ufornøyd med kjærsten min?

[s_g17]

hei, jeg var endel inne på forum her før sommern.. klagde mye rundt på at jeg var desperat. følte meg helt jævelig å bare ville ha en eller annen jente å være sammen med..

nå har jeg derimot vært utrolig heldig å faktisk funnet meg en søt jente jeg har blitt sammen med ,

jeg trodde at hvis jeg først fikk meg en kjærste så kunne jeg miste noen av de mange perverse og extreme tankene\følelsene mine for alle halv pene jenter jeg ser.. men det har jeg ikke, så lenge jeg er sammen med henne føler jeg meg forsovet ok.. selv om jeg kan være tiltrukket av andre jenter så har jeg det godt med meg selv, men når jeg går bare et par dager uten henne så er det helt sinnsykt.. kan sitte og gråte, nesten på vei til selvmord.

nå prater jeg om mye rart.. det jeg egentlig skulle fram til er det jeg ikke liker med henne.. hun er rett og slett temmlig dum og svak.. det er nesten ingenting vi kan gjøre sammen. hun skjønner ikke meningen med noen filmer å klarer ikke noe av det andre jeg liker og gjøre. hun spør utrolig mange teite spørsmål å mens vi kliner osv så lager hun "morsomme" lyder\stemmer.. drar meg i tunga. trekker seg unna, leker dumme ting. hun er like gammel som meg, jeg har egentlig også veldig lyst til og finne meg en som er yngre.. problemet er som sagt at jeg har utrolig liten sjanse for og finne meg noen andre.. kan jo ikke akkurat prøve å gjøre det nå mens jeg har kjærste heller? men jeg kan ihvertfall ikke dumpe henne eller noe sånt.. for det første er jeg jo faktisk veldig glad i henne, og jeg klarer meg virkelig ikke uten.. hvis hun gjør det slutt kommer jeg til og ta live av meg med en gang.. jeg synes jeg burde snakke med en psykiater eller noe.. men til vanlig ser jeg absolutt helt ok ut.. selv om jeg ikke føler meg sånn. og jeg tør ihvertfall ikke be om det.. dessuten høres det jo ikke akkurat ut som et extremt alvorlig problem selv om det er det, vet ikke om noen har orket å lese alt dette men tusen takk hvis dere har , ville satt pris på noen svar\meninger

[DarkPink]

Hvis du liker jenta, så beholder du henne, hvis ikke, slår du opp. Det vil alltid vere noe du ikke liker med enhver kjæreste. Noen småting kan du bare kommentere: "slutt da", "det der liker jeg ikke så godt", osv. Andre ting må du bare leve med. Med mindre du er perfekt, kan du heller ikke forvente at dama di skal vere det. Når det gjelder filmer og sånn, så forklar henne da vel. Lær henne, så blir hun klokere. Jeg var helt tragisk i sport før. Visste ikke forskjellen på Champions league og VM, omtrent. Men typen min har lært meg. Men hvis du egentlig er sammen med henne fordi du er desperat, og tror du er glad i henne, men er egentllig bare glad i å ha et forhold, så ville jeg "sluppet henne fri". Det finnes alltid noen for alle, selv om man ikke tror det. Du må bare gi det tid. Jeg var veldig upopulær før, hadde ikke noen form for kjæreste før jeg var tretten, og det var bare et latterlig forhold med en stygg en, som jeg bare tok fordi han ville ha meg. Etterhvert ble jeg penere, kledde meg finere, og fikk mer troen på meg selv. Nå sitter jeg plutselig her som samboer, med verdens kjekkeste og deiligste og snilleste kjæreste under samme tak. Det hadde jeg aldri trodd fks på ungdomsskolen. Du er bare 17. Og de som er minst populære på ung. skolen, utvikler seg oftest på vgs når de treffer nye mennesker, og blir de kjekkeste guttene som voksne. Hang in there, for du kan få en pen og snill jente.

Du må ikke vere så redd for at hun skal slå opp heller. Det blir bare slitsomt for begge to. Slår hun opp, så får du se på de positive sidene: du an gjøre akkurat hva du vil, og finne ei jente du virkeli vil ha for personen. Og vil du ha henne, så får du sørge for at hun har det så godt at hun vil bli da, vet du.

Men mitt råd i første omgang, er at du gir henne en sjanse. Man kommer alltid til en periode tidlig i forholdet der man tenker "æsj.. er hun bare rar, eller?" Men etterhvert vil dulære henne å kjenne på et dypere nivå. Vær tolmodig og snill med henne, så skal du se det ordner seg.

[s_g17]

Hvis du liker jenta, så beholder du henne, hvis ikke, slår du opp. Det vil alltid vere noe du ikke liker med enhver kjæreste. Noen småting kan du bare kommentere: "slutt da", "det der liker jeg ikke så godt", osv. Andre ting må du bare leve med. Med mindre du er perfekt, kan du heller ikke forvente at dama di skal vere det. Når det gjelder filmer og sånn, så forklar henne da vel. Lær henne, så blir hun klokere. Jeg var helt tragisk i sport før. Visste ikke forskjellen på Champions league og VM, omtrent. Men typen min har lært meg. Men hvis du egentlig er sammen med henne fordi du er desperat, og tror du er glad i henne, men er egentllig bare glad i å ha et forhold, så ville jeg "sluppet henne fri". Det finnes alltid noen for alle, selv om man ikke tror det. Du må bare gi det tid. Jeg var veldig upopulær før, hadde ikke noen form for kjæreste før jeg var tretten, og det var bare et latterlig forhold med en stygg en, som jeg bare tok fordi han ville ha meg. Etterhvert ble jeg penere, kledde meg finere, og fikk mer troen på meg selv. Nå sitter jeg plutselig her som samboer, med verdens kjekkeste og deiligste og snilleste kjæreste under samme tak. Det hadde jeg aldri trodd fks på ungdomsskolen. Du er bare 17. Og de som er minst populære på ung. skolen, utvikler seg oftest på vgs når de treffer nye mennesker, og blir de kjekkeste guttene som voksne. Hang in there, for du kan få en pen og snill jente.

Du må ikke vere så redd for at hun skal slå opp heller. Det blir bare slitsomt for begge to. Slår hun opp, så får du se på de positive sidene: du an gjøre akkurat hva du vil, og finne ei jente du virkeli vil ha for personen. Og vil du ha henne, så får du sørge for at hun har det så godt at hun vil bli da, vet du.

Men mitt råd i første omgang, er at du gir henne en sjanse. Man kommer alltid til en periode tidlig i forholdet der man tenker "æsj.. er hun bare rar, eller?" Men etterhvert vil dulære henne å kjenne på et dypere nivå. Vær tolmodig og snill med henne, så skal du se det ordner seg.

tusen takk for et langt velgjennomtenkt svar

jeg regner vel med at det ikke kommer til og vare evig.. men jeg dropper nok ikke henne før jeg virkelig er sikker på at jeg kan velge meg en annen, kan jo vare en stund.. er uansett glad for og ha noen

[sceptic]

tusen takk for et langt velgjennomtenkt svar

jeg regner vel med at det ikke kommer til og vare evig.. men jeg dropper nok ikke henne før jeg virkelig er sikker på at jeg kan velge meg en annen, kan jo vare en stund.. er uansett glad for og ha noen

Syns du er egoistisk som dumper henne når du har FUNNET EN ANNEN!!Herregud!Hun hadde kanskje hatt det bedre uten deg!

[s_g17]

Syns du er egoistisk som dumper henne når du har FUNNET EN ANNEN!!Herregud!Hun hadde kanskje hatt det bedre uten deg!

tror ikke det.. og da hadde jeg tatt selvmord av ensomhet innen nå

føler meg ganski jævelig da.. føler at jeg absolutt ikke for tilfredstilt mitt libido eller noe i den duren..

[Gjest girlie]

tror ikke det.. og da hadde jeg tatt selvmord av ensomhet innen nå

føler meg ganski jævelig da.. føler at jeg absolutt ikke for tilfredstilt mitt libido eller noe i den duren..

kanskje litt sent å svare på det her, men... synes det virker som om du seriøst sliter. ikke at jeg vet så mye om det, men det høres ikke helt riktig ut at du nesten (eller helt) vurderer selvmord hvis du ikke har ho kjæresten din. Synes du ikke det er litt for mye ansvar å legge på ho? Jeg vet litt åssen det er å gå og ha det vondt inni seg, mens alle rundt en tror at alt bare er bra. Men jeg kom meg ut av det. Sånn som jeg tolker det du skriver, så synes jeg du bør komme deg til lege/psykolog. Det er IKKE verre å gå til psykolog enn å gå til legen. Sykdom er sykdom, det er uansett ikke din skyld. Det er bare du som kan hjelpe deg sjøl, og det gjør du ved å kontakte noen profesjonelle.

[DarkPink]

kanskje litt sent å svare på det her, men... synes det virker som om du seriøst sliter. ikke at jeg vet så mye om det, men det høres ikke helt riktig ut at du nesten (eller helt) vurderer selvmord hvis du ikke har ho kjæresten din. Synes du ikke det er litt for mye ansvar å legge på ho? Jeg vet litt åssen det er å gå og ha det vondt inni seg, mens alle rundt en tror at alt bare er bra. Men jeg kom meg ut av det. Sånn som jeg tolker det du skriver, så synes jeg du bør komme deg til lege/psykolog. Det er IKKE verre å gå til psykolog enn å gå til legen. Sykdom er sykdom, det er uansett ikke din skyld. Det er bare du som kan hjelpe deg sjøl, og det gjør du ved å kontakte noen profesjonelle.

Hei, snubla over det gamle innlegget her. Hvordan går det med deg og kjæresten i dag?