FU: Hvis din sønn eller datter var homofil

[Gjest Ikke nick nå]

"Du også?"

Spiller ingen rolle for meg (og sannsynligvis ei heller for barnet selv) hvilket eller hvilke kjønn barnet/barna faller for.

Ville du ikke synes at det var litt trist at ditt barn ville kunne få det litt vanskelig? Altså,- selvsagt kan man jo håpe - og kanskje også regne med - at det i framtiden ikke kommer til å være problematisk å være homofil... Men selv om vi lever i 2004 så er det jo ting som tyder på at det kan være rimelig tøft før man kommer så langt som sikkert du har gjort?

En i den nærmeste familien min er homofil,- og da h*n fortalte det, syntes jeg først og fremst veldig synd på vedkommende som tydeligvis hadde "strevet" med dette en stund, og kom og fortalte oss det (tydelig nervøs for reaksjon) i voksen alder...

[skorpionfisken]

Ville du ikke synes at det var litt trist at ditt barn ville kunne få det litt vanskelig? Altså,- selvsagt kan man jo håpe - og kanskje også regne med - at det i framtiden ikke kommer til å være problematisk å være homofil... Men selv om vi lever i 2004 så er det jo ting som tyder på at det kan være rimelig tøft før man kommer så langt som sikkert du har gjort?

En i den nærmeste familien min er homofil,- og da h*n fortalte det, syntes jeg først og fremst veldig synd på vedkommende som tydeligvis hadde "strevet" med dette en stund, og kom og fortalte oss det (tydelig nervøs for reaksjon) i voksen alder...

Hun kan vel ikke synes synd i en som havner i samme situasjon som seg selv. Da måtte hun jo nedvurdere sin egen situasjon som homofil.

Damedame burde jo være den første til å godta det om hun hadde barn som selv ble homofile.

[damedame]

Ville du ikke synes at det var litt trist at ditt barn ville kunne få det litt vanskelig? Altså,- selvsagt kan man jo håpe - og kanskje også regne med - at det i framtiden ikke kommer til å være problematisk å være homofil... Men selv om vi lever i 2004 så er det jo ting som tyder på at det kan være rimelig tøft før man kommer så langt som sikkert du har gjort?

En i den nærmeste familien min er homofil,- og da h*n fortalte det, syntes jeg først og fremst veldig synd på vedkommende som tydeligvis hadde "strevet" med dette en stund, og kom og fortalte oss det (tydelig nervøs for reaksjon) i voksen alder...

Jo, jeg provoseres, frustreres og bringes fortsatt til gråt av hvor vanskelig noen har det. Senest i forgårs hørte jeg om en 46-årig kvinne som hadde visst at hun er til kvinner siden hun var 11 år, men allikevel tok det henne altså 35 år (!) før hun følte at det var ok å møte andre lesbiske - etter 3 mndrs overtalelse fra et yngre homofilt medlem av familien. Jeg kan gråte når jeg tenker på hvor mange andre som sitter i den situasjonen hun var i for 3 mndr siden, i dag. Det er rett og slett tragisk.

Mitt enkle svar her på dol, på hvordan jeg ville reagert, var ikke fullstendig. Selvfølgelig. Men, jeg føler meg veldig, veldig sikker på at mitt barn vil ha det betydelig enklere som homofil enn et barn i en familie hvor homofili ikke er så fremtredende i det daglige (for å si det sånn ). Jeg tror at min trygghet på at dette er helt naturlig og greit vil påvirke barnet til selv å bli trygg på seg selv.

Mvh

[Gjest Ikke nick nå]

Jo, jeg provoseres, frustreres og bringes fortsatt til gråt av hvor vanskelig noen har det. Senest i forgårs hørte jeg om en 46-årig kvinne som hadde visst at hun er til kvinner siden hun var 11 år, men allikevel tok det henne altså 35 år (!) før hun følte at det var ok å møte andre lesbiske - etter 3 mndrs overtalelse fra et yngre homofilt medlem av familien. Jeg kan gråte når jeg tenker på hvor mange andre som sitter i den situasjonen hun var i for 3 mndr siden, i dag. Det er rett og slett tragisk.

Mitt enkle svar her på dol, på hvordan jeg ville reagert, var ikke fullstendig. Selvfølgelig. Men, jeg føler meg veldig, veldig sikker på at mitt barn vil ha det betydelig enklere som homofil enn et barn i en familie hvor homofili ikke er så fremtredende i det daglige (for å si det sånn ). Jeg tror at min trygghet på at dette er helt naturlig og greit vil påvirke barnet til selv å bli trygg på seg selv.

Mvh

Ja, det var det jeg regnet med ;-) At du nok ville være _litt_ lei deg/bekymret over at ungen kanskje ikke ville få det så enkelt som den kunne fått. Men at du regnet med at det likevel ville gå bra! Pga. nye tider + at din familie selvsagt ikke ville gjøre det noe vanskelig...

[Gjest Ikke nick nå]

Hun kan vel ikke synes synd i en som havner i samme situasjon som seg selv. Da måtte hun jo nedvurdere sin egen situasjon som homofil.

Damedame burde jo være den første til å godta det om hun hadde barn som selv ble homofile.

Les det jeg skriver,da. Jeg snakker ikke om å godta eller nedvurdere. Jeg snakker om at det kan være et vanskeligere liv - i alle fall slik det er nå. Enten vi vil eller ikke tro det, så er det fortsatt ikke helt problemfritt å være homofil. Se på selvmordsstatistikken Nesten 3 ganger så mange selvmord blant homofile unge som andre.

[damedame]

Ja, det var det jeg regnet med ;-) At du nok ville være _litt_ lei deg/bekymret over at ungen kanskje ikke ville få det så enkelt som den kunne fått. Men at du regnet med at det likevel ville gå bra! Pga. nye tider + at din familie selvsagt ikke ville gjøre det noe vanskelig...

Jeg har kanskje formulert meg litt uklart, eller så må det være første avsnitt som påvirker ditt inntrykk av svarer mitt.

Jeg kommer ikke til å bekymre meg nevneverdig over at ungen får problemer. Jeg føler meg tvert imot ganske trygg på at jeg vil kunne gi ungen en ballast til å klare dette fint - i tillegg til skorpionfiskens poeng.

...men selvfølgelig, hvordan barnets medfødte forutsetninger (eks robusthet) vil jo også spille inn.

Ungen min kommer aldri til å være i tvil om at h*n er elsket, om h*n så skulle vise seg å være transseksuell eller hermafroditt, skjevhendt, kalvbeint, hetero eller med hodet full av korketrekkere...

Ah, nå tok engasjementet overhånd, gitt.

[Gjest Ikke nick nå]

Jeg har kanskje formulert meg litt uklart, eller så må det være første avsnitt som påvirker ditt inntrykk av svarer mitt.

Jeg kommer ikke til å bekymre meg nevneverdig over at ungen får problemer. Jeg føler meg tvert imot ganske trygg på at jeg vil kunne gi ungen en ballast til å klare dette fint - i tillegg til skorpionfiskens poeng.

...men selvfølgelig, hvordan barnets medfødte forutsetninger (eks robusthet) vil jo også spille inn.

Ungen min kommer aldri til å være i tvil om at h*n er elsket, om h*n så skulle vise seg å være transseksuell eller hermafroditt, skjevhendt, kalvbeint, hetero eller med hodet full av korketrekkere...

Ah, nå tok engasjementet overhånd, gitt.

Jeg mente _selvsagt_ ikke at ikke du ville være trygg på at du kunne gi den nødvendige ballast... Jeg bare mente at du vet jo bedre enn så mange andre hvor problemfylt mange har/har hatt det.

Men det har vel mest å gjøre med egen familiesituasjon,- og så får man jo regne med at resten av verden (fortsetter å) utvikler seg videre, slik at det i nær framtid ikke skal være slik som det for mange er nå.