Søskensjalusi

[latinomama]

Da vi kom hjem med lilleprinsen i desember og langt ut på vårparten proklamerte jeg høyt og tydelig at vi hadde ingen problemer med sjalusi fra eldstemann på fire år. Nå er lilleprinsen snart et år og jeg skal si vi har landet med et brak. Rett før sommeren startet sjalusien for alvor. Storeprinsen klarer ikke å la lillebror være i fred. Han må pirke ham i ører, øyne, ruske ham, bære ham, ta fra ham leker, dytte ham over ende og i to tilfeller bite ham i fingeren.Jeg kan rett og slett ikke la disse to være alene et sekund. Samtidig vil storebror også kose sin lillebror og stolt vise ham frem, men hvis lillebror skriker og ikke vil, da......får han gjennomgå.

Dette er kjempe slitsomt, og vi foreldre føler at vi kjefter dagen lang, og uansett hvilke konsekvenser vi gir, så er det pån igjen kort tid etter.

Er det noen som har erfaringer og tips på hva som virker i en slik situasjon.

Tar imot alt med stor takk.

hilsen frustrert

[Gjest har også opplevd sjalusi]

Kan det være en ide å gi belønning? F.eks. hvis storebror er snill med lillebror en hel dag så skal en av dere foreldre gjøre noe helt spesielt med ham alene!

Det kan være kino, barneteater,eventyrstund på biblioteket, gå i svømmehallen, gå på mc donalds ,bake i sammen ,gå på besøk til noen,eller lign.

Jeg har tro på det med å bruke alenetid på den eldste,helst hver dag slik at han føler seg betydnigsfull.Tenk hvordan det føles å ha en rival som er minst og "søtest" og som hele familien kommenterer.Alt dette er jo gjort med eldstemann også , men han husker ikke dette så det hjelper ingenting og fortelle det.

Men det er også viktig i begynnelsen å se at han virkelig blir "snill" med lillebror, for tilbakefall vil komme titt og ofte.Minn han på deres spesielle avtale ofte så han har mulighet til og gjøre sitt beste.Barn glemmer nemlig fort i lekens alvor.

Lykke til

[Puccini]

Hei latinomamma!

Vår lille gutt på 3 år var forferdelig sjalu da vi hentet lillesøsteren for 8 mnd siden. Han klarte ikke å være god med henne - alle forsøk på klapping eller klemming gikk raskt over i knip,klor,slag,dytting etc. Ofte helt uten en foranledning. Han var oppriktig ulykkelig og sint, og ville sende henne tilbake til Kina.

Vi forsøkte det meste, og som deg - syns vi kjeftet og kjeftet hele dagen. Vi fikk som råd å forsøke å ikke fokusere så mye på han når han hadde gjordt henne noe, vi skulle heller gi trøst (gjerne litt i overkant) til lillesøster. På den måten viste vi at det var vondt og leit for lillesøster, samtidig fikk ikke han oppmerksomheten. Negativ oppmerksomhet er jo også oppmerksomhet - han fikk litt makt på en måte.

Problemet er nå nesten fraværemde, men som alle andre søsken, er det jo litt sjalusi...Nå kan vi gå ut fra rommet i hvert fall....Vet ikke om det er strategien som har ført fram, eller om han rett og slett har vokst fra det.

For andre er det jo først senere sjalusien oppstår, når barnet forstår at dette er noe som er varig, og som kanskje ikke var like kjekt alltid allikavel....

Lykke til - jeg vet det er utrolig slitsomt og leit!!!

Hilsen fra meg

[ahg]

Kan det være en ide å gi belønning? F.eks. hvis storebror er snill med lillebror en hel dag så skal en av dere foreldre gjøre noe helt spesielt med ham alene!

Det kan være kino, barneteater,eventyrstund på biblioteket, gå i svømmehallen, gå på mc donalds ,bake i sammen ,gå på besøk til noen,eller lign.

Jeg har tro på det med å bruke alenetid på den eldste,helst hver dag slik at han føler seg betydnigsfull.Tenk hvordan det føles å ha en rival som er minst og "søtest" og som hele familien kommenterer.Alt dette er jo gjort med eldstemann også , men han husker ikke dette så det hjelper ingenting og fortelle det.

Men det er også viktig i begynnelsen å se at han virkelig blir "snill" med lillebror, for tilbakefall vil komme titt og ofte.Minn han på deres spesielle avtale ofte så han har mulighet til og gjøre sitt beste.Barn glemmer nemlig fort i lekens alvor.

Lykke til

Jeg er veldig enig med deg i at det vil være fint for den eldste å få eksklusiv alenetid med mamma/pappa.

Begge våre har vært sjalu på hverandre, og litt alenetid med mamma/pappa er veldig stas.

Det jeg ikke er enig i, er at barnet skal trenge å gjøre seg 'fortjent' til denne alenetiden ved å være snill mot minstemann. Jeg tror det kan ligge en fare for at barnet da kan føle at det verdsettes etter hvor snilt det er - og ikke bare i kraft av å være seg selv.

Personlig ville jeg sette klare grenser og være veldig tydelig på hva som er godtatt oppførsel mot minstemann, men uten å knytte det opp mot noen avtale om at eldstemann skal få alenetid _hvis_ han er snill. For meg blir det nemlig en betinget form for belønning på noe som jeg synes han rett og slett skal få som et tegn på at han er elsket og verdsatt (enten han har oppført seg sånn eller slik).

[Pietra]

Jeg er veldig enig med deg i at det vil være fint for den eldste å få eksklusiv alenetid med mamma/pappa.

Begge våre har vært sjalu på hverandre, og litt alenetid med mamma/pappa er veldig stas.

Det jeg ikke er enig i, er at barnet skal trenge å gjøre seg 'fortjent' til denne alenetiden ved å være snill mot minstemann. Jeg tror det kan ligge en fare for at barnet da kan føle at det verdsettes etter hvor snilt det er - og ikke bare i kraft av å være seg selv.

Personlig ville jeg sette klare grenser og være veldig tydelig på hva som er godtatt oppførsel mot minstemann, men uten å knytte det opp mot noen avtale om at eldstemann skal få alenetid _hvis_ han er snill. For meg blir det nemlig en betinget form for belønning på noe som jeg synes han rett og slett skal få som et tegn på at han er elsket og verdsatt (enten han har oppført seg sånn eller slik).

Bra poeng! For oss som verken har egenfødte barn eller har rukket å adoptere enda, blir det litt "adopsjonsforberedende kurs" å være her inne også. Det er utrolig mange reflekterte sjeler her og mange har rukket å få erfaring som vi kan dra nytte av siden (noe håper jeg selvsagt at vi slipper å dra nytte av ))

Takk for at dere deler verdifulle tanker og erfaringer med oss!

Og latinomamma, håper at det løser seg snart. Vet, av venners erfaring, at det er fryktelig utmattende og føles "hjelpeløst" når det står på som verst...

Hilsen

[ahg]

Bra poeng! For oss som verken har egenfødte barn eller har rukket å adoptere enda, blir det litt "adopsjonsforberedende kurs" å være her inne også. Det er utrolig mange reflekterte sjeler her og mange har rukket å få erfaring som vi kan dra nytte av siden (noe håper jeg selvsagt at vi slipper å dra nytte av ))

Takk for at dere deler verdifulle tanker og erfaringer med oss!

Og latinomamma, håper at det løser seg snart. Vet, av venners erfaring, at det er fryktelig utmattende og føles "hjelpeløst" når det står på som verst...

Hilsen

Takk for hyggelig tilbakemelding, Pietra :-)