Vi fikk det barnet som "var ment for oss"....

[ahg]

Takk skal du ha for støtten ifm klisset mitt )).Kjenner meg såå igjen i slik du sier du følte det da du traff datteren din for første gang i Kina.Ellers så må jeg benytte sjansen til å si at jeg leser innleggene dine med stor glede.Alltid velformulert og godt gjennomtenkt !!!

Ellers så har jeg ikke hørt noe fra dine bekjente- håper ikke jeg skremte dem bort i mailen min

Klem fra

Tusen takk, rao :-)

Når det gjelder mine bekjente: mailen din var veldig hyggelig, synes jeg. Den har nok absolutt ikke skremt mine bekjente. Vet at de har hatt det veldig travelt i det siste. Og så tror jeg kanskje de trenger litt tid på å fordøye tanken på nye bekjentskaper. Vi får se når de evt velger å svare (jeg har bare formidlet kontakten og holder fingrene fra fatet). Mailen din er i hvert fall både koselig og inviterende :-)

[trompet]

Det kan være forskjellige tolkninger på hvordan man ser på setningen "ment for oss" og ja adoptantene venter barn som blir ment for dem. Giverlandet er ikke lykgyldig over hvem de gir ansvaret for barna de velger foreldre til.Og for å si det på en annen måte hvis jeg blir forstått rett. Mor venter barn og aborterer , sjebnen mente vel at dette barnet ikke var ment for henne/dem,Og de prøver igjen får et annet barn og det var ment for dem. slik ser jeg det når det gjelder alle tildelingene sjebnen styrer enten biologisk eller adoptert.

I allfall for dem som virkelig ønsker å bli foreldre enten på den ene eller den andre måten.

Jeg ser på sjebnen som et "redskap" som hjelper oss med det vi ikke kan bestemme selv.

[dolianer]

Huff, jeg ser jo at min frase blir helt feil i en slik sammenheng.... :-(

For nei, jeg tror IKKE det er forutbestemt at man skal miste den man elsker og at sorg og smerte har en eller annen logisk mening som kan lette sorgen. Tvert i mot! Jeg har selv opplevd å miste noen som stod meg veldig nær, og om jeg hadde noen som helst tro på høyere makter før det, så forsvant den troen da, så mye er sikkert!

Og jeg ser helt klart at det som trøster meg mht lang og kronglete vei, aldri kan bli noen trøst for deg. Og at det heller aldri hadde vært det for meg, om jeg var i din situasjon.

Men jeg ønsker fremdeles å tro at min datter var ment for meg, og at også vårt neste barn er ment for oss. Selv om det aldri kommer til å finnes noen mening i det, om noe tar dem fra oss igjen.

Beste hilsen fra

Oj, nå kvapp jeg, Snø! På grunn av overskriften din! Trodde du hadde fått et barn som var pippi, jeg!

:-)

[pipppi]

Oj, nå kvapp jeg, Snø! På grunn av overskriften din! Trodde du hadde fått et barn som var pippi, jeg!

:-)

Ops, Snø.

Takk for svaret ditt, jeg la faktisk ikke merke til overskriften før nå.

Purrig vri, nå fikk vi faktisk prinsen vår bare ett par måneder etter at du fikk Bellaen din, men likevel, da...

He-he, jeg tar det ikke ille opp, altså!

[snø]

Ops, Snø.

Takk for svaret ditt, jeg la faktisk ikke merke til overskriften før nå.

Purrig vri, nå fikk vi faktisk prinsen vår bare ett par måneder etter at du fikk Bellaen din, men likevel, da...

He-he, jeg tar det ikke ille opp, altså!

Hei :-)

Nå må jeg innrømme at jeg ikke forstår så mye av svaret ditt til meg, men jeg ser at du ikke tar det jeg skrev ille opp, og det er i grunnen det viktigste, for meg i alle fall ;o)

Beste hilsen fra