Fortelle til de som ikke kan få barn

[Gjest ttttto]

Har et vennepar det han ikke har barn, hun har store barn fra tidligere forhold. Hun var sterilisert men de har fått det reversert og har vært gjennom en runde assistert befruktning, uten hell...

Selv har vi egenfødte barn og skal nå adoptere, ikke fordi vi ikke kan bli gravide men pga hvordan svangerskapene mine forløper.

Nå lurer vi veldig på reaksjonen deres når vi forteller om adopsjonen. Det har ikke vært lett og fortelle om tidligere graviditet heller, men adopsjon er jo en måte som kanskje kunne fungere for dem også...

De tar andres graviditet greit, men jeg vet at spesielt mannen blir fryktelig babysyk når han ser babyer og han elsker og leke med våre barn.

Har dere hatt noen ufrivilig barnløse og fortelle til, hvordan tok de det?

Prøver liksom å finne en "myk" måte å få sagt det på, men jeg blir ikke helt enig med meg selv.

[trk1365380645]

Så gøy for dere at dere skal adoptere! Jeg syns vel at det ikke bør være noen stor sak å fortelle at dere skal det, det er jo opp til de om de vil det også, i motsetning til hvis dere var gravide. Og det kan jo være en åpner og lettelse for dem å tenke nye tanker i forhold til barn, så kanskje dere blir "den utløsende faktor" slik at de får barn?!

[Gjest ttttto]

"Problemet" er vel egnetlig det at de ikke skal ha flere forsøk med assistert befruktning, og at han kan tenke seg og adoptere men ikke hun.

Det jo vårt liv og vårt valg, og ders liv og deres valg, bare kom til å tenke litt på hvordan de vil reagere.

[ahg]

Det høres ut for meg som du gjør deg selv ansvarlig for hvordan de vil reagere følelsesmessig.

Jeg skjønner godt at du ønsker å ta hensyn og samtidig - uansett hvordan du sier det har du ingen garanti for hvordan de vil ta det. Etter min mening er det heller ikke ditt ansvar! Ikke kan du kontrollere hvordan de vil reagere, og deres følelser er deres egne, dvs deres eget ansvar. Det er flott at du ønsker å ta hensyn og si det på en 'myk' måte, men hvis du skal streve veldig med det og være anspent, så kanskje du gjør det verre enn det behøver å være? Hva med bare å si det helt enkelt og likefrem?

Det jeg synes du skal være forsiktig med, er å legge føringer på at adopsjon også kan være et alternativ for dem. For da involverer du deg i noe som helt og holdent er deres egen avgjørelse.

Jeg foreslår at du forteller om deres beslutning om å adoptere, uten noen annen hensikt enn å informere om _dere_. Hvis du klarer det uten at det skal være et indirekte hint om at de kan velge det samme, så synes jeg det må være mer enn godt nok.

Lykke til :-)

[Gjest Kanskje vil de gjøre det alikevel?]

"Problemet" er vel egnetlig det at de ikke skal ha flere forsøk med assistert befruktning, og at han kan tenke seg og adoptere men ikke hun.

Det jo vårt liv og vårt valg, og ders liv og deres valg, bare kom til å tenke litt på hvordan de vil reagere.

Du skal se at når de "følger" med dere i adopsjonsprosessen fremover og får treffe barnet deres så vil nok kanskje ho mor synes noe annet!De fleste faller for barn som er adoptert når de blir kjent med dem.Og det vil kanskje ende med adopsjon hos dem også til slutt? Det er noe med å vende seg til tanken og føle på det innvendige hos seg selv og ikke føle seg presset.Ting kan ta tid.