Om godkjennelse og manglende sådan

[Vibek]

Hei!

Dette er visst dagen for de tusen innlegg. Jeg sitter og funderer på dette med godkjennelse. Hvis sosialrapporten konkluderer med en positiv tilrådning, altså at de synes vi bør få adoptere, er det da mulig at Bufetat ikke godkjenner allikevel? Hva kan de finne på å stryke oss på?

Eller (skrekk og gru), hva om sosialrapporten sier at vi ikke er modne for prosessen eller noe sånt. Hva da? Blir vi automatisk ikke godkjent? Hva gjør vi da?

Jeg tør liksom ikke ta denne godkjennelsen for gitt.

Håper noen her inne kan svare meg litt på dette.

[fei1365380229]

He, he... den tanken du gjør deg nå tror jeg de fleste har gjort seg.

Husker så godt at vi ymtet til de fra barnevernet om de kom til å anbefale oss, fikk som svar at det måtte vi da vite.

Når vi endelig fikk godkjenningen fra dengang SUAK hoppet vi i taket.

Men når vi hadde hatt papirene våre i Kina en stund så begynte vi å tenke at vi sikkert ikke ble godkjent der. Var stadig noen på de amerikanske sidene som ikke fikk tildeling etter å ha ventet i 14 mnd. (som ventetiden var da). Når det nærmet seg tildeling husker jeg vi ringte til VB og luftet vår frykt, fikk som svar at det skulle vi ikke bekymre oss om, vi kom til å få tildeling.

Så prøv å ikke bekymre dere for mye, de aller fleste får godkjenning.

[Gjest Odalina]

Hei. Jeg og min mann er i nøyaktig samme situasjon som dere. Sosialrapporten er korrigert og skal nå sendes Bufetat. Er både usikker, litt nervøs og forventningsfull på samme tid. Vil antagelig ikke få svar før nærmere jul.

Utifra hva jeg har hørt og ettersom vår barnevernskontakt fortalte, skal det mye til for ikke å bli godkjent. I de situasjoner hvor man ikke blir godkjent, er det ofte psykiske problemer, (svært) ustabil økonomi og andre fysiske betingelser som gjør at barnet på mange måter vil få en ustabil oppvekst - som ligger til grunn for avslaget.

Det heter seg at man finner foreldre til barnet, og ikke et barn til foreldrene. Og det er faktisk fullt forståelig.

Derfor ser jeg positivt på vår søknad, for vi er normale, stabile og friske på alle mulige måter. Ja, med unntak av det faktum at vi ikke kan få egenfødte barn. Men akkurat nå, er det helt OK! :-)

Og blir vi ikke godkjente, javel - så får vi klage, eller akseptere tilværelsen. Man må ikke gjøre tingene verre enn de er, men forsøke å se det positive med alt. For ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

Og som bestemor alltid sa til meg: "alt ordner seg for snille gutter og jenter".

Lykke til. :-)

[kinaputten]

Hei på deg, Vibek!

Å, som jeg kjenner meg igjen! Vi er i samme situasjon og er fulle av nerver, enda vi vet vel innerst inne at vi blir godkjent. Vi fikk en kjempefin anbefaling fra barnevernet, vi er friske, har stabil ökonomi selv om vi ikke på noen måte er rike! Barnevernsdama har sagt at vi ikke skal uroe oss, dette går så bra, så. Men nervene er der like fullt. Det tror jeg de vil väre helt til tildelingen skjer. Det kan jo skje noe i Kina og, liksom...

Jeg har luftet disse nervene her på DOL tidligere, og da var det en som svarte at et eventuelt avslag fra BUFA ikke skal komme som noe sjokk. For oss ville det värt en atombombe!!!

Så det går nok bra for oss begge to, Vibek.

Lykke til!

[Gjest det går nok bra]

Vi ble ikke godkjent i Bufa med en gang. Som andre her nevner, så hadde vi en vag følelse av at det ikke gikk helt smurt. Grunn for avslag var hverken sykdom, økonomi eller noe sånt. Det kom seg av fortiden til en av oss. Men, vi anket og skrev detaljert hvordan situasjonen hadde vært "i et tidligere liv" og hvordan situasjonen nå reelt var. Dette gikk helt bra. Men jammen var det spennende tider, ble noen våkenetter og grublerier. Sos.ktr. hadde bare godt å si fra starten av. Senere godkjenninger gikk helt smertefritt.

Det er jo litt belastende om man ikke blir godkjent med en gang - men, det går som regel bra. Lykke til!

[fugl]

Vi ble spurt om tilleggsopplysninger fra BUFA, selv om barnevernsdama hadde bare godt å si om oss! Husker at dette var en skrekkelig opplevelse, men det gikk bra, og vi ble godkjent!! Men det gikk jo noen uker ekstra da... Men derfor fikk vi jo akkurat vår gulljente også:-)

[Vibek]

Tusen takk for svar!

Vi har ingen åpenbare ting som kan nekte oss godkjennelse. Bortsett fra at vi ikke er i den kategorien som ikke kan få barn selv. Så jeg er jo da livredd for at det skal bli stilt tvil rundt om barnet virkelig er så etterlengtet. (Og tro meg - det er det virkelig!)

Men jeg får gjøre som dere sier, og prøve å ta det med ro. For som Fugl og Det går nok bra skriver, så ble de jo godkjent selv om det var noen momenter som måtte forklares bedre.

Takk for beroligende svar! (Og ja, Kinaputt, slike atombomber er vanskelige å forberede seg på...)