Andre samtale med barnevernet...

[cacatina]

... vi tar små skritt om gangen, og kommer stadig nærmere ferdig sosialrapport.

Det er veldig slitsomt å sitte i disse samtalene med barnevernet synes jeg. Blir liksom helt tømt for energi etterpå. Føler at vi gir så mye av oss selv når vi skal forsøke å fortelle og formidle hvem vi er. Det er jo ikke akkurat lett, å skulle sette ord på og beskrive oss selv. Må på en måte se oss selv litt utenfra. Vi vet hva vi står for, men beskrive det for en ukjent saksbehander - finne de riktige ordene... det krever mye.

Det er godt å se at papirbunken vår blir mindre og at saksbehandlerens papirbunke stadig blir tjukkere. Det tyder godt. Er spent på å lese den ferdige rapporten - og gleder meg enormt til at den blir sendt til godkjenningsmyndighetene!

Håper bare vi greier å gjøre jobben skikkelig sammen med saksbehandleren nå, så vi slipper mange ganger fram og tilbake med utsettelser og byråkrati...

Tre ord på snei - hilsen en sliten meg... som tar resten av kvelden på sofa'n!

c",)

[Kathinka]

Ja, man blir litt "tømt" etter møtene, men samtidig har jeg følt meg lykkelig over å være enda et museskritt videre.

Du skal se dere snart er ferdige, _det_ blir deilig det!

[Brasilmamma..]

Så enig så enig...husker at jeg følte meg rett og slett utslitt etter samtalene. Var så glad når det endelig var over. Man endevender seg selv, og det er ikke alltid så lett å sette ord på hva man mener og føler. MEN, så godt når man endelig er ferdig, og man er ett skritt nærmere barnet som en gang kommer c",)

Lykke til videre !!

[cacatina]

Ja, man blir litt "tømt" etter møtene, men samtidig har jeg følt meg lykkelig over å være enda et museskritt videre.

Du skal se dere snart er ferdige, _det_ blir deilig det!

Ja, gjett! Det er godt å vite at for hver samtale - er vi ett skritt næmere! Nå har vi trolig "bare" en samtale igjen... Og som jeg har sagt tidligere: skulle gjerne ha gått igjennom hundre sånne samtaler når jeg tenker på hva som forhåpentligvis hender om en stund!

c",)

mvh,