Berg og dalbane. Var gravid i 6 uker!

[Gjest ikke signatur i dag]

Hei!

Skriver ikke på forumet her for tiden, men leser ofte. Etter diverse prøverørsforsøk, og til slutt en infertilitetsdiagnose, valgte vi å adoptere, og vi fikk en skjønn gutt for et par år siden!

Vi var begynt med prosess nr to, men ikke kommet så langt som å sende papierene til utlandet.

Så for 14 dager siden oppdaget jeg at jeg var gravid!! Du store mi tid! Hvordan kunne egget klare å komme seg forbi alle hindringene (muskelknuter og heftig endometrisevev etc ) .. PÅ samme tid både overlykkelig og kjempebekymret: kunne dette være svangerskap utenfor livmoren? Og mulige komplikasjoner i min alder??Og hva med adopsjonsprosessen? Skulle vi si fra til noen? Nei, vente og se. Det er mange graviditeter som ender med abort. Og slik går det med meg. Etter en ultralyd på mandag og blodprøver på tirsdag, er det klart at jeg kommer til å abortere (6 uker) , så nå sitter jeg og venter på blødningene....

Jeg gråter for det som kunne blitt et lite mirakel!

Samtidig er det en stor trøst å vite at vi var jo på gang- og vi fortsetter med adopsjonen! Vi har kun fortalt om graviditeten til den ene søstra mi..Vi syntes det var greit å være sikrere før vi involverte resten. Det gjør det litt lettere å gå videre nå, synes jeg.

Det er så mange tanker som suser rundt i hodet. Nå blir jo prosessen slik vi planlagte det, og den prosessen VET vi fører til et livskraftig barn! Vår første adopsjonsprosess var utrolig flott, og jeg gleder meg til å fortsette no 2!

Men- det er lov å sørge over spiren som ikke fikk vokse! Husker følelsen jeg hadde da det siste prøverørsforsøket ikke lyktes. Da hadde vi allerede bestemt oss for å adoptere hvis det ikke lyktes med det forsøket. Og jeg kjente at jeg fikk en "ro" i kroppen ! Men samtidig sørget jeg over at jeg ikke skulle få lov til å føde, og kjenne barnet vokse inni kroppen min.

NÅ ER vi foreldre til fantastisk skjønn gutt, og nå vil jeg bruke all energien min på familien jeg HAR NÅ,og vårt kommende adoptivbarn!

Godt å skrive ned tankene . Da får jeg rensket systemet....

[Gjest en annen mamma]

Ville bare si at jeg ønsker deg all mulig lykke til!

(trodde først at du mente du hadde vært gravid og så kjørt Berg og Dalbane og derfor gikk det galt...)

Jeg har også et barn gjennom adopsjon, og ja, det er en helt fantastisk måte å få barn på!

Klem i natten,

[Pietra]

Det er vanskelig å vite hva man skal si for å trøste noen som har mistet et etterlengtet barn. Ja, jeg kaller det barn og ikke ebryo, selv om det for de fleste føles unaturlig etter så kort svangerskap. Jeg har selv vært gjennom flere påbegynte graviditeter etter ivf-forsøk. Og det er VONDT å bli fratatt gleden over å oppdage at man venter barn. man rekker å tenke mange tanker og legge mange planer på noen få korte uker... Heldigvis venter dere fremdeles barn, bare på en annen måte. Det må være en stor trøst å vite at dette barnet som dere allerede "ventet" vil komme. Det er lov å sørge over det som ikke ble og samtidig være kjempeglad over det som vil bli. Jeg sørger over de barna som ikke ble født, men det amputerer ikke gleden og forhpningen over at vi kanskje skal bli foreldre til et colombia-barn istedet. Begge deler vil alltid være en del av oss.

Ønsker dere alt godt og håper dere snart blir en glad familie på 4.

(Beklager om dette ble rotete, men mye følelser og sen natt er ikke den best kombinasjonen:))

[KaVa]

Kjære deg - så trist! Det er klart du har lov å sørge over spiren som ikke får vokse opp.

Men det er en ting jeg lurer på - du trenger ikke å svare, dersom det er for vondt - hvordan kan de ut fra en så tidlig UL og EN blodprøve konstatere at du vil aborterte?

Normalt sett må man ha minst to blodprøver med noen dagers mellomrom, for å se hvordan det står til med HCG-verdiene. Og så tidlig som i uke 6 er det mange som ikke registrerer hjerteaktivitet ved innvendig UL.

mvh

[Gjest ikke signatur nå]

Kjære deg - så trist! Det er klart du har lov å sørge over spiren som ikke får vokse opp.

Men det er en ting jeg lurer på - du trenger ikke å svare, dersom det er for vondt - hvordan kan de ut fra en så tidlig UL og EN blodprøve konstatere at du vil aborterte?

Normalt sett må man ha minst to blodprøver med noen dagers mellomrom, for å se hvordan det står til med HCG-verdiene. Og så tidlig som i uke 6 er det mange som ikke registrerer hjerteaktivitet ved innvendig UL.

mvh

Hei!

Tok blodpøver også FØR UL. de var helt ok, men den siste blodpøven FØR UL var altså høyere enn blodpøven jeg tok nå nylig. I tillegg viste UL at størrelsen på fostersekken ikke var i samsvar med antall uker gravid (så legen han var avventende på UL. Måtte ha mer blodpøver for å si noe mer sikkert)

[KaVa]

Hei!

Tok blodpøver også FØR UL. de var helt ok, men den siste blodpøven FØR UL var altså høyere enn blodpøven jeg tok nå nylig. I tillegg viste UL at størrelsen på fostersekken ikke var i samsvar med antall uker gravid (så legen han var avventende på UL. Måtte ha mer blodpøver for å si noe mer sikkert)

Ok - da forstår jeg. Så utrolig leit, uansett.

[kinaputten]

For en utrolig trist situasjon å väre i! Vil bare si at jeg föler med dere selv om jeg på ingen måte kan sette meg inn i hvordan dere har det nå. Gi deg selv tid til å sörge over barnet du aldri vil kjenne. Selv om du har det grusom nå, håper jeg du finner masse glede i adopsjonen som venter.

Lykke til videre!

Klem fra

[avidi]

En liten trøstehilsen til deg, Jeg har vært i samme situasjon som deg. Ble gravid 8 uker før vi skulle på hemtereise men aborterte to uker før avreise. Jeg fortrengte hele aborten og bare konsentrerte meg om å forberede meg til å reise. Det har jeg jeg fått merke senere, har slitt mye med tunge tanker om ikke å skulle ha flere barn, hverken egenfødte eller adopterte.

Gi deg tid til å sørge over aborten slik at du ikke får deg en smell senere.