Beholde barnets fornavn eller ikke?

[thuva1365380402]

Vi hadde tenkt en del på dette før tildeling. Hadde veldig lyst til å beholde noe av det koreanske navnet på vårt barn. Vi hadde tenkt litt på et dobbelt navn (guttenavn) hvor det første navnet ofte var etternavn i Korea. Men da vi fikk tildeling het han ikke det til etternavn. Men vi valgte likevel et av de koreanske navnene (ser veldig norsk ut) + et annet norsk navn. Og er kjempefornøyd med det. Vi synes det var viktig å beholde ihvertfall et av navnene, og vi hadde også lyst til å bruke dette i det daglige. Ettersom vi også har dette navnet først, bruker vi alltid begge navnene.

Ble litt rotete, men.....

Vår sønn har også 2 etternavn, så tilsammen 4 navn. Men det ene fornavnet og det ene etternavnet består kun av 3 bokstaver. Så sånn sett blir det jo ikke så veldig langt. Men vi bruker alle 4 navnene.

[ahg]

Våre to jenter fra Kina har to norske fornavn, deler av sitt kinesiske navn (i ett ord) og vårt felles etternavn.

Til daglig bruker vi bare det første norske navnet. Jentene synes det er morsomt at de også har et kinesisk navn, men har hittil ikke vært opptatt av å bruke det. De kinesiske navnene er helt 'unorske' og inneholder X og W, men de har så fin betydning at vi ønsket å beholde dem ('rik og edel' og 'beskyttelse og fred').

Begge jentene hadde fått navnene sine på barnehjemmet, etter et system barnehjemmet brukte for å navngi barna.

[Gjest slik gjorde vi det]

Vårt Kinagull har beholdt et av de to fornavnene sine som mellomnavn. Det andre fornavnet var noe hun kunne bli ertet for i Norge.

Vi bruker ofte begge hennes kinesiske navn som kjælenavn, for at hun skal kjenne og være glad i dette navnet også.

Det kinesiske etternavnet (som står først på kinesisk) beholdt vi ikke, fordi dette bare var et navn alle barna på barnehjemmet fikk.

Jeg ville nok tatt med i vurderingen hvorvidt det var barnets biologiske mor som hadde gitt navnet, eller barnehjemmet.

[ekte nick]

Jeg har fått vite av kinesere bosatt i Norge at de to for-navnene som kinesiske barn ofte har, henger sammen. Det blir som om vi tar et norskt navn, f.eks. Turid og det blir om man skriver det på "kinesisk" Tu Rid. Da vi fikk vite det, var det for det helt uaktuelt og ta bare en del av det kinesiske navnet.

Vi valgte derfor å bruke bare det norske navnet.

Men jeg har snakket med et par kinesere i Norge som sier det er HELT GREIT å bare velge ett av navnene, altså en del av navnet, hvis man har lyst til det. Det gjorde de selv da de flyttet til Norge, i tillegg til å ta et norsk eller engelsk navn.

[Gjest beholde navnet]

Vet om et barn som fikk navnet sitt "fornorsket" da h*n ble adoptert. Navnene var ganske like, men med små justeringer ble navnet et ganske vanlig norsk navn.

Da barnet var i tidlig pubertet ble det litt mutt og virket nedfor.Overraskelsen var stor da foreldrene fikk vite årsaken; barnet trodde det hadde fått et norsk navn slik at biologiske foreldre skulle ha mindre muligheter til å finne det igjen, at foreldrene ville skjule identiteten.

Løsningen på problemet var enkelt, de forandret straks navnet tilbake til det opprinnelige etter barnets eget ønske.

Dette var en tankevekker for meg i hvert fall.

[Gjest vi valgte å beholde navnene]

Vi (les jeg...) tenkte mye på navn mens vi ventet på tildeling. Det føltes nesten som om det var det eneste "håndfaste" en kunne planlegge ettersom alder og kjønn var ukjent og at en dermed ikke kunne kjøpe leker, klær o.l.

Nå har vi to barn og valgte å beholde barnas opprinnelige navn. Det ene barnet var såpass stort at h*n hadde et forhold til det. Det andre var spebarn, men hadde fått navnet av biologisk mor og derfor var viktig å beholde.

Nå må det jo også sies at navnene lyder forholdsvis norske/internasjonale så det er mange som tror vi har valgt navnene selv.