Søskenadopsjon

[Gjest Mange barn]

Vi har allerede 2 adopterte barn. Vi klarer ikke å stoppe med det og går nå for en ny runde. Vi lurer nå på om vi skal søke om å bli godkjent for søsken, i praksis vil vel det si tvillinger, p.g.a alder på de barna vi har. Vi har flere tvillinger i familien så jeg vet litt om hva det innebærer. Er det noen som vet om det er vanskelig å bli godkjent for søsken når man har barn fra før og er det mest sannsynlig at man likevel bare får tildelt ett barn.

[Kathinka]

Vi har også en drøm om en stor familie, vi har to egenføde fra før og skal nå adoptere fra Etiopia.

Vi var innepå tanken og adoptere to samtidig, men pga vårt yngste barns alder ville det si at det måtte være ganske små tvillinger, noe jeg tror det ikke er så mange av.

Har inntrykk av at det ikke er så mange tvillinger generelt, uansett alder. Da er det mye vanligere med søskenpar.

I tillegg må man visst ha ekstra "kompetanse" for få adoptere søsken. Om dette gjelder for de som allerde har barn fra før, vet jeg ikke. Vi kunne muligens ha brukt min erfaring fra jobb i barnehage og som dagmamma som vekt for det, men vi fant ut at vi ville gå gjennom en "vanlig" adopsjon først. Men hvem vet, kanskje neste gang, om det blir noen neste gang...

Men nå har jo dere adoptert før og vet hvordan prosessen er med det.

Uansett går det jo an å ta det som utgangspunkt, og dersom Bufetat ikke godkjenner for søsken så er det jo ikke verre enn at dere evnt kan klage eller være fornøyde med å få godkjnnelse for ett barn.

Lykke til!

[Gjest lurven1]

Første gang vi ble godkjent var det for et barn 0-3 år.

Neste gang søkte vi om søskenadopsjon, og ble godkjent for 0-3 år hvis vi fikk tildelt et barn, og 0-5 år for to barn.

Å få søskenadopsjon var litt kronglete for oss, men vi ble da godkjente. Likevel fikk vi bare tildelt ett barn - og i dag vil jeg nok si at det var det beste for oss - men hadde det var to andre barn kunne det likevel vært helt topp og OK. Vi slo oss ganske fort til ro med at vi bare fikk et barn tildelt - tenkte egentlig ikke noe mer over det da tildelingen kom. Neste adopsjon vil nok ikke bli søskenadopsjon, men et-barns adosjon. Det kan være (men trenger ikke være) krevende å få adoptivbarn, og du må ha tilstrekkelig overskudd, engeri og pågangsmot - og gi mye over en lang tid. Men - vi har fått så mye tilbake av gleder og opplevelser - at det oppveier utfordringene som særlig er i begynnelsen. Det er deilig når barnet ditt legger de lubne armene rundt halsen din, klemmer deg - vil opp på fanget ditt for å få og gi kos. Eller barnet ditt viser deg med væremåte og glede at det har lært de positive tingene som du har forsøkt å lære barnet over uker/måneder.

Ja, da er det deilig å være mamma. Men, rundt neste øyeblikk kan det lure både dette og hint :-)