Sårt for en mamma....

[Gjest mamma'n som ønsker no positivt]

hei. har et barn som har vært utredet for adhd men h*n fikk IKKE noen diagnose (nesten synd synes jeg for jeg tror det er "noe")

Det vi som mammaer merker er at andre foreldre synes h*n er slitsom mv. Ser ofte at de andre barna blir invitert med på turer mv noe som gjøres i stillhet, vår blir sjelden bedt med (noe jeg egentlig skjønner.....for det ER slitsomt)

Det er av og til sårt for en mamma å se på. De fleste foreldene er ok mpt vårt barn og h*n leker ok i hverdagen o har venner også i idretssammenheng. har vært åpen ift mulig diagnose så det har vært greit.

Hvordan opplever dere som mammaer/pappaer hverdagen. Opplever dere episoder der det snakkes om deres barn på en "negativt". Overhørte selv en samtale om en annen adhd unge mellom to foreldre og det var ikke hyggelig. Tankene mine gikk da til mammaen. Alle vl jo høre noe godt om snes barn.

Hva opplever dere?

Hva kan vi gjøre for å få mer positiv vinkling på våre barn til hverdag og fest?

Dette ble langt men barn trenger positiv omtale og oppmerksomhet.

[Bekymret ADHD mamma]

Hei

Skjønner godt hva du mener her. Har selv et barn som har fått diagnose ADHD og det er fælt å se hvordan både barn og voksne reagerer på oppførselen. Har kjent mangt et blikk fra "irriterte" foreldre og hvis det er turer med f.eks speider og andre treningsaktiviteter får han ikke være med hvis ikke en av oss er der. Vanskelig å forklare for et barn på 8 år.. Hva gjør man? Godt spørsmål.. Jeg lurer ennå. Det er ikke alle som er like mottakelige når det gjelder åpenhet om diagnosen heller, så jeg må se folk an før jeg sier noe føler jeg.Men blir det mye mot samme personer så må man jo nesten. Vi har en travel høst foran oss med kurs osv. Håper vi får noe nyttig utav det. Ikke så mye råd å få fra meg, men ville du skulle se at du er ikke alene - langt fra! Lykke til hvertfall, alle råd mottas med stor takk - ikke sant?

Vennlig hilsen

[Gjest Tubb]

Hei på deg! Har skrevet under innlegg "Hysterisk mamma". Kan du lese det der. Anbefaler deg å ta kontakt med PPT så de kan lage en henvisning til "Barn og Unge" slik at barnet ditt kan få bli med i en barnegruppe. Lykke til!

[Lady 2004]

Jeg ville absolutt vært 100% åpen når det gjelder diagnosen. Grunnen til at folk reagerer er fordi de vet for lite om adhd. Det er skremmende.Og ikke vet de hvordan de skal takle slike barn heller, det er derfor lettere å holde dem utenfor.

Derfor mener jeg at foreldrene her har et ansvar for å bedre situasjonen.

I mangen tilfeller vil jeg si at det kan være et pluss å være åpen. Vist det gjelder klassen og klassevenninner eller kamerater, så vil jeg da ha samlet alle voksene til felles møte. Ta med en fra bup som kan fortelle litt om adhd og hvordan det arter seg for et lite barn. Vis gjerne film også.

Da vil du bli møtt med større forståelse og respekt.

Og husk en ting: adhd er ingen sykdom, men et skjult handicap. De sier seg selv at slik blir ikke alltid møtt med respekt nettopp fordi man ikke kan se handicapet.

Dette i motsettning for en som f.eks. sitter i rullestol.

[Gjest en mamma i nord]

Når han ikke fikk en ADHD diagnose så ville jeg spurt om det kan være noe annet. Kanskje du har gjort det.. Har lagt merke til at ikke alle instanser har like mye kompetanse om alle diagnoser, men hva verre er det er ikke alle som komme med alle oplysninger i saken dersom ikke foreldrene spør selv. så spør ivei om du ikke allerede gjør det.