Ble for første gang litt satt ut .....

[Anka]

Det skal i utgangspunktet mye til før jeg blir satt ut eller såret av ubetenksomme og uvitende kommentarer, men i dag ble jeg faktisk det.

Jeg hentet sønnen min i en bursdag i ettermiddag, hvor jeg ble sittende en stund å prate med noen andre mammaer. Etter en stund kom en gutt på 7 1/2 år bort å spurte hvem jeg var mamma til. "Jeg er mamma til han du leker med nå, jeg" svarte jeg...."men, men, forstår du hva han sier da??" svarte han.

Jeg fikk litt hakeslipp, han snakket jo selv med han , men han mente betemt at gutten min snakket engelsk siden han "så sånn ut"!!

Han reagerte tydeligvis på at han var mørk og jeg lys, skjønte ikke sammenhangen men han klarte ikke å sette ord på det.

mammaen stammet og forsøte seg spakt på en forklaring/unskyldning, men jeg ble faktisk mest overrasket over guttens uvitenhet i forhold til alder, han hadde tydeligvis ikke hørt om adoptete barn før.

Jobber selv med førskolebarn og blir ofte møtt med spørsmål og undring som eks. hvem sin mage har ham ligget i, hvorfor kunnne han ikke bo i landet han er født i ol. Slike driekte spørsmål gjør meg ingneting, og gutten kan selfølgelig ingenting for at han ikke hadde noe kunnskap om dette, det er de voksnes rolle i dette som undrer meg.

Håper mamman bruker litt tid på å forklare gutten dette, jeg gadd hvertfall ikke der og da å forklare gutten om adopsjon.

Ble ikke såret eller lei meg over kommetaren, men litt undrende, oppgitt og satt ut ;-)

[Gjest litt mye å forlange]

Min 7 åring vet heller ikke hva adopsjon er.Visste ikke at man forklarte så små barn dette,om man ikke er oppi det selv eller har slekt/venner som er det mener jeg.

[tiliti]

Min 7 åring vet heller ikke hva adopsjon er.Visste ikke at man forklarte så små barn dette,om man ikke er oppi det selv eller har slekt/venner som er det mener jeg.

Men man burde vel kunne forvente at en 7-åring vet at mennesker kan snakke samme språk uavhengig av hudfarge?

[soleil]

Men man burde vel kunne forvente at en 7-åring vet at mennesker kan snakke samme språk uavhengig av hudfarge?

Kanskje han har vokst opp på Ål stasjon.

[Gjest litt mye å forlange]

Men man burde vel kunne forvente at en 7-åring vet at mennesker kan snakke samme språk uavhengig av hudfarge?

Dèt blir jo en annen sak.

Ja jeg mener han burde vite det.

[Anka]

Min 7 åring vet heller ikke hva adopsjon er.Visste ikke at man forklarte så små barn dette,om man ikke er oppi det selv eller har slekt/venner som er det mener jeg.

Jeg synes ikke det er noen "unnskyldning" at man ikke har adopterte i familien/vennekretsen, jeg. Det finnes i dag veldig mange familiekonstellasjoner utenom kjernefamilien, og man forklarer da vel barna sine om mer enn bare det som berører de direkte.

Vi har feks. ingen homofile i familie/vennekrets, men vi snakker da om at også mennesker av samme kjønn kan være glade i hverandre.

[Gjest litt mye å forlange]

Jeg synes ikke det er noen "unnskyldning" at man ikke har adopterte i familien/vennekretsen, jeg. Det finnes i dag veldig mange familiekonstellasjoner utenom kjernefamilien, og man forklarer da vel barna sine om mer enn bare det som berører de direkte.

Vi har feks. ingen homofile i familie/vennekrets, men vi snakker da om at også mennesker av samme kjønn kan være glade i hverandre.

Nei jeg mener ikke at man skal se det som en plikt å fortelle sin 7 åring om adopsjon.

Min 7 åring vet heller ikke enda at farfar egentlig ikke er hennes ordentlige farfar.

H*n tror han er far til sin far.

H*n vet heller ikke grunnen til at vi ikke besøker morfar.(alkoholiker).

Når dette med adopsjon aldri har kommet på bane,så kan jeg ikke skjønne at jeg skal være pliktig til å ta det opp heller.

Ha en god natt da:o)

[Dorthe]

Trodde ikke noen unger reagerte på andre hudfarger jeg. Og hvilket språk de snakker.

Her har de fleste ungene alle slags hudfarger og snakker bra eller dårlig norsk og noen har norske foreldre og andre ikke og sønnen min bryr seg da overhode ikke om det.

[Anka]

Nei jeg mener ikke at man skal se det som en plikt å fortelle sin 7 åring om adopsjon.

Min 7 åring vet heller ikke enda at farfar egentlig ikke er hennes ordentlige farfar.

H*n tror han er far til sin far.

H*n vet heller ikke grunnen til at vi ikke besøker morfar.(alkoholiker).

Når dette med adopsjon aldri har kommet på bane,så kan jeg ikke skjønne at jeg skal være pliktig til å ta det opp heller.

Ha en god natt da:o)

"Når dette med adopsjon aldri har kommet på bane,så kan jeg ikke skjønne at jeg skal være pliktig til å ta det opp heller."

nei, da så. Skjønner ikke helt hvilken verden dere lever i dersom adopsjon aldri har dukket opp som et tema, men det er meg ;-) jeg mener dette er endel av den allmenkunnskapen våre barn bør får med seg om samfunnet vårt og menneskene rundt oss.

når det gjelder de andre eksemplene er det noe helt annet enn generell kunnskap om adopsjon. Det er klart at slike konkrete saker må forklarers i riktig sammenheng.

ellers; en god natt til deg også:-)

[Anka]

Trodde ikke noen unger reagerte på andre hudfarger jeg. Og hvilket språk de snakker.

Her har de fleste ungene alle slags hudfarger og snakker bra eller dårlig norsk og noen har norske foreldre og andre ikke og sønnen min bryr seg da overhode ikke om det.

Ja, det er vel egnetlig min erfaring også, det var vel derfor jeg reagerte slik jeg gjorde på dette, sammen med den tafattheten som moren viste i situasjonen.

[Dorthe]

Ja, det er vel egnetlig min erfaring også, det var vel derfor jeg reagerte slik jeg gjorde på dette, sammen med den tafattheten som moren viste i situasjonen.

Ikke bry deg om mora. Foreldre som skal bortforklare at ungen sier noe pinlig er skikkelig bak mål ofte.

Hender jeg detter av lasset også ). Minstemann spurte en anorektisk kvinne om hvorfor hun hadde så tynne armer. Jeg rødmet sikkert ned i tærne.

Foreldre river ungene vekk hvis de skal spørre meg om noe så jeg har sett begge sider.

[Anka]

Ikke bry deg om mora. Foreldre som skal bortforklare at ungen sier noe pinlig er skikkelig bak mål ofte.

Hender jeg detter av lasset også ). Minstemann spurte en anorektisk kvinne om hvorfor hun hadde så tynne armer. Jeg rødmet sikkert ned i tærne.

Foreldre river ungene vekk hvis de skal spørre meg om noe så jeg har sett begge sider.

He, he, men slike direkte spørsmål er egentlig ikke så ille, synes jeg. Det er en konkret undring barnet har....men jeg skal kanskje ikke snakke for høyt for jeg trakk min vitebjærlige 3 åring elegant vekk fra en minibank kø for noen dager siden, det stod nemlig en kortvokst foran oss og jeg formelig så hvor mye jenta undret seg over hvorfor han var både stor og liten på engang (som hun forklarte selv etterpå)

Spørsmålet om hvorfor h*n var så liten var helt ytterst på tunga ;-)

[favn]

Jeg skjønner at foreldre er på tå hev overfor kommentarer om ens barn og er det definitvt selv også.

Men dette var da ikke noe å bry seg med? Begge mine barn har skolevenner som er adopterte, men jeg har ikke tenkt på at jeg skulle forklare noe spesielt i forhold til disse barna.

At denne gutten heller ikke har blitt fortalt hva adopsjon er, er neppe tilsiktet fra foreldrene. De har vel bare ikke tenkt på det.

I det hele tatt synes jeg dette var en svært harmløs kommentar fra gutten.

[ahg]

Jeg synes det var en litt søt kommentar, jeg da. Gutten kan i hvert fall ikke klandres for at ingen har forklart ham om adopsjon. Kanskje han har fått erfare at mennesker med annen hudfarge snakker andre språk, og det kaller han 'engelsk', da han vet at det er et annet språk? Og unger tenker vel ikke så nøye over om de selv kan snakke med noen? Min sjuåring er ikke så voldsomt opplyst på hudfarger og språk hun heller, selv om hun naturlig nok godt vet hva adopsjon er.

Mine to kinajenter er kjapt ute dersom noen har asiatisk utseende eller litt mørkere hud og hår: 'Mamma, se h*n er kinesisk!' eller 'Mamma, se h*n er nesten kinesisk!'

Ellers ble jeg litt brydd her om dagen da minstejenta høylytt kommenterte en omfangsrik dame: 'Se mamma, hun har stor mage!' 'Ja, noen har stor mage og noen har liten mage. Alle er forskjellige, og sånn skal det være,' svarte jeg med en anelse irettesettelse i tonefallet og lett rødmende fjes. Og så dro jeg ungen diskret unna :-)

[Gemini]

Min 7 åring vet heller ikke hva adopsjon er.Visste ikke at man forklarte så små barn dette,om man ikke er oppi det selv eller har slekt/venner som er det mener jeg.

En 7-åring treffer jo andre barn enn familie/venner, bl.a. på skolen og i andre sammenhenger. Er det ikke da greit med en viss kunnskap om både adopsjon og ellers at ikke alle som har "utenlandsk utseende" er utenlandske? Det være seg om de er adopterte, eller være barn eller barnebarn av innvandrere osv., men nå norsk og snakker norsk. Det virker jo som barnet Anka skriver om har lært at folk som "ser annerledes ut" (dvs. har mørkere hudfarge enn "ola nordmann") kommer fra andre land der man snakker andre språk. Det er altfor mangelfull kunnskap ift. hva en 7-åring bør kunne om dette.

[Anka]

En 7-åring treffer jo andre barn enn familie/venner, bl.a. på skolen og i andre sammenhenger. Er det ikke da greit med en viss kunnskap om både adopsjon og ellers at ikke alle som har "utenlandsk utseende" er utenlandske? Det være seg om de er adopterte, eller være barn eller barnebarn av innvandrere osv., men nå norsk og snakker norsk. Det virker jo som barnet Anka skriver om har lært at folk som "ser annerledes ut" (dvs. har mørkere hudfarge enn "ola nordmann") kommer fra andre land der man snakker andre språk. Det er altfor mangelfull kunnskap ift. hva en 7-åring bør kunne om dette.

Her forklarer du flott hva jeg prøver å formidle. Takk Gemini:-) Den allmene kunnskapen barn i dagen samfunn bør få litt innføring i, ikke bare i forhold ti adopsjon/hudfarve, men også funksjonshemmede, tor/relgion ol. (mener ikke at barna skal få innføring i de ulike relgionenen, men en generell info om at vi tror på ulike ting) Toleranse for andre mennesker er et stikkord.

Ser at jeg ikke klarer helt å formidle hva jeg mener, og at min "reaksjon" kan overtolkes i forhold til hva jeg mener. Jeg vil understreke at jeg hverken ble formærmet eller såret over barnes kommentar, ble bare litt satt ut,både av morens kommentar og av at gutten på en måte ikke aksepterte at jeg kunne være guttens mamma (guttens argumentasjon var mye lengre enn jeg har skrevet i hovedinnlegget)

eller det kan hende at de barna jeg i årenes løp har være bort i både privat og i jobbsammenhang er spesielt oppvakte ;-) *Spøk*

[Gemini]

Her forklarer du flott hva jeg prøver å formidle. Takk Gemini:-) Den allmene kunnskapen barn i dagen samfunn bør få litt innføring i, ikke bare i forhold ti adopsjon/hudfarve, men også funksjonshemmede, tor/relgion ol. (mener ikke at barna skal få innføring i de ulike relgionenen, men en generell info om at vi tror på ulike ting) Toleranse for andre mennesker er et stikkord.

Ser at jeg ikke klarer helt å formidle hva jeg mener, og at min "reaksjon" kan overtolkes i forhold til hva jeg mener. Jeg vil understreke at jeg hverken ble formærmet eller såret over barnes kommentar, ble bare litt satt ut,både av morens kommentar og av at gutten på en måte ikke aksepterte at jeg kunne være guttens mamma (guttens argumentasjon var mye lengre enn jeg har skrevet i hovedinnlegget)

eller det kan hende at de barna jeg i årenes løp har være bort i både privat og i jobbsammenhang er spesielt oppvakte ;-) *Spøk*

Helt enig i det du sier om kunnskap om funksjonshemninger, religion osv. også ja.

Jeg har selv hatt god kunnskap om fysiske og psykiske funksjonshemininger hele mitt liv. Men når jeg gikk på videregående merket jeg at en del av mine klassekamerater og andre elever ved skolen nok ikke var særlig opplyste på den fronten. Det var nemlig en såkalt "spes. ped. avdeling" der, som hovedsaklig besto av psykisk utviklingshemmede unge mennesker, som selvsagt hadde større og mindre adferdsavvik ift. øvrige med-elever. Dette ble det gjort narr av osv. Rett og slett kunnskapsmangel. Tenk om foreldrene til disse hadde forklart sine håpefulle om ulike funksjonshemninger osv. da de var små...

Ofte er vel problemet foreldrenes egen kunnskapsmangel og/eller overdreven frykt for ikke å kunne forklare skikkelig. En bekjent av meg sa det om sin da 3 år gamle datters spørsmål: "Jeg vet jo ikke hvorfor vedkommende sitter i rullestol hvis hun spør, hvordan skal jeg kunne forklare?". Han var i utgangspunktet en oppegående og talefør person, men her kom hans egen usikkerhet og gjorde ting vanskelig for han. Jeg svarte han at det er ikke verre enn at man sier at "jeg vet ikke hvorfor h*n sitter i rullestol, men noen gjør det fordi de er blitt skadet, og noen har en sykdom som gjør at man ikke klarer å bruke bena sine sånn som det du og jeg kan". Noen enkle forklaringer, som et barn normalt ville akseptert med et "å ja", og så vært ferdig med saken, eller spurt litt mer rundt det, men da fått en større forståelse, istedenfor at man flau hysjer bort hele saken.

[Anka]

Helt enig i det du sier om kunnskap om funksjonshemninger, religion osv. også ja.

Jeg har selv hatt god kunnskap om fysiske og psykiske funksjonshemininger hele mitt liv. Men når jeg gikk på videregående merket jeg at en del av mine klassekamerater og andre elever ved skolen nok ikke var særlig opplyste på den fronten. Det var nemlig en såkalt "spes. ped. avdeling" der, som hovedsaklig besto av psykisk utviklingshemmede unge mennesker, som selvsagt hadde større og mindre adferdsavvik ift. øvrige med-elever. Dette ble det gjort narr av osv. Rett og slett kunnskapsmangel. Tenk om foreldrene til disse hadde forklart sine håpefulle om ulike funksjonshemninger osv. da de var små...

Ofte er vel problemet foreldrenes egen kunnskapsmangel og/eller overdreven frykt for ikke å kunne forklare skikkelig. En bekjent av meg sa det om sin da 3 år gamle datters spørsmål: "Jeg vet jo ikke hvorfor vedkommende sitter i rullestol hvis hun spør, hvordan skal jeg kunne forklare?". Han var i utgangspunktet en oppegående og talefør person, men her kom hans egen usikkerhet og gjorde ting vanskelig for han. Jeg svarte han at det er ikke verre enn at man sier at "jeg vet ikke hvorfor h*n sitter i rullestol, men noen gjør det fordi de er blitt skadet, og noen har en sykdom som gjør at man ikke klarer å bruke bena sine sånn som det du og jeg kan". Noen enkle forklaringer, som et barn normalt ville akseptert med et "å ja", og så vært ferdig med saken, eller spurt litt mer rundt det, men da fått en større forståelse, istedenfor at man flau hysjer bort hele saken.

*applaus* helt enig:)

[Gjest May M]

En 7-åring treffer jo andre barn enn familie/venner, bl.a. på skolen og i andre sammenhenger. Er det ikke da greit med en viss kunnskap om både adopsjon og ellers at ikke alle som har "utenlandsk utseende" er utenlandske? Det være seg om de er adopterte, eller være barn eller barnebarn av innvandrere osv., men nå norsk og snakker norsk. Det virker jo som barnet Anka skriver om har lært at folk som "ser annerledes ut" (dvs. har mørkere hudfarge enn "ola nordmann") kommer fra andre land der man snakker andre språk. Det er altfor mangelfull kunnskap ift. hva en 7-åring bør kunne om dette.

Da jeg gikk i 3. klasse på barneskolen hadde jeg en dag en tilflyttet venninne på besøk. Hun lurte på hva som vokste i hagen vår. Da jeg svarte poteter trodde hun ikke på meg, for de mente hun hang på trær. Jeg hadde alltid visst hvordan potetplanter så ut, men som byjente lærte hun ikke dette før i 3. klasse.

Det er mye allmennkunnskap som skal inn i løpet av oppveksten, og jeg synes godt vi kan godta at ikke alle får denne innformasjonen i samme rekkefølge.

Det er helt sikkert andre ting som er en selvfølge for andre mennesker, som ikke vil være en selvfølge for dere.

[Gemini]

Da jeg gikk i 3. klasse på barneskolen hadde jeg en dag en tilflyttet venninne på besøk. Hun lurte på hva som vokste i hagen vår. Da jeg svarte poteter trodde hun ikke på meg, for de mente hun hang på trær. Jeg hadde alltid visst hvordan potetplanter så ut, men som byjente lærte hun ikke dette før i 3. klasse.

Det er mye allmennkunnskap som skal inn i løpet av oppveksten, og jeg synes godt vi kan godta at ikke alle får denne innformasjonen i samme rekkefølge.

Det er helt sikkert andre ting som er en selvfølge for andre mennesker, som ikke vil være en selvfølge for dere.

Hvis foreldre var sitt ansvar bevisst, og informerte sine barn om ulike temaer som mennesker med ulik hudfarge, ulike religioner, funksjonshemninger mm. så ville vi hatt mer respekt for ulikheter og langt mindre trakassering og mobbing i samfunnet.

Det er selvsagt synd at barn kan vokse opp med begrensede kunnskaper om hvordan poteter vokser, men i mine øyne er det en mindre alvorlig kunnskapsmangel enn dette med hudfarge, funksjonshemninger osv.