Trenger jeg hjelp?

[Gjest chrlstlna]

Jeg er en 17 år gammel jente som sliter med depresjon og angst. Jeg har gjennom min barndom vært utsatt for overgrep av faren til en vennine (nabo), mistet min 7 år gamle søster da jeg var elleve, min mor forlot meg som 14, var borte i 4 uker uten å gi beskjed om hvor hun var, men har kontakt med henne nå. Jeg var mye syk som liten, sliter med svake lunger og lav puste kapasitet, struma og høy allergi.

Jeg føler meg helt utmattet. Har depresjoner innimellom. De kommer og går.

Jeg tenker ikke så mye på tingene som har skjedd, jeg stenger dem ute og da går det fint. Jeg er en helt normal jente, går på allmenn VK1 og har nok venner, men noen ganger (periodevis, gjerne 1 måned pr. halvår) blir jeg veldig deprimert og har lett for å gråte.

Det virker dumt og klage over dette for det er jo mennekser som har det så mye verre enn meg, men måtte bare få det ut.

Jeg gikk til psykolog etter søsteren min døde, men det hjalp ikke, fordi jeg ikke klarer å snakke me de. Jeg føler me fortsatt veldig ille til mote hvis noen nevner søsteren min, eller snakker om hun. Jeg blir rød i ansiktet og får pustevansker.

Noen tips om hva jeg kna gjøre? Trenger jeg hjelp? Av og til tror jeg det, men jeg har det jo også fint så ofte! Jeg orker dessuten ikke flere medisiner, tar 8 tabletter om dagen nå og det holder.

[Moraki]

Hei!

Så trist å lese om alt du har vært igjennom. Forstår at det må være helt forferdelig. Det er klart du trenger noen å snakke med. Personlig har jeg ingenting til overs for psykologer. De skal ha penger for å snakke med deg, men bryr de seg egentlig om hva du føler? Min erfaring er nei..

Har du ingen gode venninner, kamerater eller andre i familien du kan snakke i troverdighet med? Kanskje er det lettere for deg å snakke med en utenforstående som du ikke kjenner, kanskje via internett så du kan åpne deg "i fred"?

[Korse1365380740]

eg trur du trenger å ha noen å prate med.

eg likte helder ikke å gå til psykolog,men til slutt fann eg en psykologisk sykepleier som var veldig enkel å prate med.

berre finn en du kan stole på. du har gått gjennom mykje og bør ikke gå gjennom det aleine.

så ta kontakt med legen din der du bur så kan kansje ho\han hjelpe deg.

[Gjest Nuorta Nàste]

hei..

lille du, har vært igjennom både overgrep(av stefar) og depresjoner deretter.

Min redning ble, tro det eller ei, dagboken min. Jeg har ekstreme problemer med å snakke om dette, da jeg unskylder alt og alle. Så jeg tok med meg daboken min, og leverte den til en psykolog. 2. timen var det som hun kjente meg, og hun viste hva jeg ville og ikke ville snakke om. For alt var skrevet, i ro og mak.

Det skal sies at det var problemer med både skrive og levere den, men ta med en veninne eller noen du kjenner, så blir det lettere.