Holdninger

[Gjest jeg tror ikke jeg vil skrive noe nick i dag]

Jeg hadde en kjæreste som eier to gårder. I og med at jeg kunne tenke meg å adoptere et barn med tiden, så la jeg det fram for ham tidlig i forholdet. Greit nok at adopsjon er et nytt tema for mange, men svaret jeg fikk overrasket meg. Han sa at gårdene skulle gå til noen i slekta, og siden adoptivbarn gikk foran slektninger, så ville han ikke adoptere barn...

[Gjest ChiengMai]

Hos mange må tanken på adopsjon modnes over tid, og underveis i modningsprosessen kommer det mange merkelige tanker. Så det kjæresten din tenker er neppe uvanlig.

Selv er jeg gift med en gårdbruker, og vår eldste sønn er odelsgutt. Tror nok ikke det var en adoptert sønnesønn eller -datter min svigerfar i utgangspunktet hadde sett for seg som den nye arvingen på gården. Men når det først ble slik, så ble Storebror et kjærkomment og høyt elsket tilskudd i slekta. Og odelsgutten ble gjort stor stas på av svigerfar de to årene de fikk sammen før svigerfar døde.

[Gjest Myrna]

Bare til orientering:

Juridisk sett stiller adopterte barn og egenfødte barn HELT LIKT i et arveoppgjør eller odelsovertakelse