Er det virkelig slik?

[Spent mamma]

Ringte til sosialkontoret i dag for å få svar på et spørsmål. Fikk da også vite at ventetiden hadde gått opp fra 3-4 mndr til 7 mndr.i løpet av sommeren. Vi leverte inn søknad i juni, og hun sa at vi tidligst kunne vente hjemmebesøk ut i januar.Deretter brukte de over 2 mndr på prosessen før de kunne sende papirene. Det er 9 mndr ventetid på sosialkontoret...GRRRR!!

MEN, så kommer det jeg reagerte på:

Hun spurte om vi hadde meldt oss på adopsjonsforberedende kurs. Nei, sa jeg, ikke ennå. Da ble hun forskrekket, og sa i klartekst at det måtte /burde vi gjøre. Ellers ville rapporten ta lengre tid og bli dårligere. Det var ikke lurt at vi satt der godtroende/naive og ikke kunne svare skikkelig gjennomtenkt på spørsmålene hennes. Og det kunne vi absolutt ikke uten kurs etter hennes mening. Selv har vi tenkt å melde oss på kurs, ser jo fordelen, men synes da ikke at vi skal få så dårlig behandling uten heller. Vi har også ei biologisk født datter sammen fra før, Etter 3 prøverørsforsøk uten å lykkes, har vi nå valgt adopsjon. Vi har hatt god til til bearbeiding, og å tenke oss om, så vi føler at dette trenger vi da ikke noe kurs for heller.Akkurat det sa jeg også til henne, og hun bare mumlet noe til svar.

Synes hun hadde en rar innstilling til dette med å gå kurs eller ikke. Er det virkelig slik?

[zitrus]

Det var da en unødvendig krass dame, da!

Det er vel ute et forslag om at det skal bli obligatorisk for alle adoptanter med foreldreforberedende kurs, men så vidt jeg vet er det ikke vedtatt. Det burde derfor ikke være et krav fra BV for å starte prosessen. Dessuten føler mange det er for tidlig å starte kurset før man vet om BV vil anbefale dere overfor BUFA (eller hva det heter nå, klarer ikke følge med i navneendringene :-) )

Lykke til, dessverre er det lang ventetid i mange kommuner.

[Gjest bulgogi]

Det er ikke noe krav om å gå på foreldreforberedende kurs før sosialrapporten skrives. Men i samtalene med barnevernet blir man stilt mange spørsmål om hvordan man tror det er å være utenlandsadoptert. Hvordan vil det være å være adoptert når storesøsken kommer fra magen? Hvordan vil dere fortelle barnet om at det er adoptert? Hvordan vil dere takle det dersom barnet er understimulert når dere får det? Hvordan vil dere håndtere det dersom barnet avviser dere til å begynne med? Hvordan vil dere gjøre barnet stolt av sitt utenlandske utseende? Hvordan vil dere forholde dere dersom barnet blir utsatt for mobbing/ rasisme? Hvordan tror dere det er å være tenåring og se annerledes ut? Hvordan tror dere at dere vil reagere dersom barnet ønsker å lete etter sine biologiske foreldre når det blir eldre? Osv, osv.

Mange av disse problemstillingene tas opp og diskuteres på foreldreforberdende kurs. Saksbehandler skal skrive nokså inngående om hvilke refleksjoner dere gjør dere rundt adoptertes situasjon, og jeg kan tenke meg at det hun mente var at dere ikke burde være blanke på disse problemstillingene i forkant. Men de kan IKKE kreve at dere skal ha tatt foreldreforberdende kurs, men jeg vil absolutt anbefale dere og delta på et slikt kurs en eller annen gang i prosessen før barnet kommer.

[snø]

Sosialkontoret kan nok ikke kreve at dere tar et foreldreforberedende kurs.

Men det er faktisk en del land som etter hvert har krav/ønske om at søkerne har gjennomgått foreldreforberedende kurs. Så dere bør i alle fall undersøke om dere skal adoptere fra et av disse landene.

Ellers er foreldreforberedene kurs til å anbefale - både mht å tenke gjennom ting, men også mht å bli kjent med andre som skal adoptere :-)

Beste hilsen fra

[Spent mamma]

Klart det er en fordel å stille forberedt til en adopsjon, men jeg trodde at man kunne ta kurset i løpet av ventetiden, ikke at vi absolutt måtte ha hatt det FØR hjemmebesøk fra sosialkontoret. Er selvfølgelig klar over at det kan lønne seg med kurs, og vi har jo også tenkt å gå det, men ble så paff da hun sa at uten det ville vi sitte der og virke naive og ikke kunne svare på hennes spørsmål. Det vil jeg da slett ikke påstå. Med kurs får vi sikkert flere synsvinkler på problemstillinger, men nettopp slike spørsmål som bulgogi skriver, er jo viktige spørsmål, som vi faktisk har diskutert både her hjemme, og blandt venner/familie før vi tok den endelige avgjørelsen om adopsjon. Så jeg synes det er å ta hardt i at vi uten kurs før hjemmebesøk er naive og ikke kan svare på spørsmålene hennes.

Vi skal adoptere fra Kina.

[jonia]

Som andre her skriver, er det ikke opp til barnevernet i deres kommune å bestemme om dere skal gå på foreldreforberedende kurs eller ikke. Du kan ta en telefon/skrive til Fylkesmannen i det fylket du bor. Der vil du helt sikkert få til svar at barnevernet ikke kan pålegge dere dette.

Dere behøver heller ikke være hverken naive eller noe annet fordi om dere ikke har gått på et slikt kurs. Malen til spørsmålene som skal gjennomgås i sosialrapporten kan du finne på nettet, og gå gjennom før dere skal begynne. Dere kan få mange tanker i sving ved å gjennomgå denne malen til rapporten.

Vi gikk ikke på et slikt kurs av forskjellige grunner.

Også barnevernet hos oss syntes vi skulle gå på et slikt kurs, men da vi spurte hva et slikt kurs inneholdt, visste de ikke det.....bare at vi kom til å treffe andre som skulle adoptere. Vi sa at vi ville vurdere kurset når vi evt fikk godkjenning fra det som dengang het BUFA.

Vi har hatt litt kontakt med andre familier som har adoptert fra samme land som oss, og hatt stort utbytte av det på mange måter både før og etter adopsjonen.

Jeg har hørt litt forskjellig om adopsjonsforberedende kurs; noen synes de er veldig bra, mens andre synes det har lite for seg ut over det sosiale.

[Gjest snart mamma til to]

Klart det er en fordel å stille forberedt til en adopsjon, men jeg trodde at man kunne ta kurset i løpet av ventetiden, ikke at vi absolutt måtte ha hatt det FØR hjemmebesøk fra sosialkontoret. Er selvfølgelig klar over at det kan lønne seg med kurs, og vi har jo også tenkt å gå det, men ble så paff da hun sa at uten det ville vi sitte der og virke naive og ikke kunne svare på hennes spørsmål. Det vil jeg da slett ikke påstå. Med kurs får vi sikkert flere synsvinkler på problemstillinger, men nettopp slike spørsmål som bulgogi skriver, er jo viktige spørsmål, som vi faktisk har diskutert både her hjemme, og blandt venner/familie før vi tok den endelige avgjørelsen om adopsjon. Så jeg synes det er å ta hardt i at vi uten kurs før hjemmebesøk er naive og ikke kan svare på spørsmålene hennes.

Vi skal adoptere fra Kina.

Hei!

Vi skule nesten tro at dette var vår saksbehandler! Vi fikk også beskje om å gå på forbredene kurs selv om vi har en fra før. Fra adopsjonsforun fikk jeg høre at det er nå noen land som kommer til å krever diplom fra kurset i godkjeningen fra sosialkontoret. Vi gikk kurs rett etter at vi kontaktet sosialkontoret i vårt fylke,å det var i januar vi venter fortsatt på hjemebesøk! (hun sa at vi måtte ta kurset snarest mulig) Kurset vi gikk på var veldig intresant og lærerikt ANBEFALES også til de som er usikkre om de vil adoptere. Lykke til videre i prosesen fra en i nesten samme sitvasjon.

[cacatina]

Det var jo litt av et første-møtet dere fikk med saksbehandleren! Får nesten håpe hun hadde en dårlig dag...:-) - og at hun vil være litt mer positiv ved neste anledning- for sånn synes jeg det ikke går an å behandle folk.

Synd at man får en opplevelse av "å stelle til problemer og masse ekstra arbeidsoppgaver" når man henvender seg for å få løst en tross alt lovpålagt arbeidsoppgave!

Vi er sjøl midt i prosessen med sosialrapport nå om dagen - med hjemmebesøk omtrent en gang i uka... !Saksbehandleren vår har ikke nevnt adopsjonsforberedende kurs, men vi har sjøl et stort ønske om å komme i gang, og gjerne med en gang. Har tatt kontakt med lokalforeningen til AF - og venter spent på tilbakemelding derifra, nå med det første.

Gleder oss til å få komme i gang på kurset. Jeg ser fram til å diskutere og utveksle tanker og meninger med andre "i samme situasjon". Diskusjonsforum blir litt "snaut" etterhvert som problemstillingene blir mer komplekse.

Det har (akkurat) gått opp for meg (about blody time, kanskje...??)) at de "store" sakene egner seg dårlig å diskutere på nett. Å kommunisere slik - uten å kunne korrigere eller "sende med" et ansiktsuttrykk gjør kommunikasjonen litt vanskelig...(Oups, en liten digresjon der.... sånn er det når en skriver før en tenkter....)

Håper dere får plass på kurs, nå som dere må vente på at saksbehandlingen kommer i gang! Lykke til!

mvh,

[Gjest hilsen en adoptivmamma]

Du får si det som det er, at det oftest er LAANG kø for å komme inn på de kursene, så dere får neppe tatt det på forhånd, men at dere har meldt dere på. Og så må du føye til at ingen andre sosialkontor har noen slik regel.

Lykke til!

[carla1365380461]

Jeg ser du har fått mange svar, så jeg vil bare tilføye en liten ting (som en kommentar til saksbehandleren), og det er at foreldreforberedende kurs slettes ikke er det eneste saliggjørende her i verden. Vi har selv en egenfødt gutt, og meldte oss på foreldreforberedende kurs da vi ventet jenta vår. Heldigvis, selvsagt, for vennene vi fikk. Utover det kunne vi begge klart oss godt uten. Progresjonen var treig, kursholderne var lite pedagogiske - den ene kom aldri til poenget og den andre snakket bare selv og slapp aldri andre til. Og så handla det bare om adoptivbarn som forskjellige fra andre barn. De av oss som hadde egenfødte fikk stadig følelsen av at vi ikke hadde stort å bidra med av erfaringer.

Jeg hadde selv lest masse litteratur om adopsjon og adoptivbarn, og jeg syntes aldri de temaene vi tok opp på kurset gav meg så veldig mye utover det jeg hadde lest.

Men altså: Noen venner for livet (håper jeg) fikk vi, og det er verd mye, og så er det jo flott å kunne samles en kveld i uka og snakke om det emnet som opptar en dag og natt, og vite at de en snakker til virkelig er like opptatt av samme emne!

Lykke til!

[trk1365380645]

Jeg ser du har fått mange svar, så jeg vil bare tilføye en liten ting (som en kommentar til saksbehandleren), og det er at foreldreforberedende kurs slettes ikke er det eneste saliggjørende her i verden. Vi har selv en egenfødt gutt, og meldte oss på foreldreforberedende kurs da vi ventet jenta vår. Heldigvis, selvsagt, for vennene vi fikk. Utover det kunne vi begge klart oss godt uten. Progresjonen var treig, kursholderne var lite pedagogiske - den ene kom aldri til poenget og den andre snakket bare selv og slapp aldri andre til. Og så handla det bare om adoptivbarn som forskjellige fra andre barn. De av oss som hadde egenfødte fikk stadig følelsen av at vi ikke hadde stort å bidra med av erfaringer.

Jeg hadde selv lest masse litteratur om adopsjon og adoptivbarn, og jeg syntes aldri de temaene vi tok opp på kurset gav meg så veldig mye utover det jeg hadde lest.

Men altså: Noen venner for livet (håper jeg) fikk vi, og det er verd mye, og så er det jo flott å kunne samles en kveld i uka og snakke om det emnet som opptar en dag og natt, og vite at de en snakker til virkelig er like opptatt av samme emne!

Lykke til!

Ville bare skryte av kurslederne vi hadde her i Bergen i vinter, som jeg tror har alle kursene her (dvs for AF i hvertfall). De var kjempeflinke, pedagogiske og vi fikk masse tid til å reflektere sammen med de andre. Vi var på kurs en helg og en ettermiddag. Bare for å markere at ikke alle de forberedende kursene er uinteressante og kjedelige!

[Calileo]

Irriterende dårlig møte du fikk av saksbehandler må jeg si. Hun kan ikke kreve dette selv om kurset er å anbefale. Å true med sanksjoner som ekstra lang behandlingstid er uhørt. Saksbehandlerne burde være mer ydmyke i møte med adoptivforeldrene. Tenker med skrekk på at dette også skal være hjelpere til andre folk som virkeliger i nød.