Egenfødte barn og adopsjon, Erfaringer?

[Gjest N&P, m&m]

Hei,

Jeg leter etter noen som har erfaring med adopsjon av barn, og som har egenfødte barn.

Vi har to gutter, 4 og 2 år, og vi ønsker oss gjerne et tredje barn. Av forskjellige årsaker vurderer vi adposjon.

- Finnes det f.eks. noe littratur på det området?

Vi har lyst å høre om alle erfaringer, og setter pris på all den informasjon som dere kan dele med oss.

Med vennlig hilsen,

[Kathinka]

Har ikke noen erfaring enda, vil bare si at vi er i samme båt, bare at vi er igang med adopsjonen.

Tror det skal gå finfint, jeg!

[fei1365380229]

Hei N&P og m&m

Vi har tre egenfødte og en adoptert. Nå er vi jo ikke sånn kjempeerfarne ennå da siden yngstejenta bare har vært hos oss i 1 ½ år. Når vi fikk yngstejenta som da var 19 måneder så var storesøster 5 ½ år, og storebrødrene 8 år.og 10 år. Vi valgte å la storesøster være med for å hente i Kina, men lot storebrødrene være igjen hjemme.

Vi hadde på forhånd snakket mye om den lille jenta og de hadde selvfølgelig sett bilde av henne, har overhodet ikke hørt noe negativt om at de skulle få/har en søster som ikke er så lik dem. De misunner henne litt de brune øynene men, de kan jo få brune linser når de blir eldre (-:

Må innrømme at både de og kompiser/venninner har spurt veldig lite, de har tatt henne som en selvfølge. Hun er søstera deres på godt og vondt, merker overhodet ingen forskjell.

Vi er selvfølgelig oppmerksomme på at ting kan komme og at det kanskje kan være litt vanskelig å være eneste adopterte blant tre biologiske søsken, men det får vi ta når det kommer.

Så når det gjelder våre erfaringer så har de vært veldig positive og som en her inne har skrevet før; "jeg vet nesten ikke hvem jeg har adoptert og hvem jeg har født".

Hvis det er noe spesielt du ønsker svar på så bare spørr, jeg svarer gjerne.

[skorpionfisken]

Ha en egenfødt gutt på 15 og ei adoptert jente på snart 8 år.

Har bare positive erfaringer med det.

Om det er noe konkret du lurer på er det bare å spørre....

[cacatina]

Har starta opp prosessen med adopsjon nå i sommer - og har en egenfødt datter på 7. Hun vil vel trolig bli 8 før vi blir en 4'er-gjeng.

Vi har valgt å ta med vesle-frøkna på prosessen helt fra begynnelsen. Det ville forresten også barnevernet ifm arbeidet med sosialrapporten; de vil snakke med henne også! Vi tror det skal gå helt fint - jenta vår prater mye om det og ser fram til at vi skal adoptere.

Forrige dagen kom følgende utsagn:

"Jeg trodde aldri at det skulle skje jeg - at vi skulle adoptere! Det er dumt at det skal skje når jeg er 3-dje klassing for det er så lenge til! Og så har jeg hørt en CD om det - og det er Anne fra Bjørkely!

Mamma! Jeg tenker på en ting til. Hvor skal det barnehjemsbarnet sove da? Du vet det TV-programmet "Ekstrem oppussing", de må komme hit!"

Ja - så som du ser; frøkna tenker mye om dagen!

Og det gjør vi andre også, tankene surrer, men vi er veldig glade og trygge på avgjørelsen; og at vi er 3 som kan glede oss og være sammen om hele prosessen.

Ønsker dere lykke til med avgjørelsen!

[jaac]

Jeg har en egenfødt gutt på 9 år og ei Korea-jente på 3 år.

Min mening er at du ikke trenger å ta noen andre vurderinger på om du skal adoptere enn om du skal lage ett barn til. Det blir ingen forskjell for noen, tror jeg, hverken for foreldre eller søsken. Evt. problemer kan komme ved begge alternativer (sykdom, mobbing etc). Lykke til !