Enda en som er fortvilet

[Gjest tungprosess]

Vår adopsjonsprosess har tatt 3 1/2 år nå og vi venter enda på tildeling. Papirene våre har vært 1 1/2 år i giverlandet. Vi fikk en tildeling for ca 4 mnd siden vi takket nei til, pga alvorlige diagnoser på barnet.

Det var en tung avgjørelse å ta! Når man har ventet så lenge og endelig får tildeling og det blir slik, er det fortvilende. Det var helt uvirkelig å måtte ta stilling til dette. Har selvfølgelig også fryktelig dårlig samvittighet overfor barnet som trenger så sårt foreldre. Jeg vet bare med meg selv, at jeg ikke har ressursene som skal til for å gi dette barnet den oppfølgingen det skal ha. Hadde vi hatt det hadde vi selvfølgelig sagt noe om det i sosialrapporten...

Håper virkelig barnet kom til riktige foreldre!!

Vi ville egentlig ha valgt Kina da vi begynte, men vi var for unge. Aldersgrensen var da 35 og vi var 28 og 29 da vi begynte. I dag er den satt ned til 30 ser jeg. I dag er vi 32 og 33 år gamle. Føler vi mister verdifulle år av livet vårt. Ingen spør oss lenger om hvordan det går med adopsjonen. Det er egentlig bare greit for nå er det bare ekkelt å bli spurt.

Vi kan vente oss tildeling når som helst. Drømmer hver morgen at vi får telefon fra Adopsjonsforum. Det ville vært som å bli reddet ut av en hengemyr...

[Gjest lykketil!]

Vi brukte 2 1/2 år på å få vårt barn, og syntes det også var lenge.

Føler med dere, og håper dere får tildeling snart.

Som en trøst: i forhold til oss er dere unge som bare det, så legg vekk den bekymringen i allefall!

[tromsmamma]

Jeg vil bare sende deg en stor trøsteklem !!! Og si at selv om jeg enda svever på en lykkesky selv har jeg stor medfølelse med dere som venter.

[Gjest Lykkefar]

Jeg vil bare sende deg en stor trøsteklem !!! Og si at selv om jeg enda svever på en lykkesky selv har jeg stor medfølelse med dere som venter.

Vi har vært i samme situasjon selv.

Saken tok svært lang tid, og vi måtte takke nei til en tildeling.

I dag har vi 2 skjønne barn, og det er vanskelig å tenke seg hvor fortvilte vi var i den perioden.

Lykke til - masse trøsteklemmer!

[Noraførr]

Håper at dere snart får tildeling igjen. Det må være tungt å ikke vite hvor lang tid det ennå vil gå. Hold motet oppe!

Ellers mener jeg helt bestemt at Kina satte ned aldersgrensen 01.01.2000 fra 35 år til 30 år. Vi startet nemlig opp i febr. 00, og da var jeg 30,5 år gammel.

Nå kan det ikke være lenge igjen for dere!

Lykke til på oppløpssida!

fra

[Gjest SA-mamma]

Ville bare sende en klem.

Dette sto i mitt horoskop i dag som motto:ETTER TOLMODIGHETEN KOMMER HIMMELEN!

[fillolin]

Åååå! Jeg vet det er lett å si, men dere må ikke la årene gå fra dere! Klart det er viktige år; de er viktige hvert eneste ett! Det er ikke bare å "muntre" seg opp når en er sliten og lei og "i det uvisse", men jeg håper dere finner et eller annet som kan bidra til å snu det litt og gi minner fra denne tiden som handler om mer enn "de årene vi ventet". Da vi skulle velge land og var veldig opptatt av vente-/hentetider ble vi rådet av VB til å være mer opptatt av all den tiden som er etter henting enn den som er før...Men igjen, det er lett å si...Alle gode ønsker din vei!

[fillolin]

Åååå! Jeg vet det er lett å si, men dere må ikke la årene gå fra dere! Klart det er viktige år; de er viktige hvert eneste ett! Det er ikke bare å "muntre" seg opp når en er sliten og lei og "i det uvisse", men jeg håper dere finner et eller annet som kan bidra til å snu det litt og gi minner fra denne tiden som handler om mer enn "de årene vi ventet". Da vi skulle velge land og var veldig opptatt av vente-/hentetider ble vi rådet av VB til å være mer opptatt av all den tiden som er etter henting enn den som er før...Men igjen, det er lett å si...Alle gode ønsker din vei!

Dessuten (glemte det i forrige innlegg) - det barnet dere sa nei til blir jo litt som å miste et barn. Sorgen må du bearbeide, men jeg synes ikke du trenger å ha dårlig samvittighet. Alle som har erfaring med barn med spesielle behov vet at det kan være knalltøft, og derfor bør man ikke bli forespurt hvis man ikke har sagt man kan tenke seg det. Det kan vært tøft nok å adoptere friske barn, så det er helt legitimt å si nei når dere kjente at det var det riktige synes jeg. Både VB og barnevernet har vært klare på det overfor oss iallefall. Igjen, alle gode ønsker!

[brasilia]

Hei.

Jeg føler VELDIG med dere. Vi er i samme situasjon, dvs. ventetid. Papirene ble sendt til giverlandet og ble godkjent der i desember 2002, så vi har ventet i 1 år og 8 mnd, så vi venter spent hver dag.

[Gjest tungprosess]

Takk for sympati og støtte. Det gjør så godt kan dere tro! :-)

Dere er de eneste som kan sette seg inn i vår situasjon. Tror ikke det er mange som helt forstår hvordan vi egentlig har det...

Ønsker dere alle sammen all verdens lykke til i deres prosess!