Rope ut tildelingen til "hele" verden med en gang...?

[Kathinka]

Det er jo flere som skriver inne her og ringer rundt til "hele" verden bare minutter etter tildeling, og forteller om at det endelig er skjedd, men;

Hva vet man da om feks helsetilstand? Opplyser foreningen om det står noe som er viktig og merke seg, i papirene om barnet, over telefonen?

Man får jo gjerne alle opplysninger en dag(eller flere) etter den store telefonen, kan det være lurt og vente med å fortelle det til "hele" verden til man har lest opplysningene? Kan det finnes ting i opplysningene som muligens kan være grunn til å takke nei, eller blir slike opplysninger alltid opplyst i telefonen?

Det har jo hendt at foreldre som ikke har sagt seg villig til et sykt/handikappet barn har fått et tildelt likevel...

Klart man kan tenke seg og opplyse nærmeste familie uansett, men jeg tenkte litt utover de.

Nå er jeg helt blank på hva som blir sagt og ikke sagt under denne berømte telefonsamtalen, så dere får unnskylde om tankene mine er helt bak mål. c",)

[snø]

Det er et godt spørsmål, i grunnen. Da vi fikk vår første tildeling fikk vi beskjed av AF om at vi ikke burde si noe før vi hadde fått alle papirene. Jeg husker at jeg var så trengt til å fortelle det at jeg la ut melding her på dol under anonymt nick ;o)

Denne gangen venter vi et barn på 1-2 år, og jeg kommer nok ikke til å legge ut gladnyheten før vi har hatt papirene hos legen. Det skal ganske mye til for at vi skal takke nei, tror jeg, men jeg skal være sikker på at vi vil takke ja før Gladnyheten spres.

Beste hilsen fra

[Tilla]

Nå er det jo noen år siden sist, men jeg mener vi fikk vite alt som var å vite sånn i grove trekk, alder, høyde, vekt, sunn og frisk....

Sist gang hadde jeg gledet meg noe ufattelig til å rope det ut. Både til venner og familie og her på DOL. Men når tildelingen endelig kom ble det så personlig og sterkt at vi måtte holde det litt for oss selv en stund.

Jeg husker jeg satt og kikket på DOL noen dager etterpå. Hadde så lyst til å skrive en gledesmelding, men jeg fikk det ikke til.... det endte til slutt med at jeg slengte det inn i en annen sin gratulasjonstråd. Litt sånn, ja, ja vi har nå fått en sønn vi og.....

Lurer på hvordan det blir denne gangen....

[fei1365380229]

Vi fikk vite veldig mye under tildelingen på telefon og så dro vi og hentet papirene i Oslo. Når vi kom hjem fra Oslo så måtte jeg jo bare fortelle det til "hele" verden.

Syns egentlig ikke det er noe galt i det, Kina er et stort land, det eneste man legger ut er jo kjønn, alder og provins og det kan man ikke kjenne igjen barnet på.

I USA derimot legger de jo ut bilde og det syns jeg kanskje er litt annerledes, men så vanvittig gøy å se på for oss andre i ventetiden :-)

[didi]

Jeg har rope ut til hele verden igår om vår tildeling. Vi fikk telefon 15:30 og jeg reise inn til Oslo hentet alle papir (jeg jobber i Oslo). Så vi har leste alle papirene før jeg legge ut god nyhet. Mann blir kjent med mange her gjennom prosessen.Det er stor glede å kunne dele nyhet med alle. Jeg viter at mange er jo ventet sammen med oss.

[grot]

Tenker nok litt motsatt av det du gjør jeg. Jeg ser ingen problem med å rope ut en slik gladnyhet til "hele verden", som faktisk bare består av noen nick vi forholder oss til. Jeg for min del vil nok heller være sikker på at vi sier ja til tildelingen før de nærmeste får vite noe. Det er tross alt disse vi vil måtte forholde oss til i fremtiden, og det ville vært slitsomt å vondt om man måtte komme med en kontranyhet om at adopsjonen likevel ikke ble noe av....

Om vi av en eller annen grunn ikke kunne takke ja til tildeling likevel så ville det ikke kostet meg noe å legge inn en melding om det på formumet her, nettopp fordi dette er (med få unntak) mennesker vi ikke forholder oss til i hverdagen.

[Gjest ChiengMai]

Det er vanlig rutine at man får vite det meste som står i papirene når telefonen ringer. I alle fall har vi begge gangene (Thailand) ikke fått vite særlig mer ved å lese papirene enn det som ble sagt på telefonen. Det eneste spenningsmomentet vi hadde var hvordan guttene så ut. Og flaks som vi hadde, fikk vi de to vakreste barna i universet. Liketil _det_ tror jeg er helt vanlig. :-)

[yogi]

Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre ganske snart nå. Rope det ut KJEMPEHØYT. ))

Hilsen

[AAA]

Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre ganske snart nå. Rope det ut KJEMPEHØYT. ))

Hilsen

Prøver du å fortelle oss noe eller? ;-)

Ut med språket!!!

MVH

[yogi]

Prøver du å fortelle oss noe eller? ;-)

Ut med språket!!!

MVH

Er pinebenken en kjekk plass å være? )

[Gjest alegre]

Vi fikk tildeling en onsdag, men fortalte det ikke til venner + kollegaer før på fredagen. Hadde to knallharde dager på jobb, var helt utenfor, vill av glede men måtte legge litt bånd på meg selv.Veldig nær familie fikk nyheten om kvelden etter at vi hadde nilest all informasjon om barnet. Var på jobb da telefonen kom så sjefen visste noe var på gang, men sa ikke noe til andre før han fikk vår tillatelse.

La nyheten ut på DOL noen dager deretter. Var veldig forsiktig med å sende bilder via mail før gullet var vårt`"på ordentlig".

Dette føltes riktig for oss, men andre føler det annerledes.Tror det er viktig og riktig å være litt forsiktig med hva en legger ut på nettet før barnet fomelt er adoptert.

[ahg]

Jeg må innrømme at jeg var langtfra så gjennomtenkt i mine handlinger da vi fikk våre to tildelinger. Det falt meg liksom ikke inn at det kunne være noe 'galt', og at det kunne bli aktuelt å si nei. Ikke husker jeg hva vi fikk av helseopplysninger på telefonen - alder og kjønn var stort sett det eneste jeg kunne erindre etter samtalene.

Første gangen hentet vi papirene samme dag, andre gangen dagen etter. Og begge gangene utbasunerte jeg min glede til "hele verden" umiddelbart - i en storm av overlykkelige følelser.

Hadde noe gått galt med tildelingene i ettertid, vel så hadde jeg måttet dele det også med omverdenen. Det ville vært uendelig trist, og kanskje jeg ville angret på min utbasunering, men jeg ville nok overlevd det også.

Men så gikk jo alt bra begge gangene, da. Og det gjør det heldigvis i de aller, aller fleste tilfeller.

Å tenke igjennom dette på forhånd, slik du tydeligvis har gjort, er likevel sikkert lurt.

[Gjest la meg slippe..]

"Hele verden" er ikke interessert.

Ikke plag oss til å prøve å være begeistret.

[trk1365380645]

Fornuftige tanker- men når tildelingen kommer mistet i hvertfall jeg all fornuft... For det første ringte de mens jeg var på jobb, og mitt kroppsspråk kan jo ikke lure noen, så det var bare å si det så snart pappaen var blitt informert! Dessuten kriblet det i hele kroppen, og vi bare gledet oss til å dele det med ALLE! Vi fikk vite at alt sto bra til og helsepapirene så bra ut, og da bildet kom på mail visste vi jo med en gang at det var vår gutt. Hadde det vært noe "som skurret" måtte jeg vel kanskje prøvd å beherske meg til vi hadde tenkt litt på det. Men jeg tror egentlig ikke det hadde vært mulig?!

[Myrtel1365380432]

"Hele verden" er ikke interessert.

Ikke plag oss til å prøve å være begeistret.

Så styr unna da. Ingen er forpliktet til å lese gladmeldingene som plopper opp her av og til.

Ufattelig at andres glede kan irritere noen. Vær glad for at vi har litt glede her i denne verden som det er mer enn nok elendighet i.

[ahg]

Så styr unna da. Ingen er forpliktet til å lese gladmeldingene som plopper opp her av og til.

Ufattelig at andres glede kan irritere noen. Vær glad for at vi har litt glede her i denne verden som det er mer enn nok elendighet i.

Enig med deg, Myrtel )