når man adopterer og skiller seg etterpå får det noen konsekvenser?

[Gjest kanskje snart adoptivmor]

lurer på dette siden jeg vet om et par som adopterte og ikke lenge etterpå skilte seg. Man skal jo gi rapporter tilbake til adopsjonsforeningen og eventuelt hjemlandet i lang tid etterpå. Får det noen konsekvenser ovenfor disse instansene om en skiller seg?

[Gjest so what?]

hvorfor lurer du på det ? "....i lang tid etterpå...." er alt fra 3 måneder etter hjemkomst...

Barnet har jo en mor og en far...

[bangkok]

I de land hvor barna kommer hjem til Norge som fosterbarn, og først adopteres etter et visst antall oppfølgingsrapporter, vil jeg tro det kan få konsekvenser om foreldrene skiller seg før adopsjonen er gjennomført.

Vi har adoptert to barn fra Thailand, og det gikk ett år etter hjemkomst før vi fikk de endelige adopsjonspapirer.

[skorpionfisken]

Dette er ikke svar på spørsmålet ditt, for jeg vet ikke hva man gjør med oppfølgingsrapporter i forbindelse med skilsmisser. Går ut fra at om man er venner så skriver man rapportene i felleskap. Denne er altså litt på siden men....

En kollega presterte å spørre hva vi skulle gjøre med dattera vår nå som vi var skilt (ble skilt etter å ha hatt henne i 6 år). Jeg spurte henne hva hun gjorde med sine barn da hun ble skilt. Hun ble litt paff, men ikke mer enn at hun etter å ha skjønt at jeg skulle ha den daglige omsorgen spurte om faren nå skulle si fra seg farskapet og ikke ha henne mer.

Tålmodig som jeg er spurte jeg henne om hun spurte fordi hun hadde erfaring med at hennes eksmann hadde sagt fra seg farskapet for sine barn og ikke hadde dem mer.

Hun tenkte seg om litt, og så lo hun og ba om unnskyldning for sin tankeløshet. Vi har mange ganger ledd av den saken i etterkant.

[Vibek]

Dette er ikke svar på spørsmålet ditt, for jeg vet ikke hva man gjør med oppfølgingsrapporter i forbindelse med skilsmisser. Går ut fra at om man er venner så skriver man rapportene i felleskap. Denne er altså litt på siden men....

En kollega presterte å spørre hva vi skulle gjøre med dattera vår nå som vi var skilt (ble skilt etter å ha hatt henne i 6 år). Jeg spurte henne hva hun gjorde med sine barn da hun ble skilt. Hun ble litt paff, men ikke mer enn at hun etter å ha skjønt at jeg skulle ha den daglige omsorgen spurte om faren nå skulle si fra seg farskapet og ikke ha henne mer.

Tålmodig som jeg er spurte jeg henne om hun spurte fordi hun hadde erfaring med at hennes eksmann hadde sagt fra seg farskapet for sine barn og ikke hadde dem mer.

Hun tenkte seg om litt, og så lo hun og ba om unnskyldning for sin tankeløshet. Vi har mange ganger ledd av den saken i etterkant.

...Når vi blir skilt sender vi selvfølgelig barnet i retur. Hva ellers kan man gjøre?

Tankeløse kollegaer har jo en viss underholdningsverdi i det minste.