Gjest Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Hvordan hadde du reagert hvis din 18 år gamle sønn eller datter kom hjem og fortalte at han/hun var homofil? Hadde du sagt: "åå, så koselig - jeg er stolt av deg" ...eller hadde du innerst inne foretrukket at hun var heterofil? 0 Siter
IngenLurerDenneGutten Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Ja - jeg hadde ønsket at han/hun var hetro. Men aller mest for han/hennes skyld. 0 Siter
fresja Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Jeg hadde foretrukket at hun/han var hetero. Men jeg hadde ikke kunne gjøre annet enn å godta det. 0 Siter
ferry Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Hadde nok ønsket at de var hetro. 0 Siter
nurel Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Det hadde vel vært helt ok det vel? 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Det hadde jeg selvfølgelig godtatt, og innen mine barn er voksne så er det like naturlig som at mor og far er skilt 0 Siter
dolianer Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Spørs på hvilket kjønn barnet var. Hvis det var en datter, ville jeg synes det ene var like ok som det andre. Hvis det var en sønn, ville nok frykten for aids - samt mitt ønske om barnebarn - gjøre at jeg helst håper han ble hetero - men jeg ville selvsagt respektert like fullt om han fortalte han var homofil. 0 Siter
muriel Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Jeg ville innerst inne foretrukket at h*n var hetero. Ikke for min egen del, men fordi jeg dessverre tror vi ennå har noen år igjen før alle fordommer ift. homofile er utryddet. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Jeg hadde nok blitt litt bekymra pga alle fordommene som homofile desverre fortsatt møter ute i samfunnet. På den annen side hadde jeg vært stolt av barnet mitt, og skulle gjort hva jeg kunne for å forsvare det mot enkeltes forgubbede holdninger. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Jeg hadde nok ikke blitt så happy men håper at de ikke hadde forstått det. Det er fremdeles mange fordommer ute å går og folk kan være ganske kjipe. 0 Siter
Anki Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Stolt av ... ja, helt klart, men ikke pga seksuell legning - men pga personen ungen min er! Hva slags legning folk har tenker jeg ikke over - det har ikke jeg noe med liksom. Om jeg skulle tenkt noe negativt så måtte det vært pga andres fordommer, absolutt ikke pga legninga i hvert fall. 0 Siter
cathlin Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Jeg ville blitt glad for at min sønn eller datter var åpen med meg. Seksuell legning spiller ingen rolle for meg. 0 Siter
Gjest eager Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Heterofil selvfølgelig. Det er stor fare for hiv-smitte og mange med psykiske problemer blandt homofile. Sitat av omtale fra rapport fra den statlige forskningsinstitusjonen NOVA: "Fakta om NOVA-rapporten: NOVA-rapporten om levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn kom ut i 1999, og vakte stor oppsikt fordi den avdekket at lesbiske og homofile har en langt dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen. Blant annet viste undersøkelsen at andelen lesbiske og homofile som er plaget med selvmordstanker er seks sju ganger høyere enn gjennomsnittet. Følelse av isolasjon og ensomhet, avmakt i forhold til framtida og problemer med å akseptere seg selv som lesbisk eller homofil, var de vanligste grunnene som ble oppgitt for selvmordstankene." Så får heller homofile kalle disse forskningsresultatene og mine meninger fordommer så mye de vil. Omtanken for barna er selvfølgelig mye viktigere enn å gi etter for stigmatisering. 0 Siter
nhd Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Først ville jeg blitt bunnløst fortvilet og lei meg. Etter tre døgn ville jeg mobilisert all min farsenergi i retning livslang støtte som er foreldres selvsagte plikt. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Jeg ville blitt glad for at min sønn eller datter var åpen med meg. Seksuell legning spiller ingen rolle for meg. Enig. Ville ta det som et komplement når han ikke var eldre enn 18! Så ville jeg bekymre meg over om han pga dette kanskje ikke fikk seg partner eller et bra liv pga andre folks synsinger og mobbing. Så lenge han får en bra partner å leve med så ville det ikke gjøre meg noe at han var homofil faktisk. 0 Siter
Gjest juvenes Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 '...eller hadde du innerst inne foretrukket at hun var heterofil? ' Ja jeg hadde det. Jeg har det samme instinktive håpet som alle andre om å få barnebarn så slekten føres videre. Jeg vet også at livet som homofil er tøft og vanskelig til tider, og jeg ønsker ikke det til barna mine. Men når den første fortvilelsen var over, som jeg hadde holdt innenfor masken, hadde jeg støttet mitt barn. Jeg hadde jobbet med meg selv å akseptere og levd med virkeligheten. Jeg hadde invitert evt. partnere hjem på lik linje med hetero partnere og prøvd å bli kjent med dem og glad i dem. 0 Siter
Gjest tror jeg Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Det siste... Vil jo at de skal gifte seg og få barn... Men hadde ikke "forvist" dem, nei... 0 Siter
Gjest GA Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Jeg håper inderlig jeg hadde greid å være en så god mor at jeg hadde gitt h*n en klem og sagt at det er helt iorden, jeg har skjønt det for lenge siden. Jeg hadde nok hatt en liten sorg over de barnebarna jeg kanskje ikke kom til å få allikevel. Men nå for tida er det jo mer og mer vanlig med barn i homofile parforhold, så om 15 år er kanskje ikke det noe å sørge over lenger? Jeg har en bekjent som har en homofil sønn (han er litt yngre enn meg), hun er åpen, frisynt, aktiv på venstresida i politikken etc., og presterte å si at "Det er jo ikke sikkert det varer, det kan jo hende at det går over?" Så det er utrolig hvordan man reagerer som forelder selvom man er åpen for det meste og har homofile venner sjøl.... 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Fikk jeg vite det når han var 18 ville jeg være lettet og glad fordi han aksepterte seg selv så tidlig. Eventuell følelse av sorg ville være knyttet til hvordan mange i samfunnet ville se på det, og kanskje en smule engstelse for at han skulle møte mange fordommer. Selv vet jeg jo at det ikke er noen katastrofe at ikke egne gener blir videreført, og mine sønner vil definitivt ikke føre _mine_ gener videre uansett. :-) Jeg ville ikke ha noen problemer med å godta at han var homofil. Jeg ville nok være litt stolt over at han hadde såpass tillit til meg at han var villig til å dele følelsene sine med meg. 0 Siter
sigga Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Jeg hadde sikkert ikke sagt at jeg var direkte stolt av det, ikke der og da. Jeg må nok være realistisk og si at jeg ikke vet hvordan min første reaksjon ville vært. Men jeg har tenkt at på det og vet at det jo kan komme noen år frem i fremtiden.....Og da håper jeg bare at jeg klarer å vise min sønn eller datter at det er ikke det det kommer ann på, og at jeg er like glad i h*n fordet. Og like stolt av h*n. Men innerst inne håper jeg at de er hetero alle sammen........ 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.