelaget jordbær syltetøy. Skal si det falt i smak. Vafler er ikke akkurat vanlig her rundt Middelhavet.

Hilsen

[Vibek]

Heisan Vibek!

Så flott at første besøk gikk bra. JA det er virkelig ikke noe å være redd for.

En deilig følelse å være i gang ikke sant?

Ble dere forespeliet noe om hvor mange besøk dere skal ha, eller?

Selv skal vi ha besøk nr 3 i morgen. Håper at dette blir det siste, men det er ikke sikkert. Saksbehandlerne våre er ikke så veldig drevne på dette, så de vil virkelig sikre seg at de gjør alt bra, så man ikke får rapporten i retur. Er jo kjempeglad for at de tenker sånn, men dette tar ho sånn tiiid da.

Men men skal nok ikke klage likevel.

Lykke til videre, er det lenge til neste besøk?

klem

Hei du!

Jo, det kjennes utrolig godt å ha fått unna første runde. Vi får nytt besøk allerede neste uke, så vi slipper å vente lenge. Egentlig er det greit at det er såpass kort tid i mellom, for nå føler jeg at jeg "kjenner" de litt. Og da er det ikke så vanskelig å skulle prate om de triste opplevelsene vi har hatt neste gang de kommer. Jeg var bittelitt redd for at det var det første de skulle begynne å prate om i går - to fremmede ansikter som vil høre om dine mest personlige tanker. Men slik ble det altså ikke, de tar den biten neste gang når man er litt tryggere.

Lykke til med 3. besøket!!!

[Vibek]

Hei igjen!

Så flott at dere er i gang, Vibek! Det føles deilig, ikke sant? Dere _gjør_ noe aktivt med situasjonen liksom. God følelse ;-) Det er faktisk ventetiden hvor man ikke har noen papirer å samle inn - eller sosialarbeidere å møte som er den verste (synes vi).

Høres ellers ut som det første møtet gikk svært så bra! Vi har også vært heldige med svært så hyggelige og dyktige saksbehandlere - begge gangene )

Lykke til videre!

Hilsen

Hei!

Jo, det er fantastisk å endelig rykke fremover i prosessen. Og så spennende da! Jeg ante ikke at det var så fascinerende å være adoptivsøker.

Jeg tror også at ventetiden lenger ut (særlig fra tildeling til henting) blir tøffere enn denne her, hvor vi selv er delaktige. Jeg har til dette formål kjøpt meg et thaikurs. Så her skal det læres å prate! Jeg må jo nesten det for å kunne fortelle barnet mitt hva som skjer. For hvis jeg får en toåring så er jo de vant til å forstå hva folk sier rundt seg. Jeg har tittet litt på dette kurset (og alfabetet... Gøsj!), og tror nok jeg trenger den tiden det tar fra tildeling til henting ja...

Dere da, henger dere på i denne ventetiden? Dere har vel ventet i 3 måneder nå? (Eller husker jeg feil?)

[Vibek]

Er det ikke godt å være i gang?!

Vi er nå midt i mellom samtale 1 og 2 - og tankene surrer døgnet rundt. Tror jeg blir litt asosial av detta, jeg... ) Gjør ting og tang på jobben og hjemme som jeg skal, men husker plutselig ikke om jeg har gjort det eller ikke - og så finner jeg jo ut av det... hva jeg har gjort mener jeg... - gått og tenkt, formulert tanker sånn halvhøyt for meg selv. Prøvd ut ord og uttrykk for å kjenne på hva som funker og hva som ikke funker... Jobben får leve sitt eget liv en stund! )

Når første samtale var over kom jeg liksom på alt det lure jeg skulle si - etterpå! Men det er vel litt sånn det er. I forberedelsene til samtale 2 utfordrer jeg og "gubben" hverandre; vi spør hverandre spørsmål som vi tror "barnevernerne" (som du så fint kalte dem!) vil komme med, og denne gangen kommer det vel til å dreie seg mye om vårt forhold: hans og mine gode og mindre gode sider og egenskaper... Jeg tenker at hvis vi prøver oss litt på forhånd kan det jo hende at vi kommer med de lure tingene i samtalen - i stedet for etterpå!

Ønsker dere lykke til med resten av samtalene! Det er noe med at en kan jommen svare på HVA SOM HELST - når en tenker på hva som forhåpentligvis kan skje "i den andre enden"!!

Haha, jeg kjenner meg så godt igjen! Dette med å prøve å formulere ting og tang. Jeg holdt på slik i natt. Tenkte på hva jeg skal si om vi får spørsmål om hva vi krangler om. Vi krangler omtrent aldri, og det høres så... kunstig ut. Så jeg prøvde meg altså frem med mulige formuleringer sånn i halvsøvne. Det er ganske så altoppslukende!

[Vibek]

Å, så bra! Har tenkt på deg. Lykke til med neste besøk - sannsynligvis ikke noe å grue eller stresse for - kanskje bare være deg (dere!) selv!?!

Tusen takk Fillolin!

Nei, det var jo ikke noe å grue seg for. Men det er litt alvorlig på en måte. Så man kjenner det i magen, at det er noe viktig som foregår. Jeg er helt enig med deg, man må bare være seg selv. Og håpe at man også blir sett som den man er.

[Vibek]

Gratulerer med overstått møte.

Selv har vi ikke hatt vårt, men har avtalt tidspunkt.

Det hørtes ut som det gikk greit, og ikke så mye å grue seg til. Det er godt å høre for oss som er enda ferskere. Håper vi er like heldige og får besøk av hyggelige "barnevernere" som er lette å prate med.

Hei!

Du trenger altså ikke å grue deg. Jeg var skikkelig oppjaget uken før de kom, for jeg ante ikke hva som ventet oss. Det ble mye vasking og rydding, for å si det sånn. Dere får helt sikkert veldig ålreite saksbehandlere, jeg tror nok de fleste er det. Lykke til!

[Vibek]

Er det vanlig med flere enn et hjemmebesøk i Norge? Vi hadde bare et. Jeg serverte vafler med hjemmelaget jordbær syltetøy. Skal si det falt i smak. Vafler er ikke akkurat vanlig her rundt Middelhavet.

Hilsen

Hei!

Jeg tror faktisk de fleste i Norge har flere hjemmebesøk. Våre er planlagt å skulle vare i 3 timer hver gang. Mange har i tillegg møter hos barnevernet, mann og kone hver for seg. Jeg vet ikke om vi skal det.

Kan jeg få spørre hvilket land dere skal adoptere fra? Siden dere ikke holder til i Norge kan det jo tenkes at dere skal adoptere fra et land vi ikke har tilbud om. Og det er jeg litt nysgjerrig på... )

[Gjest på begge sider av bordet]

Skjønner godt du har både gledet og gruet deg. Godt å høre at du var fornøyd med saksbehandlerne.

Jeg har arbeidet i barnevernet med godkjenninger av kommende adoptivforeldre, og senere vært søker for å bli godkjent som forelder.

Sommerfuglene var der likefullt. Og heldigivis fikk vi spørsmål som skapte nye tanker og funderinger hos oss, og som vi etterpå måtte snakke mer om.

Jeg er glad for at prosessen ga oss tanker vi ikke har tenkt, funderinger som var nye og en sikkerhet på at vi var på riktig vei. Selv med den erfaring vi begge har.

Og selv om jeg vet om arbeidspress og tøffe saker i barnevernet var jeg like utålmodig når saken ble forsinket og liggende på vent.

Nå venter vi spent på nummer to.

Lykke til videre med de kommende samtalene og prosessen!!!

[Pocoline]

Hei!

Jeg tror faktisk de fleste i Norge har flere hjemmebesøk. Våre er planlagt å skulle vare i 3 timer hver gang. Mange har i tillegg møter hos barnevernet, mann og kone hver for seg. Jeg vet ikke om vi skal det.

Kan jeg få spørre hvilket land dere skal adoptere fra? Siden dere ikke holder til i Norge kan det jo tenkes at dere skal adoptere fra et land vi ikke har tilbud om. Og det er jeg litt nysgjerrig på... )

Vi adopterer fra Bulgaria. Vi har ikke så mange land å velge mellom som dere, men de vi har, har dere i Norge også.

Hilsen

[grot]

Hei!

Jeg tror faktisk de fleste i Norge har flere hjemmebesøk. Våre er planlagt å skulle vare i 3 timer hver gang. Mange har i tillegg møter hos barnevernet, mann og kone hver for seg. Jeg vet ikke om vi skal det.

Kan jeg få spørre hvilket land dere skal adoptere fra? Siden dere ikke holder til i Norge kan det jo tenkes at dere skal adoptere fra et land vi ikke har tilbud om. Og det er jeg litt nysgjerrig på... )

Er nok ikke noe som er "vanlig" når det gjelder antall hjemmebesøk. Vi hadde også bare ett. I tillegg hadde vi to møter på deres kontor. Det er jo ingen nødvendighet at de skal se hjemmet vårt flere ganger:-)

[Kathinka]

Er nok ikke noe som er "vanlig" når det gjelder antall hjemmebesøk. Vi hadde også bare ett. I tillegg hadde vi to møter på deres kontor. Det er jo ingen nødvendighet at de skal se hjemmet vårt flere ganger:-)

Vi hadde ett hjemmebesøk og 3 møter på kontoret, hvorav en alenesamtale på hver av oss. Så skal vi på oppsummeringsmøte på onsdag, og evnt skrive under dersom hun ikke må rette noe.

[cacatina]

Haha, jeg kjenner meg så godt igjen! Dette med å prøve å formulere ting og tang. Jeg holdt på slik i natt. Tenkte på hva jeg skal si om vi får spørsmål om hva vi krangler om. Vi krangler omtrent aldri, og det høres så... kunstig ut. Så jeg prøvde meg altså frem med mulige formuleringer sånn i halvsøvne. Det er ganske så altoppslukende!

Ja, ja... og så høres det liksom litt "naivt"/glansbildeaktig ut å si "nei, vi krangler ikke vi....!" Men, å ska'n si 'a? Kan'ke finne på no heller, da!!!

Neida. Skal vel greie å få det til, men det er jo litt sånn at en skal formidle om seg selv på en passende måte ift tema, tenker jeg. Det er vel ikke alt som hører hjemme i en sånn samtale. Og så vil vi fortelle om ting positivt men samtidig realistisk.

Det er jommen greit å ha natta til hjelp, må jeg si! )

mvh,

[fillolin]

Hei!

Jo, det er fantastisk å endelig rykke fremover i prosessen. Og så spennende da! Jeg ante ikke at det var så fascinerende å være adoptivsøker.

Jeg tror også at ventetiden lenger ut (særlig fra tildeling til henting) blir tøffere enn denne her, hvor vi selv er delaktige. Jeg har til dette formål kjøpt meg et thaikurs. Så her skal det læres å prate! Jeg må jo nesten det for å kunne fortelle barnet mitt hva som skjer. For hvis jeg får en toåring så er jo de vant til å forstå hva folk sier rundt seg. Jeg har tittet litt på dette kurset (og alfabetet... Gøsj!), og tror nok jeg trenger den tiden det tar fra tildeling til henting ja...

Dere da, henger dere på i denne ventetiden? Dere har vel ventet i 3 måneder nå? (Eller husker jeg feil?)

Hvilket thai-kurs har du kjøpt? Virker det bra? Jeg fikk bare tak i et svensk/thai-kurs (3 CDer + et lite hefte) fra Univerb. Alle ord og setninger uttales både av en mann og en kvinne, og jeg synes de uttaler ordene forskjellig! Stønn! Som om det ikke er vanskelig nok! Har lest diskusjonen her om opprinnelsesspråk - selv om barna ikke snakker så mye kan det være greit å kjenne lydene, tror jeg, ikke minst i forhold til roing/byssing. Har også lyst til å kunne utveksle noen høflighetsfraser med fostermor, evt. andre som har tatt seg av barnet "for oss"...

[trk1365380645]

Hvilket thai-kurs har du kjøpt? Virker det bra? Jeg fikk bare tak i et svensk/thai-kurs (3 CDer + et lite hefte) fra Univerb. Alle ord og setninger uttales både av en mann og en kvinne, og jeg synes de uttaler ordene forskjellig! Stønn! Som om det ikke er vanskelig nok! Har lest diskusjonen her om opprinnelsesspråk - selv om barna ikke snakker så mye kan det være greit å kjenne lydene, tror jeg, ikke minst i forhold til roing/byssing. Har også lyst til å kunne utveksle noen høflighetsfraser med fostermor, evt. andre som har tatt seg av barnet "for oss"...

Vi kjøpte en cd-rom for amharisk, som også finnes for thai, som heter "talk now!" Enkle ord og øvelser, gjorde det litt morsomt å lære, og mannen og jeg hadde konkurranse om hvem som fikk flest poeng... Var ikke så veldig nyttig, men føler at vi fikk litt peiling, også har vi det til senere hvis gullet vil lære litt.