Gleder meg til ventetiden!!

[Gjest Gledermeg.]

Vi har om kort tid vært hjemme med vår adoptivdatter i ett år, og skal begynne på ny prosess. Jeg fikk plutselig lyst til å skrive til alle dere som føler dere venter i det uendelige. Ventetiden er slitsom og fortvilende, men du verden så fantastisk. man har så mange forventninger om hvordan det skal bli og hvem ungen er m.m. Og det er så deilig å kjenne den spenningen i magen. Det er nesten som da man ventet på julaften da man var liten. Jeg synes det er herlig og kunne få lov til å oppleve dette en gang til. Selv om det er slitsomt - nyt ventetiden og spenningen!!!!!

[Gjest Er glad ventetiden er over..]

Ikke fullt så herlig dersom man ikke visste når julaften kom...Blir det i dag? I morgen ? Eler kanskje det ikke blir før om ett år??

[Gjest flere barn snart]

Ikke fullt så herlig dersom man ikke visste når julaften kom...Blir det i dag? I morgen ? Eler kanskje det ikke blir før om ett år??

Det er nok veldig forskjellig å vente på nr.2 (eller tre) - for da har man jo allerede ett barn å glede seg over - enn å vente på første barnet. DET kan være trasig, når man kanskje allerede i så mange år har ventet på barn.

[Gjest fillolin - som venter nr. 1, men ble oppmuntret]

Det er nok veldig forskjellig å vente på nr.2 (eller tre) - for da har man jo allerede ett barn å glede seg over - enn å vente på første barnet. DET kan være trasig, når man kanskje allerede i så mange år har ventet på barn.

Det er klart det er slitsomt å vente og vente og vente...Men jeg synes likevel det er bra med innlegg som "Gledermeg" sitt, for vi kan jo forsøke å påvirke hvordan ventetiden skal bli og hvordan vi skal oppleve den? Det er fort gjort å få et litt unaturlig forhold til tid når man er i behandlinger eller i adopsjonskø. Klart det er vanskelig, kanskje særlig fordi en aldri kan være sikker på fremdriften - men det er jo samtidig fantastisk å GLEDE SEG sånn hver dag?!

Hilsen

[snø]

Hei,

jeg kjenner også spenningen i magen ved ventingen, og selv om jeg til tider synes vi har ventet mer enn lenge nok, så er det deilig med kriblingen i magen også :-)

Og jeg synes det er litt vemodig å tenke på at dette sannsynligvis er vår siste adopsjon, og min siste venteperiode...

Så klart er det av og til frustrerende å vente fullstendig i uvisshet. Men det er også veldig kjekt å være i prosessen. Jeg må si at jeg mesteparten av tiden nyter denne måten å vente barn på.

Beste hilsen fra

[Gjest Linn fra Stavanger]

Synes du uttrykte det på en flott måte!

Men for min del synes jeg det hele tar lang tid sammenliknet med svangerskapene som jeg har hatt (vi har 2 barn fra før).

Vi startet kontakten med sosialkontoret og Adopsjonsforum for godt over 1 år siden. Vi stoppet prosessen og har ni-spart i et år. I den perioden har jeg fulgt med på nettet, gjort meg kjent med nyttig litteratur/ forskningsrapporter, regelverk etc. Vi startet opp prosessen igjen i juni.

Føler meg vanvittig høygravid, enda jeg ikke er det: for vi holder på med sosialrapporten (!). Må vel inndrømme at jeg er en smule misunnelig på dere som snart er i mål. Det er likevel kjempespennende å følge med på tildelingene, fabulere om barnet som vi venter så på er født eller ikke, kjøpe et fint baby-drikkekrus, og glede seg over jubelmeldingene på nettet!

[ien]

Synes du uttrykte det på en flott måte!

Men for min del synes jeg det hele tar lang tid sammenliknet med svangerskapene som jeg har hatt (vi har 2 barn fra før).

Vi startet kontakten med sosialkontoret og Adopsjonsforum for godt over 1 år siden. Vi stoppet prosessen og har ni-spart i et år. I den perioden har jeg fulgt med på nettet, gjort meg kjent med nyttig litteratur/ forskningsrapporter, regelverk etc. Vi startet opp prosessen igjen i juni.

Føler meg vanvittig høygravid, enda jeg ikke er det: for vi holder på med sosialrapporten (!). Må vel inndrømme at jeg er en smule misunnelig på dere som snart er i mål. Det er likevel kjempespennende å følge med på tildelingene, fabulere om barnet som vi venter så på er født eller ikke, kjøpe et fint baby-drikkekrus, og glede seg over jubelmeldingene på nettet!

Jeg kjenner meg igjen idet Linn fra Stavanger skriver. Vi har to egenfødte barn og da vi startet prosessen i fjor høst følte jeg meg som om det var blå strek på graviditetstesten. En vanvittig glede for det som skulle komme. Nå er vi nesten i mål med lid mai og spenningen er der hele tiden, som en voksende mage hvor barnet snart skal ut. ÅÅÅ hvor vi gleder oss, tenk en spennende reise til Kina istedet for ambulanse til Aker ,hvor jeg fikk mitt første barn!!!

[cacatina]

Vi også gleder oss over å være "i venting", men har jo ikke venta så lenge ennå da.... Nå har det skjedd mye også, med møter med barnevernet, sosialrapport osv. Er spent på hvordan høsten blir når vi skal gå og vente på godkjenning fra SBF.

Må også si at jeg synes adopsjonen er en veldig fin måte å være "svanger" på... Har skrevet om det tidligere, men må bare gjenta at hvor godt jeg opplever at fokuset nå er på tida etter at vi blir 4 - istedenfor "her-og-nå"-fokuset som jeg syntes ble veldig slitsomt da vi var "mage-gravide".... Greier liksom å løfte blikket litt bedre, og tenke og forberede oss på det nye livet som begynner når vi blir en 4'er-gjeng...

mvh, c",)

[Gjest ikke undertegnet i dfag]

Det er nok veldig forskjellig å vente på nr.2 (eller tre) - for da har man jo allerede ett barn å glede seg over - enn å vente på første barnet. DET kan være trasig, når man kanskje allerede i så mange år har ventet på barn.

Syns det var like ille, om ikke verre andre gangen jeg... Da vet man jo hva som venter og gleder seg ekstra mye. lik var det for oss iallefall

[Gjest Men det er mitt syn]

Jeg gleder meg til å få barn, men ventetiden kunne for mitt vedkommende gjerne vært myyyyyyyyyye kortere. Var ikke akkurat glad i de 8 månedene det tok før barnevernet i bydelen vår startet på saken. Ei heller synes jeg at 3 års total ventetid er noe å glede seg over.