Samvær - igjen (langt innlegg)

[Gjest ikke signatur i dag]

Har et barn(ungdom) på snart 14 år.

Ble skilt fra faren for maaange år siden.

H'n har vært hos faren sin ca. hver 2. helg, og litt ekstra i ferier. Og alltid på nyttårsaften. (han har annen religion, så derfor hjemme hver julaften).

(trenger ingen komm. om det å få barn med en med annen religion, det har jeg smertelig fått erfare)

Men saken er den, at h'n i flere år har sagt at h'n ikke vil til faren sin. H'n gruer seg til å være der, fordi det er så kjedelig å være der. Han har flere barn med sin kone, som er yngre.

De finner _aldri_ på noe å gjøre med barna. Det er så ungene knapt får gå ut av døra. Så h'n har ingen jevnaldrende å være sammen med der.

Og hvis min ungdom ikke vil "leke" med sine søsken får h'n kjeft.

Men nå har jeg fått streng beskjed (av mitt barn) om å ringe familievernkontoret for å få time der, slik at vi tre (barn, far og meg) kan snakke om samværet. H'n vil ikke kutte ut å være der, men vil bestemme litt selv når det passer å være der. Har en aktivitet som også tar en del tid i helgene, som h'n absolutt vil være med på, såklart (faren har _aldri_ vært med for å se på). Trener jo tre dager i uken for å bli bedre i den.

Så får min ungdoms skyld blir jeg så klart med på dette møtet. Men fy som jeg gruer meg. Det kommer til å bli bråk uten like. Og faren kommer jo så klart til å tro at dette er noe jeg har satt i gang, og satt i hodet til ungdomen. Noe som så klart _ikke_ er tilfelle. For meg er det så klart greit at hun er hos faren sin så ofte h'n selv vil.

H'n tør rett og slett ikke å snakke med faren sin alene om dette, derfor må vil bestille time.

Faren er en skikkelig hissigpropp. Blir svært fort meget sint. (mitt barn har sett at både hans kone og de andre barna har fått seg både en og to lusinger) Og med hans religion tror jo han at han kan bestemme over sitt "barn" så lenge han vil det.

Jeg har full foreldrerett over vår ungdom. Og han har _aldri_ bidratt med så mye som en krone. Det eneste som kommer derfra er julegave og bursdagsgave. Ikke engang bidrag betaler han. Selv om dette _IKKE_ har noe med saken å gjøre. (bare viser hva slags fyr dette er)

Selv så gruer så klart min "ungdom" seg til et slikt møte, men ser ingen annen utvei. Og er redd for hvordan farens reaksjon vil bli, og hvordan hans oppførsel mot h'n vil være neste gang hos faren (etter møtet).

Og som jeg gruer meg til å fortelle han at vi skal på møte hos familivernkontoret, for det må vi gjøre selv.

Beklager et rotete og langt innlegg, hvis noen har giddet å lese hele. Måtte bare få ut litt "redsel" og bekymring.

Men alt for å støtte min "ungdom". Hvem skal støtte de, hvis foreldrene ikke vil?

GRUER MEG, GRUER MEG, GRUER MEG

[Gjest Pås]

Uff, forstår godt at du gruer deg. Jeg skjønner at annenhver helg er vanskelig, har selv en jevnaldrende gutt, og det er som du sier: det er veldig ofte arrangementer i helgene som han har lyst å være med på!

Lykke til!

mvh

[Gjest ikke signatur i dag]

Uff, forstår godt at du gruer deg. Jeg skjønner at annenhver helg er vanskelig, har selv en jevnaldrende gutt, og det er som du sier: det er veldig ofte arrangementer i helgene som han har lyst å være med på!

Lykke til!

mvh

Tusen takk for det.

Godt å se at det ble forstått i den retning at det er for min "ungdoms" skyld, og ikke for å være en "heks" overfor faren.

Men har fått time nå, så jeg har over tre uker å grue meg på.

[Speak]

MEN jeg må si du er tøff. Du gjør som du bør/skal gjøre - nemlig støtte barnet ditt.

Jeg synes du er kjempeflink. Og lykke til på møtet.

PS: Det er fornuftig å skrive en liten huskelapp. Det er lett å glemme viktige ting da man sitter "beklemt". (Slik man gjør i et slikt møte.)

[tonil]

MEN jeg må si du er tøff. Du gjør som du bør/skal gjøre - nemlig støtte barnet ditt.

Jeg synes du er kjempeflink. Og lykke til på møtet.

PS: Det er fornuftig å skrive en liten huskelapp. Det er lett å glemme viktige ting da man sitter "beklemt". (Slik man gjør i et slikt møte.)

Tusen takk for hyggelig svar.

Jeg skal skrive huskelapp, og det skal jeg be 14-åringen å gjøre også. H'n skal nemlig være med. Det synes jeg er fint, for det som er viktig er hva h'n vil. (selv om ikke faren er enig i det)

[Gjest ikke signatur i dag]

MEN jeg må si du er tøff. Du gjør som du bør/skal gjøre - nemlig støtte barnet ditt.

Jeg synes du er kjempeflink. Og lykke til på møtet.

PS: Det er fornuftig å skrive en liten huskelapp. Det er lett å glemme viktige ting da man sitter "beklemt". (Slik man gjør i et slikt møte.)

Tusen takk for hyggelig svar.

Jeg skal skrive huskelapp, og det skal jeg be 14-åringen å gjøre også. H'n skal nemlig være med. Det synes jeg er fint, for det som er viktig er hva h'n vil. (selv om ikke faren er enig i det)

[Gjest tips]

Hei, jeg vet at søsteren min fikk femailevernkontoret til å sende innkalling til eksen, og hvor ordlyden ikke sa noe om hvem som hadde tatt initiativ til møtet.

Så de innkalte til samtale om samvær, og skrev litt om at barnet var blitt så og så gammelt og at det var på tide med en gjennomgang osv.

[Gjest ikke signatur i dag]

Hei, jeg vet at søsteren min fikk femailevernkontoret til å sende innkalling til eksen, og hvor ordlyden ikke sa noe om hvem som hadde tatt initiativ til møtet.

Så de innkalte til samtale om samvær, og skrev litt om at barnet var blitt så og så gammelt og at det var på tide med en gjennomgang osv.

Takk for det.

Tror kanskje jeg skal ringe dit å høre om de kan gjøre det for oss også.