Vi fikk det barnet som "var ment for oss"....

[tiliti]

Nei? Kanskje jeg ikke trenger? : )

Kanskje du burde vurdere det, der har du mange slike utsagn :-)

Den niende innsikt og ev. den tiende.

Litt høytsvevende, men ok filosofi.

[tiliti]

Var den til meg eller? Har ikke lest den dessverre.

Interessant bok. (ev. bøker)

Har den utlånt for tiden, har så masse bøker at vennene mine bruker meg som bibliotek.

hehe.

[ariadne]

Kanskje du burde vurdere det, der har du mange slike utsagn :-)

Den niende innsikt og ev. den tiende.

Litt høytsvevende, men ok filosofi.

Jeg får sjekke den ut, takk for tipset!

[Dorthe]

Interessant bok. (ev. bøker)

Har den utlånt for tiden, har så masse bøker at vennene mine bruker meg som bibliotek.

hehe.

Jeg har ikke fått kjøpt bokhyller så alle mine er på loftet. Men nå som datteren min flytter får vi bedre plass så jeg får ta meg en tur på Ikea og så skal jeg sette opp på den ene veggen i stua.

Jeg har til og med bøker etter mormora mi og barnebøkene til mora mi. Jeg samler ;o)

[cacatina]

Syns det var flott sagt, men ville kanskje heller sagt at de blir våre FORDI VI ELSKER DEM for alt her i verden- uansett!

Ja! Det har du jo helt rett i!

[Gjest Detgårnokbratilslutt]

Nei vi fikk ikke det barnet som var men for oss. Vi fikk en tildeling av et barn som hadde flere alvorlige diagnoser, og vi ønsket oss friskt barn. Vi har ikke kapasitet til å ta oss av et slikt barn. Vi takket nei. Det var vondt og fryktelig tøft.

Vanskelig å tro at Gud eller skjebnen mente dette var barnet for oss? Kanskje det var en annen litt mørkere makt som sto bak dette?

Jeg tror Gud sender oss barnet

som var ment for oss en vakker dag!

[Gjest En prøve?]

Nei vi fikk ikke det barnet som var men for oss. Vi fikk en tildeling av et barn som hadde flere alvorlige diagnoser, og vi ønsket oss friskt barn. Vi har ikke kapasitet til å ta oss av et slikt barn. Vi takket nei. Det var vondt og fryktelig tøft.

Vanskelig å tro at Gud eller skjebnen mente dette var barnet for oss? Kanskje det var en annen litt mørkere makt som sto bak dette?

Jeg tror Gud sender oss barnet

som var ment for oss en vakker dag!

Det kan jo være at Gud eller skjebnen satte dere på en prøve?

Om dere besto den, er vel opp til dere å vurdere.

Men det er nok som du sier, dere var ikke klare for det barnet, derfor vil dere senere få et barn som er ment for dere.

[snø]

Jeg er temmelig sikker på at jeg er en av dem som har brukt den frasen, ja. Og jeg er også temmelig sikker på at vi fikk det barnet som er ment for oss. Enkelt og greit fordi jeg ikke finner noen annen forklaring på at vi fikk akkurat hun vi fikk - en datter som passer så utrolig bra inn i vår familie som hun gjør :-) Vi _må_ være ment for hverandre på et eller annet vis. Det kan umulig være sånn at uansett hvem man plasserer sammen, så vil de ende opp med å være den perfekte match.

Og nei, jeg er ikke på noe som helst vis religiøs. Min overbevisning er ikke fundamentert i en tro.

Og det er en god trøst å tenke nå som ting går treeeeigt og veien fram til målet er kronglete, at slik må det være for at vi skal få det barnet som er ment for oss også denne gangen :-)

Beste hilsen fra

[pipppi]

Jeg er temmelig sikker på at jeg er en av dem som har brukt den frasen, ja. Og jeg er også temmelig sikker på at vi fikk det barnet som er ment for oss. Enkelt og greit fordi jeg ikke finner noen annen forklaring på at vi fikk akkurat hun vi fikk - en datter som passer så utrolig bra inn i vår familie som hun gjør :-) Vi _må_ være ment for hverandre på et eller annet vis. Det kan umulig være sånn at uansett hvem man plasserer sammen, så vil de ende opp med å være den perfekte match.

Og nei, jeg er ikke på noe som helst vis religiøs. Min overbevisning er ikke fundamentert i en tro.

Og det er en god trøst å tenke nå som ting går treeeeigt og veien fram til målet er kronglete, at slik må det være for at vi skal få det barnet som er ment for oss også denne gangen :-)

Beste hilsen fra

Synes disse frasene blir litt å lulle seg inn i...ett eller annet..., greit så lenge alt er rosenrødt.

Har selv opplevd å miste min kjære Colombiaprins, og har store problemer med å fordøye slike utsagn. Vanskelig å tro at dette skulle være forutbestemt på noen som helst måte, at dette var ment for oss.

Hvem vet hva framtida bringer?

Har skjønt en ting, og det er at vi må forsøke å leve slik vi ønsker det nå mens vi lever, bruk tida sammen og kos dere med deres kjære!

[snø]

Synes disse frasene blir litt å lulle seg inn i...ett eller annet..., greit så lenge alt er rosenrødt.

Har selv opplevd å miste min kjære Colombiaprins, og har store problemer med å fordøye slike utsagn. Vanskelig å tro at dette skulle være forutbestemt på noen som helst måte, at dette var ment for oss.

Hvem vet hva framtida bringer?

Har skjønt en ting, og det er at vi må forsøke å leve slik vi ønsker det nå mens vi lever, bruk tida sammen og kos dere med deres kjære!

Huff, jeg ser jo at min frase blir helt feil i en slik sammenheng.... :-(

For nei, jeg tror IKKE det er forutbestemt at man skal miste den man elsker og at sorg og smerte har en eller annen logisk mening som kan lette sorgen. Tvert i mot! Jeg har selv opplevd å miste noen som stod meg veldig nær, og om jeg hadde noen som helst tro på høyere makter før det, så forsvant den troen da, så mye er sikkert!

Og jeg ser helt klart at det som trøster meg mht lang og kronglete vei, aldri kan bli noen trøst for deg. Og at det heller aldri hadde vært det for meg, om jeg var i din situasjon.

Men jeg ønsker fremdeles å tro at min datter var ment for meg, og at også vårt neste barn er ment for oss. Selv om det aldri kommer til å finnes noen mening i det, om noe tar dem fra oss igjen.

Beste hilsen fra

[AAA]

Hei!

Jeg sliter med dette "forutbestemt" greiene, må innrømme det.

Hvis man forutsetter at det er forutbestemt at barnet som ble vårt skulle komme til oss, var det altså også forutbestemt at en familie i Kina skulle være nødt til å gå gjennom svangerskap, fødsel og den første barseltiden for så å være nødt til å gi fra seg barnet for at vi skulle få det. Den tankegangen klarer jeg ikke å fordøye.

Når det er sagt, så *har* vi fått det perfekte barnet for vår familie, det har vi! ) Men vi var 7 familier i vår gruppe, og jeg tror alle syns de har fått det perfekte barnet. Og hvis barna hadde blitt "fordelt" på en annerledes måte av CCAA, så tør jeg vedde mye på at vi hadde syns det var perfekt da også. )

MVH

[snø]

Hei!

Jeg sliter med dette "forutbestemt" greiene, må innrømme det.

Hvis man forutsetter at det er forutbestemt at barnet som ble vårt skulle komme til oss, var det altså også forutbestemt at en familie i Kina skulle være nødt til å gå gjennom svangerskap, fødsel og den første barseltiden for så å være nødt til å gi fra seg barnet for at vi skulle få det. Den tankegangen klarer jeg ikke å fordøye.

Når det er sagt, så *har* vi fått det perfekte barnet for vår familie, det har vi! ) Men vi var 7 familier i vår gruppe, og jeg tror alle syns de har fått det perfekte barnet. Og hvis barna hadde blitt "fordelt" på en annerledes måte av CCAA, så tør jeg vedde mye på at vi hadde syns det var perfekt da også. )

MVH

Du er så fordømt kjedelig rasjonell, AAA! ;o))

Beste hilsen fra

[Gjest malun]

Det er barnet som velger foreldre ut fra hva barnet trenger å lære i _dette_ livet. : )

Så de barna som har dårlige foreldre har tatt feil valg, de da? Selvforskyldt, så å si?

*klør meg i hodet*

[snø]

Så de barna som har dårlige foreldre har tatt feil valg, de da? Selvforskyldt, så å si?

*klør meg i hodet*

hihihi, ja der har vi det! ;-)

Selv er jeg ganske imponert over at min datter allerede i en alder av 7 uker hadde vett nok til å velge oss. Eller kanskje man skal synes synd på henne som ble tvunget til å ta et så alvorlig valg i så ung alder?

Og hvilke valg får egentlig de som blir tvunget til å vokse opp med de foreldrene som tilfeldigvis lager dem? )

Beste hilsen fra

[grot]

Heisann )

Jeg er en av de som virkelig mener at vi har fått det barnet som var ment for oss. Slettes ikke fordi at alt har gått så knirkefritt..(Pappan sier sånn litt tørt at med meg til mor MÅTTE vi jo få ett barn med mye vilje....) Vår lille Kinaskatt er den av barna våre som er mest lik meg, faktisk.

¨Men det er klart- hadde vi fått et annet barn så hadde jeg sikkert også følt at det var det riktige. Men igjen- jeg er såå utrolig lykkelig for at vi sendte papirene våre til Kina akkurat da vi gjorde det.

huff dette ble kanskje litt klissete ?

He he, jeg tror det må være lov å være litt klissete når det kommer til barna våre. Jeg har akkurat samme oppfatning. Da vi var på hentereise i Bangkok var det fem barn i gruppa. Nydelige alle sammen. Men det var bare _en_ som kunne være vår.... av en eller annen grunn. Vår lille fei var den som passet aller best til oss:-)

Tror ikke så mye på tilfeldigheter når det kommer til slike store begivenheter jeg heller:-)

[laban]

hihihi, ja der har vi det! ;-)

Selv er jeg ganske imponert over at min datter allerede i en alder av 7 uker hadde vett nok til å velge oss. Eller kanskje man skal synes synd på henne som ble tvunget til å ta et så alvorlig valg i så ung alder?

Og hvilke valg får egentlig de som blir tvunget til å vokse opp med de foreldrene som tilfeldigvis lager dem? )

Beste hilsen fra

"Og hvilke valg får egentlig de som blir tvunget til å vokse opp med de foreldrene som tilfeldigvis lager dem?"

Akkurat - bare spør fjortisen min på en grå mandag, om hva hun synes om sin skjebne...

[snø]

"Og hvilke valg får egentlig de som blir tvunget til å vokse opp med de foreldrene som tilfeldigvis lager dem?"

Akkurat - bare spør fjortisen min på en grå mandag, om hva hun synes om sin skjebne...

Hihihi, ja jeg husker at jeg ikke akkurat var begeistra for opphavet jeg heller i visse perioder av livet.

Du får si det til fjortisen din: dessverre, det er din skjebne å vokse opp hos oss, du fikk aldri valget, i motsetning til de som blir adoptert - som får velge foreldre som passer dem ;o)

Beste hilsen fra

[hjertebarnet]

Jeg er katolikk, og her er hva jeg tror (uten at jeg dermed kan si noe om hva andre katolikker tror):

Jeg tror at det finnes en høyere makt (som jeg for korthets skyld kaller Gud), og at denne Gud har en plan med våre liv. Men jeg tror ikke at alt som skjer er Guds vilje. Det finns mye ondt i verden, og det onde kommer ikke fra Gud.

Det blir som når en keramiker lager en krukke: Han har en plan med hvordan krukken skal bli. Men underveis brister kanskje leirfiguren mens han former den. Da elter han den på nytt og former den på en ny måte. Helt til det går bra.

Jeg tenker veldig mye på dette når jeg tenker på adopsjon. Guds opprinnelige plan må jo ha vært at barnet skulle vokse opp hos sine biologiske foreldre, i et land der det var fred og harmoni. Men fordi verden er langt fra fullkommen, falt denne planen i vasken.

Dermed kom Gud opp med PLAN NUMMER TO: Å gi barnet et nytt hjem. Og slik ble det. For Guds plan er alltid å gjøre "helt igjen" det som er gått istykker.

Slik er ihvertfall mitt bilde av Gud, og jeg syns dette stemmer når det gjelder veldig mye her i livet.

[ahg]

Heisann )

Jeg er en av de som virkelig mener at vi har fått det barnet som var ment for oss. Slettes ikke fordi at alt har gått så knirkefritt..(Pappan sier sånn litt tørt at med meg til mor MÅTTE vi jo få ett barn med mye vilje....) Vår lille Kinaskatt er den av barna våre som er mest lik meg, faktisk.

¨Men det er klart- hadde vi fått et annet barn så hadde jeg sikkert også følt at det var det riktige. Men igjen- jeg er såå utrolig lykkelig for at vi sendte papirene våre til Kina akkurat da vi gjorde det.

huff dette ble kanskje litt klissete ?

Litt 'kliss' er da bare koselig :-)

(Ikke for det, jeg synes nå ikke det var så klissete, jeg da.)

Jeg kan jo føye til litt 'kliss' jeg også: Husker så godt da vi fikk vårt første kinagull. Hun ble overlevert sammen med fire andre. Husker jeg så på dem alle og tenkte at det _måtte_ faktisk bli akkurat henne som skulle til oss. Det var noe med henne som bare stemte med oss (enda jeg ikke kjente henne igjen fra tildelingsbildet!). Et eller annet i energien hun utstrålte passet bare så utrolig godt til oss. Hun var bare så vidunderlig! Sukk. Snufs. Det er så stort å tenke tilbake på.

Tror jeg stopper der jeg, før klisset tar helt overhånd...

[rao]

Litt 'kliss' er da bare koselig :-)

(Ikke for det, jeg synes nå ikke det var så klissete, jeg da.)

Jeg kan jo føye til litt 'kliss' jeg også: Husker så godt da vi fikk vårt første kinagull. Hun ble overlevert sammen med fire andre. Husker jeg så på dem alle og tenkte at det _måtte_ faktisk bli akkurat henne som skulle til oss. Det var noe med henne som bare stemte med oss (enda jeg ikke kjente henne igjen fra tildelingsbildet!). Et eller annet i energien hun utstrålte passet bare så utrolig godt til oss. Hun var bare så vidunderlig! Sukk. Snufs. Det er så stort å tenke tilbake på.

Tror jeg stopper der jeg, før klisset tar helt overhånd...

Takk skal du ha for støtten ifm klisset mitt )).Kjenner meg såå igjen i slik du sier du følte det da du traff datteren din for første gang i Kina.Ellers så må jeg benytte sjansen til å si at jeg leser innleggene dine med stor glede.Alltid velformulert og godt gjennomtenkt !!!

Ellers så har jeg ikke hørt noe fra dine bekjente- håper ikke jeg skremte dem bort i mailen min

Klem fra