Hvem får benzo?

[Gjest noodles]

Lider av depresjon og sosial angst.

Går på 10mg cipralex for depresjonen, men angsten er mer eller mindre upåvirket.

Har lest på at tilbakefallsprosenten for pasienter som får foreskrevet benzo, f.eks. rivotril, i en kort periode (typisk 3mnd) mot sosial fobi, er så lav som 20%.

Regner dessverre med at jeg må gjennom en lang rekke alternativer før jeg kommer så lang.

[anaki]

tror jeg ville prøvd større dose cipralex før jeg evt prøvde benzo..Måtte selv opp til 20 mg cipralex for ønsket virkning.

Men det var nå bare min mening..lykke til uansett.

[ink1365380698]

Såkalt benzo er en medisin!!!! --- en medisin som vi må være veldig glad finnes. En må da være sjeleglad for at en lever i den tid hvor det finnes noe som hjelper.

Det er ikke alle som tåler AD eller blir kvitt angst om en bruker det...

Jeg blir så ergelig på denne moraliseringen....

Men det er ikke noe man putter i seg i tide og utide, men er behovet sterkt nok...er det et utrolig hjelpemiddel mot angst og spenninger.

Lite giftig også har min homeopat fortalt meg. Men det er selvsagt en fare for tilvenning. Men jeg vet også med sikkerhet at det er "oppegående mennesker" som "har overlevd" til tross for å ha brukt dem som medisin i bortimot 40 år...og sikkert kommer til å fortsette å bruke dem resten av livet.

Jeg bruker og vival mot mine problemer, og har ikke behøvd doseøkning til tross for mange år(24)--- og 5mg vival virker fortsatt den...

Jeg bruker dem når jeg må og etter en streng leges foreskrifter. Og med slike hodespenninger og svimmelhet som jeg er plaget av, hadde jeg hatt ett veldig innskrenket liv hvis jeg ikke hadde hatt disse medisinene.

AD har så langt ikke hjulpet meg.(for store bivirkninger) Men prøver igjen nå med Aurorix , for å se om det kan hjelpe. Skal også til såkalt kognotiv terapi å for å prøve om det hjelper.

Men altså ingen betenkligheter med såkalt "benzo", når det blir brukt riktig.

Man må skille mellom bruk og misbruk.

Mvh

[mariex]

tror jeg ville prøvd større dose cipralex før jeg evt prøvde benzo..Måtte selv opp til 20 mg cipralex for ønsket virkning.

Men det var nå bare min mening..lykke til uansett.

Godt skrevet,ink!

[Gjest noodles]

Såkalt benzo er en medisin!!!! --- en medisin som vi må være veldig glad finnes. En må da være sjeleglad for at en lever i den tid hvor det finnes noe som hjelper.

Det er ikke alle som tåler AD eller blir kvitt angst om en bruker det...

Jeg blir så ergelig på denne moraliseringen....

Men det er ikke noe man putter i seg i tide og utide, men er behovet sterkt nok...er det et utrolig hjelpemiddel mot angst og spenninger.

Lite giftig også har min homeopat fortalt meg. Men det er selvsagt en fare for tilvenning. Men jeg vet også med sikkerhet at det er "oppegående mennesker" som "har overlevd" til tross for å ha brukt dem som medisin i bortimot 40 år...og sikkert kommer til å fortsette å bruke dem resten av livet.

Jeg bruker og vival mot mine problemer, og har ikke behøvd doseøkning til tross for mange år(24)--- og 5mg vival virker fortsatt den...

Jeg bruker dem når jeg må og etter en streng leges foreskrifter. Og med slike hodespenninger og svimmelhet som jeg er plaget av, hadde jeg hatt ett veldig innskrenket liv hvis jeg ikke hadde hatt disse medisinene.

AD har så langt ikke hjulpet meg.(for store bivirkninger) Men prøver igjen nå med Aurorix , for å se om det kan hjelpe. Skal også til såkalt kognotiv terapi å for å prøve om det hjelper.

Men altså ingen betenkligheter med såkalt "benzo", når det blir brukt riktig.

Man må skille mellom bruk og misbruk.

Mvh

Takk for utfyllende svar!

Ja, er klar over at dosering med benzodiazepiner stabiliserer seg.

Det viktigste for meg er å få bukt med problemene mine, men jeg er ikke redd for avhengighet.

Å avslutte behandling med benzoer skal visstnok være ganske så overkommelig med nedtrapping i tilfeller der misbruk ikke har forekommet.

Spørmålet mitt er om jeg har noen muligheter til å få en slik behandling, eller om leger flest foretrekker å pløye gjennom diverse andre muligheter først.

Mine sosiale problemer er svært passifisernde, og er med på å forverre depresjonen, både direkte og indirekte.

[cathlin]

Det er de som er for unge til å få benzo har jeg hørt som argument. Og tradisjonen varierer. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du tar med dokumentet du har lest til legen kan du jo be om en avklaring rundt hvilke medisiner det er hensiktsmessig at du bør få prøve, om du skal øke, bytte eller legge til, og hva som vil hjelpe.

Håper du får oppfølging og hjelp.

[ink1365380698]

Godt skrevet,ink!

Ja, ikke sant mariex:))

Jeg synes som sagt det er ille med all denne moraliseringen.

Man kan likesom ikke si med verdighet at man bruker vival!!

Til tross for at det er veldig mange som gjør det, men aldri nevner det. Kjenner utrolig mange etterhvert som bruker sobril blant annet. Som jeg ikke ante hadde et problem i det hele tatt. Kommer fram når man nevner at man bruker det selv.

Å si at man vruker Paralgin Forte for smerter er ikke noe noen som reagerer på. Til tross for at det er samme tilvennignsfare her.

Når det gjelder meg selv og mitt bruk av vival(for stigenede svimmelhet/spenning/øyneflimmer) har jeg lært meg et lite knep.

Jeg spør meg selv både en og to ganger før jeg tar en, om jeg virkelig trenger det nå.

For det skjer faktisk av og til at det(svimmelheten) kan gå over av seg selv,(avhengig av styrke), ved å sitte/ligge ned å hvile f.eks. Men dette varierer selvsagt. Og ikke alltid man har anledning til å sette seg ned for seg selv og roe ned heller. Har selv en jobb der det som regel ikke går an. Man ser jeg muligheten, til å spenne ned på denne måten, så gjør jeg det.

Grunnen til at jeg skriver det er at jeg vet det er fort å putte i seg noe, så fort man kjenner tendensen i redsel for at det bare blir værre. Men er det ikke direkte panikk anfall, går det an å se det an litt anhengig av situasjonen.

Man lærer jo seg selv å kjenne etterhvert. Og selvsagt varierende fra person til person som alt annet. Men det er mitt lille knep for å holde forbruket så langt nede som mulig.

Mvh

[ink1365380698]

Takk for utfyllende svar!

Ja, er klar over at dosering med benzodiazepiner stabiliserer seg.

Det viktigste for meg er å få bukt med problemene mine, men jeg er ikke redd for avhengighet.

Å avslutte behandling med benzoer skal visstnok være ganske så overkommelig med nedtrapping i tilfeller der misbruk ikke har forekommet.

Spørmålet mitt er om jeg har noen muligheter til å få en slik behandling, eller om leger flest foretrekker å pløye gjennom diverse andre muligheter først.

Mine sosiale problemer er svært passifisernde, og er med på å forverre depresjonen, både direkte og indirekte.

I min "første":)) ungdom, da jeg fikk vival første gangen, var det på en tid da vival o.l. fortsatt ble regnet som en bra medisin.

Slik som situasjoen er blitt i dag, tror jeg psykiatere med erfaring, som jo er de som vet og kan mest om dette er de mest "liberale"(om man må bruke det ordet i denne sammehengen). For de vet at dette ikke er så "forferdelig" farlig.

Unge nyutdannede allmenleger og psykologer skjønner ikke problemet. --Og det er ikke lett å skjønne heller før man har prøvd det selv....Men de har også sikkert fått sine retningslinjer de må følge. Mener å ha hørt at fylkeslegen overvåker utskriving og bruk av medikamenter i denne gruppen.

Så få time hos en flink psykiater... de er best til alt dette, fordi de også kjenner til kroppslige reaksjoner. Det er iallfall min erfaring.

Mvh

[mariex]

Ja, ikke sant mariex:))

Jeg synes som sagt det er ille med all denne moraliseringen.

Man kan likesom ikke si med verdighet at man bruker vival!!

Til tross for at det er veldig mange som gjør det, men aldri nevner det. Kjenner utrolig mange etterhvert som bruker sobril blant annet. Som jeg ikke ante hadde et problem i det hele tatt. Kommer fram når man nevner at man bruker det selv.

Å si at man vruker Paralgin Forte for smerter er ikke noe noen som reagerer på. Til tross for at det er samme tilvennignsfare her.

Når det gjelder meg selv og mitt bruk av vival(for stigenede svimmelhet/spenning/øyneflimmer) har jeg lært meg et lite knep.

Jeg spør meg selv både en og to ganger før jeg tar en, om jeg virkelig trenger det nå.

For det skjer faktisk av og til at det(svimmelheten) kan gå over av seg selv,(avhengig av styrke), ved å sitte/ligge ned å hvile f.eks. Men dette varierer selvsagt. Og ikke alltid man har anledning til å sette seg ned for seg selv og roe ned heller. Har selv en jobb der det som regel ikke går an. Man ser jeg muligheten, til å spenne ned på denne måten, så gjør jeg det.

Grunnen til at jeg skriver det er at jeg vet det er fort å putte i seg noe, så fort man kjenner tendensen i redsel for at det bare blir værre. Men er det ikke direkte panikk anfall, går det an å se det an litt anhengig av situasjonen.

Man lærer jo seg selv å kjenne etterhvert. Og selvsagt varierende fra person til person som alt annet. Men det er mitt lille knep for å holde forbruket så langt nede som mulig.

Mvh

Er helt enig med deg om det du skriver om benzo.Har selv brukt Valium i mange år uten og øke dosen. Det sier seg selv med de kunnskapene vi har i dag om vanedannende medisiner at vi tenker oss både en og to ganger om før vi putter en tablett i munnen.

Har selv for noen år siden opplevd at legen min ble fjernet pga at h*n var for slepphendt med å skrive ut disse medisinene. Dette visste jeg ingenting om, og da jeg kom for å få ny resept slo den nye legen i bordet og sa at:"Her blir det hverken Valium eller Paralgin Forte!"

Jeg ble mildest talt sjokkert.Paralgin Forte har jeg aldri brukt,men følte meg behandlet som en narkoman.Jeg kommer aldri til å glemme hvor liten jeg følte meg akkurat da.Nå har jeg heldigvis et godt forhold til både fastlege og psykiater, men likevel føler jeg meg nesten som en forbryter når jeg skal be om ny resept.Syns det er en stor skam at det skal være slik, og jeg tror desverre at det er mange som føler det samme.Det er tross alt en lovlig medisin det er snakk om.

mvh

[ink1365380698]

Er helt enig med deg om det du skriver om benzo.Har selv brukt Valium i mange år uten og øke dosen. Det sier seg selv med de kunnskapene vi har i dag om vanedannende medisiner at vi tenker oss både en og to ganger om før vi putter en tablett i munnen.

Har selv for noen år siden opplevd at legen min ble fjernet pga at h*n var for slepphendt med å skrive ut disse medisinene. Dette visste jeg ingenting om, og da jeg kom for å få ny resept slo den nye legen i bordet og sa at:"Her blir det hverken Valium eller Paralgin Forte!"

Jeg ble mildest talt sjokkert.Paralgin Forte har jeg aldri brukt,men følte meg behandlet som en narkoman.Jeg kommer aldri til å glemme hvor liten jeg følte meg akkurat da.Nå har jeg heldigvis et godt forhold til både fastlege og psykiater, men likevel føler jeg meg nesten som en forbryter når jeg skal be om ny resept.Syns det er en stor skam at det skal være slik, og jeg tror desverre at det er mange som føler det samme.Det er tross alt en lovlig medisin det er snakk om.

mvh

Jeg er såå enig med deg....

Det som du opplevde med å ny skifte er opprivende...og det gjør meg fly forbannet å lese det.---

Slike personer burde ikke få praktisere. Og de burde også vite at man uansett ikke skal bråslutte med disse medisinene, selv et forsiktig bruk bør trappes ned på lik linje med AD.

Godt at du har funnet en annen lege som vet at dette er en god medisin, og kansje den eneste som hjelper for noen av oss.

Min fastlege er triks med utskriving, men hun har innsett at det er rett for meg, og de psykiatikere jeg har vært i kontakt med har alle hatt ett helt annet syn på saken.

For mange år siden gikk jeg til psykiater for å bearbeide at min bror tragisk gikk bort.

Han var så absolutt ikke redd for å skrive ut vival til meg. Vedkommende er overlege på sykehuset her i distriktet, men den gangen hadde han privattimer på kveldstid i tillegg. Og det var slik jeg kom i kontakt med han.

Og nå ble jeg sendt til psykiater for å kartlegge mine psykosomatiske plager og eventuell bahandling. Han spurte uoppfordret om jeg ville prøve xonor istedet for vival....jeg hadde aldri hørt om det før, men det er visst i samme gruppe. Men virker kanskje bedre som han sa. Han foreslo at jeg prøvde. Skrev ut noen få for meg, men jeg har ikke turd prøve enda... er redd alt nytt.

Men det sier jo litt om at de som virkelig har greie på dette, som jo en psykiater burde ha, ikke er negative til medisinsk bruk av såkalt "benzo".(synes dette slengnavnet også låter litt negativt).

Han som skrev ut vival for meg første gangen da jeg var 19 år, var allmenlege den gangen, men er nå psykiater og overlege på samme sykehus som overnevnte. Og stadig i mediene og en høyt aktet psykiater.

Min veninnes mor byttet over til stesolid istedet for valium, for det har ikke denne negative klangen i navnet. Det er jo ille at det skal være sånn.!!!

I dag er hun mye bedre av angsten sin, og bruker det bare i sjeldne tilfeller.

Så vi får stå på barikadene...!! Det er veldig mange som har kommet gjennom vankelige perioder av livet med denne type medisin.

Og det er som sagt stor forskjell på bruk og misbruk...

Mvh

[ink1365380698]

Jeg er såå enig med deg....

Det som du opplevde med å ny skifte er opprivende...og det gjør meg fly forbannet å lese det.---

Slike personer burde ikke få praktisere. Og de burde også vite at man uansett ikke skal bråslutte med disse medisinene, selv et forsiktig bruk bør trappes ned på lik linje med AD.

Godt at du har funnet en annen lege som vet at dette er en god medisin, og kansje den eneste som hjelper for noen av oss.

Min fastlege er triks med utskriving, men hun har innsett at det er rett for meg, og de psykiatikere jeg har vært i kontakt med har alle hatt ett helt annet syn på saken.

For mange år siden gikk jeg til psykiater for å bearbeide at min bror tragisk gikk bort.

Han var så absolutt ikke redd for å skrive ut vival til meg. Vedkommende er overlege på sykehuset her i distriktet, men den gangen hadde han privattimer på kveldstid i tillegg. Og det var slik jeg kom i kontakt med han.

Og nå ble jeg sendt til psykiater for å kartlegge mine psykosomatiske plager og eventuell bahandling. Han spurte uoppfordret om jeg ville prøve xonor istedet for vival....jeg hadde aldri hørt om det før, men det er visst i samme gruppe. Men virker kanskje bedre som han sa. Han foreslo at jeg prøvde. Skrev ut noen få for meg, men jeg har ikke turd prøve enda... er redd alt nytt.

Men det sier jo litt om at de som virkelig har greie på dette, som jo en psykiater burde ha, ikke er negative til medisinsk bruk av såkalt "benzo".(synes dette slengnavnet også låter litt negativt).

Han som skrev ut vival for meg første gangen da jeg var 19 år, var allmenlege den gangen, men er nå psykiater og overlege på samme sykehus som overnevnte. Og stadig i mediene og en høyt aktet psykiater.

Min veninnes mor byttet over til stesolid istedet for valium, for det har ikke denne negative klangen i navnet. Det er jo ille at det skal være sånn.!!!

I dag er hun mye bedre av angsten sin, og bruker det bare i sjeldne tilfeller.

Så vi får stå på barikadene...!! Det er veldig mange som har kommet gjennom vankelige perioder av livet med denne type medisin.

Og det er som sagt stor forskjell på bruk og misbruk...

Mvh

En av hovedgrunnene til at jeg har valgt å stå på "barrikadene" i denne saken er at min bror ble nektet å få "benzo" av en ung uvettig lege.

Han var verdens snilleste, kjekkeste og omsorgsfulle storebror,populær blant både venner og venninner, og flink til alt, men slet altså med angst et års tid. Aner ikke hvorfor-- en som tilsynelatende hadde alt, men slik er det jo. Det kan ramme alle.

Dette er 20 år siden, og han prøvde også AD. Uten at det hjalp. Men beroligende fikk han altså ikke.

Han var i begynnelsen av 20 årene, festet endel som andre unge, og oppdaget desverre at problemene forsvant med kanskje det som virker aller best i øyeblikket mot angst,: nemlig alkohol.

Og om det virker i øyeblikket så bryter alkohol ned hele psyken på sikt. Når man begynner å bruke det som berolignede!! som medisin har man ikke så mye å stille opp med--- Verdighet/arbeidsliv-skole,familieliv (var samboer) alt...

Da hadde det nok vært bedre å fått noe annet å roe seg på. Og han var ingen uforstandig type som ville ha blandet dette.. det er helt sikkert!!

For å gjøre en lang historie kort---

Samboeren gjorde det slutt, og og samme kveld, gjorde han slutt på seg selv og...

Så alkohol er den farligste "medisin" man kan rote seg bort i. Da er nok "benzo" veeeldig uskyldig i forhold.

Mvh

[mariex]

En av hovedgrunnene til at jeg har valgt å stå på "barrikadene" i denne saken er at min bror ble nektet å få "benzo" av en ung uvettig lege.

Han var verdens snilleste, kjekkeste og omsorgsfulle storebror,populær blant både venner og venninner, og flink til alt, men slet altså med angst et års tid. Aner ikke hvorfor-- en som tilsynelatende hadde alt, men slik er det jo. Det kan ramme alle.

Dette er 20 år siden, og han prøvde også AD. Uten at det hjalp. Men beroligende fikk han altså ikke.

Han var i begynnelsen av 20 årene, festet endel som andre unge, og oppdaget desverre at problemene forsvant med kanskje det som virker aller best i øyeblikket mot angst,: nemlig alkohol.

Og om det virker i øyeblikket så bryter alkohol ned hele psyken på sikt. Når man begynner å bruke det som berolignede!! som medisin har man ikke så mye å stille opp med--- Verdighet/arbeidsliv-skole,familieliv (var samboer) alt...

Da hadde det nok vært bedre å fått noe annet å roe seg på. Og han var ingen uforstandig type som ville ha blandet dette.. det er helt sikkert!!

For å gjøre en lang historie kort---

Samboeren gjorde det slutt, og og samme kveld, gjorde han slutt på seg selv og...

Så alkohol er den farligste "medisin" man kan rote seg bort i. Da er nok "benzo" veeeldig uskyldig i forhold.

Mvh

Det var en sterk opplevelse og lese innlegget ditt, ink.

Det er jo desverre slik at mange som ikke får hjelp eller ikke syns medisiner hjelper på deres psykiske problemer,begynner med alkohol i stedet. Mange triste sjebner på grunn av det! Dette er jo desverre også et tegn på dårlige psykiatriske hjelpetiltak her i landet,etter min mening.

Dette blir jo diskutert i media nesten hver dag, og i hvert fall nå som det nærmer seg valg. Det blir lovet gull og grønne skoger, men det blir ingenting av noe.Dette gjelder alle partier som har satt i regjering.EN SKAM I ET VELFERDSSAMFUNN!

mvh

[ink1365380698]

Det var en sterk opplevelse og lese innlegget ditt, ink.

Det er jo desverre slik at mange som ikke får hjelp eller ikke syns medisiner hjelper på deres psykiske problemer,begynner med alkohol i stedet. Mange triste sjebner på grunn av det! Dette er jo desverre også et tegn på dårlige psykiatriske hjelpetiltak her i landet,etter min mening.

Dette blir jo diskutert i media nesten hver dag, og i hvert fall nå som det nærmer seg valg. Det blir lovet gull og grønne skoger, men det blir ingenting av noe.Dette gjelder alle partier som har satt i regjering.EN SKAM I ET VELFERDSSAMFUNN!

mvh

Ja, og alkohol får man overalt.

Det er det største sosiale problemet vi har, og ødelegger mange, mange familier...Men dette vil ikke politikere ta tak i overhodet. Bare prater!!

Folk drikker som aldri før, både unge og gamle, kvinner og menn....men ungene som tilskuere. grøss...

Har venner som ikke engang kan hente tenåringene sine på fredag/lørdagskveldene fordi de selv skal feste og dermed ikke kan kjøre bil!!! I

Når dette er sagt, så er jeg ikke noen fanatiker. Har vært yngre en gang selv, og deler fortsatt en flaske vin en sjelden gang. Men da er det alltid en passende hyggelig anledning og overhodet ikke snakk om fyll.

Men som medisin og for å roe ned meg selv for angst/vonde følelser,!!---det er et "hull" jeg har bestemt meg for ikke å falle ned i for lenge siden. Selv om jeg vet at det hjelper bedre enn noe annet i øyeblikket.

Og om man bruker noe beroligende mot angst/uro/spenninger er det

iallefall bare seg selv en ødelegger for. For det merker iallefall ingen andre.

Med vennlig hilsen

[ink1365380698]

Ja, og alkohol får man overalt.

Det er det største sosiale problemet vi har, og ødelegger mange, mange familier...Men dette vil ikke politikere ta tak i overhodet. Bare prater!!

Folk drikker som aldri før, både unge og gamle, kvinner og menn....men ungene som tilskuere. grøss...

Har venner som ikke engang kan hente tenåringene sine på fredag/lørdagskveldene fordi de selv skal feste og dermed ikke kan kjøre bil!!! I

Når dette er sagt, så er jeg ikke noen fanatiker. Har vært yngre en gang selv, og deler fortsatt en flaske vin en sjelden gang. Men da er det alltid en passende hyggelig anledning og overhodet ikke snakk om fyll.

Men som medisin og for å roe ned meg selv for angst/vonde følelser,!!---det er et "hull" jeg har bestemt meg for ikke å falle ned i for lenge siden. Selv om jeg vet at det hjelper bedre enn noe annet i øyeblikket.

Og om man bruker noe beroligende mot angst/uro/spenninger er det

iallefall bare seg selv en ødelegger for. For det merker iallefall ingen andre.

Med vennlig hilsen

Og alkohol som gjør at folk mister hemninger(og alt det fører med seg av både utroskap og skilsmisser, kanskje blir voldelige (leser jo stadig tragiske hendelser i avisene hver mandag), etc etc, er totalt sosialt akseptert.

Ber man derimot legen om noe beroligende,til medisinsk bruk, og som som sagt kun blir ens eget problem (med få unntak)-- så er det liksom man gjør noe galt---

Slik er holdningen i samfunnet!! ----

Pakken med vival forholdes godt skjult i vesken, mens vinflaskene står til pynt i stuen...

Mvh

[Gjest noodles]

Og alkohol som gjør at folk mister hemninger(og alt det fører med seg av både utroskap og skilsmisser, kanskje blir voldelige (leser jo stadig tragiske hendelser i avisene hver mandag), etc etc, er totalt sosialt akseptert.

Ber man derimot legen om noe beroligende,til medisinsk bruk, og som som sagt kun blir ens eget problem (med få unntak)-- så er det liksom man gjør noe galt---

Slik er holdningen i samfunnet!! ----

Pakken med vival forholdes godt skjult i vesken, mens vinflaskene står til pynt i stuen...

Mvh

Takk for informasjonen!

Skal prøve å lage en liste over alle de tydeligste/mest plagsomme symptomene:

- Store konsentrasjonsvansker (håpløst å f.eks. skulle lese en bok, noe jeg var svært glad i når jeg var yngre)

- Hukommelsesproblemer (både kort- og langtidshukommelse), minner er dessuten tåkete/uklare

- "Ute av kontakt" med verden (mild derealisering kanskje)

- Trøtthet, samt lite fysisk energi

- Rødming i enkelte sosiale sammenhenger, har vært plaget med dette siden ungdomsskolen

- Høy selvbevissthet(?) i utrolig mange sosiale situasjoner, kan t.o.m. inntreffe hvis jeg møter noen jeg kjenner på gata (dog ikke av full kraft), eller hvis jeg får følelsen av at "de som går bak meg og prater/ler" ser på meg

- Lav selvtillit som resultat/årsak?

Begynte med cipralex 10mg for nesten 4 uker siden etter en legetime. Tar i tillegg B-vitaminer og omega 3.

I forrige uke tok legen en blodprøve.

Jeg føler at cipralex demper den verste følelsen av tungsinn som noen ganger kommer over meg, men apati er virkelig ikke gøy. Usikker på om det er en bivirking eller om pillene rett og slett ikke funker så bra som jeg hadde trodd/håpet, da apati var et problem også før behandlingen begynte.

Skummelt eller ikke, jeg har fått det for meg at Rivotril e.l. vil være den endelige løsningen på mine angstproblemer. Å få foreskrevet dette, og i tillegg få tatt knekken på depresjonen regner jeg ikke med blir noen enkel sak.

Min situasjon, og den lange tiden disse symptomene har plaget meg, gjør det utenkelig å måtte gå gjennom x antall behandlinger og y antall terapitimer med usikkert resultat.

Det var alt i denne omgang..

[Gjest noodles]

Takk for informasjonen!

Skal prøve å lage en liste over alle de tydeligste/mest plagsomme symptomene:

- Store konsentrasjonsvansker (håpløst å f.eks. skulle lese en bok, noe jeg var svært glad i når jeg var yngre)

- Hukommelsesproblemer (både kort- og langtidshukommelse), minner er dessuten tåkete/uklare

- "Ute av kontakt" med verden (mild derealisering kanskje)

- Trøtthet, samt lite fysisk energi

- Rødming i enkelte sosiale sammenhenger, har vært plaget med dette siden ungdomsskolen

- Høy selvbevissthet(?) i utrolig mange sosiale situasjoner, kan t.o.m. inntreffe hvis jeg møter noen jeg kjenner på gata (dog ikke av full kraft), eller hvis jeg får følelsen av at "de som går bak meg og prater/ler" ser på meg

- Lav selvtillit som resultat/årsak?

Begynte med cipralex 10mg for nesten 4 uker siden etter en legetime. Tar i tillegg B-vitaminer og omega 3.

I forrige uke tok legen en blodprøve.

Jeg føler at cipralex demper den verste følelsen av tungsinn som noen ganger kommer over meg, men apati er virkelig ikke gøy. Usikker på om det er en bivirking eller om pillene rett og slett ikke funker så bra som jeg hadde trodd/håpet, da apati var et problem også før behandlingen begynte.

Skummelt eller ikke, jeg har fått det for meg at Rivotril e.l. vil være den endelige løsningen på mine angstproblemer. Å få foreskrevet dette, og i tillegg få tatt knekken på depresjonen regner jeg ikke med blir noen enkel sak.

Min situasjon, og den lange tiden disse symptomene har plaget meg, gjør det utenkelig å måtte gå gjennom x antall behandlinger og y antall terapitimer med usikkert resultat.

Det var alt i denne omgang..

Sikkert også verdt å merke; jeg føler meg usikker pga hukommelsesproblemene. Usikker på om cipralex faktisk funker. Har jeg blitt bedre? Har jeg blitt verre? Er tilstanden uforandret? Vanskelig å si, føler ikke at jeg har noen klare referansepunkter.

Derfor er vel bi-effektene av benzodiazepiner litt avskrekkende. Kan kanskje me om et mildt amfetamin for konsentrasjon/hukommelse? Eventuelt piracetam eller adra-/modafinil?

Er det dumt eller for tidlig å be om å få prøve nardil som alternativ til ssri?

Vil gjøre NESTEN hva som helst for å leve livet mitt slik jeg ønsker, men er ikke klar for månedsvis eller årevis med venting, terapi, utprøving av metoder osv.