Medisin uten diagnose?

[Terka]

Hei dere kloke mødre (og fedre?)

Gutten min har nå begynt på ungdomsskolen. De første ti dagene var en formidabel opptur! ALT var topp på skolen.Lærere, klassen, timene, alt var supert og han sprudlet fra morgen til kveld. Lekser ble gjort uten et knyst,- helt til alt plutselig var slik det alltid har vært. Lekser er noe herk, alt er for vansleig eller kjedelig, han forstår ingen ting og klarer ikke å følge med. Han sier at han bare blir sittende å se ut i lufta, men at det ikke er med vilje. Det bare blir sånn.

Nå er jo gutten i startfasen av utredning på BUP, og det er antydet problemer innen adhd-området.

Mitt spørsmål er: Kan man prøve ut medisiner(Conserta eller ritalin) før endelig diagnose er satt?

Hjertet mitt mitt blør for gutten min som ikke klarer å gjøre det han så gjerne vil på skolen. Og jeg tenker at hvis denne medisinen kan hjelpe han å samle oppmerksomheten om det han skal, så slipper han kanskje å miste troen fullstendig på at at han kan være i stand til å fikse det å gå på skolen.

[Gjest midia]

Ja du kan prøve ut medisin før diagnose er stilt.

Gutten vår bruker ritalin men har ennå ikke fått diagnose.

Det var Habiliteringstjenesten for barn som gikk hardt på legen om å få begynne på medisin.

Er gutten din til utredning?

Du kan jo spørre bup/habteam om de kan spørre legen om utprøving av medisin.

Håper dere får den hjelpa dere trenger så fort som mulig.

[Nevrolingvistiker]

Jeg vet ikke om dette er relevant for ditt barn eller hans situasjon. ADHD *er* en diagnose som ble satt foruten normal medisinsk forskning, det vil si, en diagnose satt på bakgrunn av en psykologisk vurdering.

Jeg hadde selv en voksen elev i undervisning med diagnosen ADHD som han hadde hatt i flere år. Gjennom en 5 måneders prosess jobbet vi med å slutte doseringen da dette hindret ham i å bli engasjert, glad, lei seg og alle andre følelser som følger med det å være menneske. Til slutt sluttet han helt med medisineringen og er i dag nybakt far, forfatter og kontrollert mann.

I hans verden hjalp medisineringen han til å bli var sin egen situasjon og ved å regulere eget bruk ble han selv klar over hva han selv kunne kontrollere... og jeg tror den dag i dag at om du setter et barn på ADHD medisinering, vil det være hensiksmessig å gi barnet valg når han/hun er ferdig med puberteten om å gå ned på dosering...

For det farligste med medisinering i seg selv er når det skaper en selvstigmatiserende holding der du antar at det ikke er noen annen løsning.

Dette er min personlige mening og jeg innser at ethvert tilfelle har individuelle behov og konsekvenser, men jeg ønsker allikevel å si dette fordi I Norge tenker (etter min oppfatning) man ikke på medisin "mot" ADHD, depresjoner, psykotisk tilstand eller søvnmangel som det det er, en bro til velvære, men ofte som en permanent løsning der man ikke ser langsiktige bivirkninger og muligheter.

Til lykke fra en dypt forstående mann som jobber med å demme opp for statens pilleknipsekultur.

[Terka]

Ja du kan prøve ut medisin før diagnose er stilt.

Gutten vår bruker ritalin men har ennå ikke fått diagnose.

Det var Habiliteringstjenesten for barn som gikk hardt på legen om å få begynne på medisin.

Er gutten din til utredning?

Du kan jo spørre bup/habteam om de kan spørre legen om utprøving av medisin.

Håper dere får den hjelpa dere trenger så fort som mulig.

Takk for svar!

Ja, som jeg nevnte er sønnen min i startgropen for utrdening. Dvs han har hatt et møte med BUP og vi som foreldre har hatt to, med avtale om et tredje i nær framtid.

Kan BUP på dette stadiet pushe på fastleget for å få skrevet ut medisin? Er det sånn det fungerer?

[Terka]

Jeg vet ikke om dette er relevant for ditt barn eller hans situasjon. ADHD *er* en diagnose som ble satt foruten normal medisinsk forskning, det vil si, en diagnose satt på bakgrunn av en psykologisk vurdering.

Jeg hadde selv en voksen elev i undervisning med diagnosen ADHD som han hadde hatt i flere år. Gjennom en 5 måneders prosess jobbet vi med å slutte doseringen da dette hindret ham i å bli engasjert, glad, lei seg og alle andre følelser som følger med det å være menneske. Til slutt sluttet han helt med medisineringen og er i dag nybakt far, forfatter og kontrollert mann.

I hans verden hjalp medisineringen han til å bli var sin egen situasjon og ved å regulere eget bruk ble han selv klar over hva han selv kunne kontrollere... og jeg tror den dag i dag at om du setter et barn på ADHD medisinering, vil det være hensiksmessig å gi barnet valg når han/hun er ferdig med puberteten om å gå ned på dosering...

For det farligste med medisinering i seg selv er når det skaper en selvstigmatiserende holding der du antar at det ikke er noen annen løsning.

Dette er min personlige mening og jeg innser at ethvert tilfelle har individuelle behov og konsekvenser, men jeg ønsker allikevel å si dette fordi I Norge tenker (etter min oppfatning) man ikke på medisin "mot" ADHD, depresjoner, psykotisk tilstand eller søvnmangel som det det er, en bro til velvære, men ofte som en permanent løsning der man ikke ser langsiktige bivirkninger og muligheter.

Til lykke fra en dypt forstående mann som jobber med å demme opp for statens pilleknipsekultur.

Takk for svar!

La meg ha det sagt med en gang: Jeg har egentlig vært ganske skeptisk til medisinering. Ser helst at man forsøker andre ting før man går til det skrittet.

Men nå er det slik at jeg er redd han går helt i kjelleren av fortvilelse over seg selv. Han får hjelp, masse hjelp på skolen. Det virker som om ting legges til rette for å få ham til å yte maksimalt, men likevel mislykkes han. Han føler seg som klassens største idiot, og er overbevist om at han er DUM. Hvilket han ikke er! Han er gløgg som bare det, men tror ikke på det selv.

Derfor er jeg en smule desperat akkurat nå. Jeg orker ikke se på at han får den samme skoleopplevelsen som han hadde på barneskolen. Og hvis medisiner kan hjelpe han til å "samle seg", så vil jeg gjerne forsøke det. Bivirkninger vil det kanskje bli, kanskje mister han mye av det som er "han". Dette vet jeg jo ingenting om ennå, men den tid den sorg. Et eller annet må jeg gjøre...

[Gjest midia]

Takk for svar!

Ja, som jeg nevnte er sønnen min i startgropen for utrdening. Dvs han har hatt et møte med BUP og vi som foreldre har hatt to, med avtale om et tredje i nær framtid.

Kan BUP på dette stadiet pushe på fastleget for å få skrevet ut medisin? Er det sånn det fungerer?

Vet ikke om fastlegen kan skrive ut sånn medesin,det må være en spesiell resept,

for reglene er visst veldig strenge i forhold til denne type medesin.

Hos oss er det barnelege på sykehuset som skriver ut medesin.

Vi har vært gjennom en hel del tester på bup før vi ble sendt videre til habteam og fortsatte med tester der også,så var det psykologen og vernepleieren der som pushet på sånn at vi fikk prøve medesin før diagnose er stilt.

Du får høre med Bup om dere har mulighet til å få begynne med medesin.

Lykke til!

[Gjest midia]

Takk for svar!

La meg ha det sagt med en gang: Jeg har egentlig vært ganske skeptisk til medisinering. Ser helst at man forsøker andre ting før man går til det skrittet.

Men nå er det slik at jeg er redd han går helt i kjelleren av fortvilelse over seg selv. Han får hjelp, masse hjelp på skolen. Det virker som om ting legges til rette for å få ham til å yte maksimalt, men likevel mislykkes han. Han føler seg som klassens største idiot, og er overbevist om at han er DUM. Hvilket han ikke er! Han er gløgg som bare det, men tror ikke på det selv.

Derfor er jeg en smule desperat akkurat nå. Jeg orker ikke se på at han får den samme skoleopplevelsen som han hadde på barneskolen. Og hvis medisiner kan hjelpe han til å "samle seg", så vil jeg gjerne forsøke det. Bivirkninger vil det kanskje bli, kanskje mister han mye av det som er "han". Dette vet jeg jo ingenting om ennå, men den tid den sorg. Et eller annet må jeg gjøre...

Disse bedreviterne må alltid komme med sånn kritikk.

Sikker på at denne mannen ikke har noen som helst befatning med et adhd barn.

Den eneste bivirkningen min gutt har hatt av medisinen er hodepine den første uka.

Det reknet vi også med da han plages med migrene.

Medisin fikk han for å bedre hverdagen sin noe vi som foreldre også har høstet goder av.

Stå på du for gutten din

Husk at det er vi som foreldre som kjenner barna våre best!

[Nevrolingvistiker]

Disse bedreviterne må alltid komme med sånn kritikk.

Sikker på at denne mannen ikke har noen som helst befatning med et adhd barn.

Den eneste bivirkningen min gutt har hatt av medisinen er hodepine den første uka.

Det reknet vi også med da han plages med migrene.

Medisin fikk han for å bedre hverdagen sin noe vi som foreldre også har høstet goder av.

Stå på du for gutten din

Husk at det er vi som foreldre som kjenner barna våre best!

Helt enig.. foreldrene kjenner barna selv best

PS: det er riktig at jeg ikke har noen barn med ADHD, men jeg ble selv fortalt at jeg hadde det og fant meg ikke i det

[Nevrolingvistiker]

Vet ikke om fastlegen kan skrive ut sånn medesin,det må være en spesiell resept,

for reglene er visst veldig strenge i forhold til denne type medesin.

Hos oss er det barnelege på sykehuset som skriver ut medesin.

Vi har vært gjennom en hel del tester på bup før vi ble sendt videre til habteam og fortsatte med tester der også,så var det psykologen og vernepleieren der som pushet på sånn at vi fikk prøve medesin før diagnose er stilt.

Du får høre med Bup om dere har mulighet til å få begynne med medesin.

Lykke til!

Allmennlege kan søke om dispensasjon til å skrive ut Ritalin eller andre typer respeter mot medisin av samme klasse, men det er som regel av geografisk hensyn (type *langt* ute på landet).