Ikke hver dag er den beste

[Gjest En dårlig mor?]

Og så jeg som hadde store planer om å servere sunn og riktig mat hver dag, leve et harmonisk liv og oppdra mine barn etter de sunne og gode idealene jeg syns er viktige her i livet.

Og nå har jeg servert stekt pølse og potetmos for tredje dag på rad - fordi vi var slitne og sultne og jeg orket ikke lage noe som tok tid -, og så barnet som ikke er så skrekkelig glad i det engang, men spiste det tålmodig likevel. Og i dag var pølsene til og med brent...

Uffa meg, er det bare meg som mislykkes i den morsrollen jeg hadde forespeilet meg?

:-(

[limlim]

Ja, du er nok den eneste i hele verden...:-)...

Kjenner så godt igjen følelsen du beskriver. Vi har så mange drømmer og gode mål om hva og hvordan, og så blir det bare ikke slik bestandig.

Og så tror jeg at i det lange løp er det ikke de tre dagene på rad med usunn middag som teller mest, men hva vi kan gi våre gudegitte over tid av kjærlighet, tålmodighet, raushet og trygghet.

Den sunne maten blir det nok også mest av, "for det liker ikke Karius og Baktus," som treåringen vår sier.

[laban]

Døh, har du lest på Forum for Foreldre / Småbarn noen gang?

Ikke still urimelige krav til deg selv. Ingen kan oppfylle alle idealer hver eneste hektiske hverdag.

Barn er dessuten veldig fleksible. Det er ikke sånn at de blir merket for livet om ting går litt på skjeve en dag.

Jeg tror dessuten de ikke har vondt av å se at også foreldrene kan bli sure, sinte og urimelige (jeg mener ikke at du var det i det du beskrev, altså), og ikke overmennesker som aldri reagerer.

[fei1365380229]

Tror ikke du skal bekymre deg over pølser til middag tre dager på rad, barnet spiser vel noe annet enn middag.

Her i huset har mor vært så syk at hun ikke har kunnet lage middag i 1/2 år, da gikk det mye i pølser, pizza og cornflakes da (-:

Ungene lever i beste velgående.

[nanchang]

Du kan jo variere med Grandiosa... :-D

[ahg]

Jeg hadde massevis av sunne og viktige idealer som jeg skulle sette ut i livet da jeg ble mor.

Å servere sunn og god hjemmelaget mat - helst økologisk - var ett av idealene. Det falt meg ikke inn å stikke fingeren i jorden og sjekke ut om dette var realistisk. Faktum var at jeg aldri har vært spesielt glad i å lage mat. Jeg spiste mye ute, og hjemme ble det helst sene og lettvinte ferdigmiddager. Økologisk mat var det heller lite av. Men når jeg ble mor, ja da skulle det bli andre boller! Det var omtrent som å skulle gå fra å kunne spille Gubben Noa med en finger på pianoet, til å bli en profesjonell konsertspiller - sånn med et enkelt fingerknips.

I tillegg skulle jeg alltid være en kjærlig, tålmodig og 'perfekt' mor for barnet mitt. Og så videre, og så videre. Jadda!

Så kom barnet, og jeg møtte meg sjøl i døra. Hele livet ble snudd på hodet, og ingenting ble helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg ble sliten og frustrert. Mine idealer og krav til meg selv var altfor høye i forhold til hva jeg klarte å få til. Jeg bebreidet meg selv, ble deprimert og følte meg som en dårlig mor.

Det tok meg flere år å lære å senke lista og slå av på kravene. Det er utrolig slitsomt og nedbrytende å gå rundt og kreve av seg selv at man skal leve opp til noe man ikke klarer. Mye bedre å ta det litt roligere og tillate seg å være et normalt menneske - med gode og dårlige dager, og med sterke og svake sider.

Unger overlever utmerket om de får pølser og potetmos 3 dager på rad. Det de ikke klarer seg uten, er kjærlighet. En mor som stadig kritiserer seg selv for ikke å leve opp til sine idealer, blir nedbrutt og lei seg og får mindre overskudd til å vise kjærlighet. Da tror jeg det er bedre å servere lettvinn mat med god samvittighet, og dermed få mer overskudd følelsesmessig.

Så ta det helt med ro, du er faktisk ganske normal. Man BLIR sliten, og jeg synes du skal gi deg selv lov til å velge lettvinte løsninger da. (Pølser kan jo også varieres med andre ting som er like lettvint, feks fiskekaker, fiskepudding, fiskepinner, kjøttboller eller kyllingfilet - hvis det kan hjelpe på samvittigheten din :-))

[cacatina]

Noen ganger er pølser det aller beste!

- ikke fordi det er så inmari godt, men fordi det opplevdes som riktig å prioritere sånn akkurat der og da.

Og det er jo det det dreier seg om i hverdagen; å gjøre valg. Vi gjør en kjapp konsekvensvurdering - og prioriterer utifra det vi mener er best der og da. Sånn er vi - og jeg tror vi kan si; heldigvis for det!

Et annet paralellt eksempel til pølse-problematikken som jeg stadig var borte i når frøkna vår var litt yngre: Å hjelpe til med påkledning. Spørsmålet var jo om jeg skulle eller ikke skulle hjelpe... Vi vet jo at ideelt sett skal vi ha tid til å sette oss ned med barnet, støtte og oppfordre barnet til å prøve. Men jeg mener det at noen ganger er det helt greit å sette barnet på fanget - og tre på både strømpebukser, gensere og sokker. Det er jo ikke det at barnet aldri vil lære seg å kle på fordi om jeg hjelper det en del ganger?! Noen ganger er det kosen med å sitte på fanget, eller følelsen av å få hjelp som er det viktige å prioritere. Andre ganger er det rett og slett fordi det er det som skal skje etter påkledningen som er viktig å prioritere....

Vet du, egentlig synes jeg det skulle vært mer "pølser" jeg... minst en gang i uka - hvis det betyr at en greier å gjøre en prioritering der en får tid/anledning til å gjøre andre kjekke ting i en stressa hverdag.

Lykke til med prioriteringene!

psst! pannekaker på pose er veldig kjekt også; kjemperaskt å lage; og veldig populært... og kanskje får du rester som du kan ta til kveldsmaten også. 2 fluer i et smekk - et viktig prinsipp i heimen hos oss...

c",)

mvh,

[Gjest malun]

Jeg hadde massevis av sunne og viktige idealer som jeg skulle sette ut i livet da jeg ble mor.

Å servere sunn og god hjemmelaget mat - helst økologisk - var ett av idealene. Det falt meg ikke inn å stikke fingeren i jorden og sjekke ut om dette var realistisk. Faktum var at jeg aldri har vært spesielt glad i å lage mat. Jeg spiste mye ute, og hjemme ble det helst sene og lettvinte ferdigmiddager. Økologisk mat var det heller lite av. Men når jeg ble mor, ja da skulle det bli andre boller! Det var omtrent som å skulle gå fra å kunne spille Gubben Noa med en finger på pianoet, til å bli en profesjonell konsertspiller - sånn med et enkelt fingerknips.

I tillegg skulle jeg alltid være en kjærlig, tålmodig og 'perfekt' mor for barnet mitt. Og så videre, og så videre. Jadda!

Så kom barnet, og jeg møtte meg sjøl i døra. Hele livet ble snudd på hodet, og ingenting ble helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg ble sliten og frustrert. Mine idealer og krav til meg selv var altfor høye i forhold til hva jeg klarte å få til. Jeg bebreidet meg selv, ble deprimert og følte meg som en dårlig mor.

Det tok meg flere år å lære å senke lista og slå av på kravene. Det er utrolig slitsomt og nedbrytende å gå rundt og kreve av seg selv at man skal leve opp til noe man ikke klarer. Mye bedre å ta det litt roligere og tillate seg å være et normalt menneske - med gode og dårlige dager, og med sterke og svake sider.

Unger overlever utmerket om de får pølser og potetmos 3 dager på rad. Det de ikke klarer seg uten, er kjærlighet. En mor som stadig kritiserer seg selv for ikke å leve opp til sine idealer, blir nedbrutt og lei seg og får mindre overskudd til å vise kjærlighet. Da tror jeg det er bedre å servere lettvinn mat med god samvittighet, og dermed få mer overskudd følelsesmessig.

Så ta det helt med ro, du er faktisk ganske normal. Man BLIR sliten, og jeg synes du skal gi deg selv lov til å velge lettvinte løsninger da. (Pølser kan jo også varieres med andre ting som er like lettvint, feks fiskekaker, fiskepudding, fiskepinner, kjøttboller eller kyllingfilet - hvis det kan hjelpe på samvittigheten din :-))

Godt innlegg - applaus!

;o)

[ahg]

Godt innlegg - applaus!

;o)

Takk, det var hyggelig å høre :-)

[snø]

Jeg hadde massevis av sunne og viktige idealer som jeg skulle sette ut i livet da jeg ble mor.

Å servere sunn og god hjemmelaget mat - helst økologisk - var ett av idealene. Det falt meg ikke inn å stikke fingeren i jorden og sjekke ut om dette var realistisk. Faktum var at jeg aldri har vært spesielt glad i å lage mat. Jeg spiste mye ute, og hjemme ble det helst sene og lettvinte ferdigmiddager. Økologisk mat var det heller lite av. Men når jeg ble mor, ja da skulle det bli andre boller! Det var omtrent som å skulle gå fra å kunne spille Gubben Noa med en finger på pianoet, til å bli en profesjonell konsertspiller - sånn med et enkelt fingerknips.

I tillegg skulle jeg alltid være en kjærlig, tålmodig og 'perfekt' mor for barnet mitt. Og så videre, og så videre. Jadda!

Så kom barnet, og jeg møtte meg sjøl i døra. Hele livet ble snudd på hodet, og ingenting ble helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg ble sliten og frustrert. Mine idealer og krav til meg selv var altfor høye i forhold til hva jeg klarte å få til. Jeg bebreidet meg selv, ble deprimert og følte meg som en dårlig mor.

Det tok meg flere år å lære å senke lista og slå av på kravene. Det er utrolig slitsomt og nedbrytende å gå rundt og kreve av seg selv at man skal leve opp til noe man ikke klarer. Mye bedre å ta det litt roligere og tillate seg å være et normalt menneske - med gode og dårlige dager, og med sterke og svake sider.

Unger overlever utmerket om de får pølser og potetmos 3 dager på rad. Det de ikke klarer seg uten, er kjærlighet. En mor som stadig kritiserer seg selv for ikke å leve opp til sine idealer, blir nedbrutt og lei seg og får mindre overskudd til å vise kjærlighet. Da tror jeg det er bedre å servere lettvinn mat med god samvittighet, og dermed få mer overskudd følelsesmessig.

Så ta det helt med ro, du er faktisk ganske normal. Man BLIR sliten, og jeg synes du skal gi deg selv lov til å velge lettvinte løsninger da. (Pølser kan jo også varieres med andre ting som er like lettvint, feks fiskekaker, fiskepudding, fiskepinner, kjøttboller eller kyllingfilet - hvis det kan hjelpe på samvittigheten din :-))

Amen, ahg!

:-D

Beste hilsen fra