Besøk av barnehjem i Kina

[Gjest Linn fra Stavanger]

Er det noen som vet hva som er bestemmende for om man får besøke barnehjemmet i Kina?

Variere dette avhenging av det enkelte barnehjemmet, provinsen, organisasjonen man benytter, mottakslandet? Eller er det tilfeldig?

Noen som vet noe om dette?

[Ling]

Det tror jeg er avhengig av mange faktorer. Hvor langt barnehjemmet er fra provins-hovedstaden hvor barna blir hentet. Så har nok barnehjemmet noe å si om de vil ha besøk eller ei. Programmet til adopsjonsforeningen. For vår del så fikk vi ikke besøke barnehjemmet da vi hentet vår første datter. Det var liksom aldri et tema eller diskusjon engang. Barnehjemmet var 6-7 timer med bil fra Guangdong. Når vi i sommer var i Anhui så var det ikke lagt opp noen tur til barnehjemmet. Men endel av oss spurte og guiden organiserte da en tur for oss som ville. Dette var over 3 timer med buss på en humpete vei så det var ikke noe vi tok barna med på. Så en av foreldrene i 5 familier tok denne turen.

Vet ikke om du ble noe klokere av dette men dette er ihvertfall våre erfaringer.

[ahg]

Jeg slutter meg til det som Ling skriver.

Før 1996 tror jeg ikke kineserne hadde noen reservasjoner mot besøk på barnehjemmene. Men i 1996 gikk det et TV-program verden over om forholdene ved barnehjem i Kina. Tror det hadde tittelen 'Dødens rom' på norsk, så da kan du omtrent tenke deg hvordan programmet var vinklet. Jeg tror det avdekket det verste av det verste ved kinesiske barnehjem (har ikke sett programmet selv). Etter dette programmet ble alle kinesiske barnehjem stengt for 'innsyn' fra andre.

Da vi fikk vår første datter i 1998, fikk vi komme inn på området (en velferdsinstitusjon med gamlehjem, pleiehjem og barnehjem). Da vi spurte om hvilken bygning som var barnehjemmet, ble det litt avmålt pekt ut, men vi fikk ikke komme inn. I stedet ble vi tatt inn i et flott mottakelsesrom i en annen bygning, som nok var laget spesielt for å gjøre godt inntrykk. Kjenner en pappa som i ettertid fikk komme inn etter avtale med barnehjemsdirektøren da han var på reise i Kina ifbm jobben sin. Han fikk da også ta bilder. Forholdene ved dette barnehjemmet var meget enkle.

Vår andre datter kom fra et barnehjem/fosterhjem ca 60 mil unna hotellet der vi mottok henne. Det var aldri aktuelt verken å besøke barnehjemmet eller treffe fosterforeldrene. (I gruppen kom det barn fra 3 forskjellige steder, alle nokså langt fra hverandre.)

I løpet av de siste årene virker det som om mange barnehjem har blitt rustet opp vesentlig, og at noen av de som er mest 'presentable' tillater besøk. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

Om du/dere får besøke barnehjemmet er nok derfor et helt åpent spørsmål. Jeg ville absolutt ikke ta det for gitt om jeg var deg. Tror det er fåtallet som får besøke barnehjemmet. (Andre med ferskere efaringer enn meg får korrigere meg hvis dette har endret seg.)

[meimei]

Jeg slutter meg til det som Ling skriver.

Før 1996 tror jeg ikke kineserne hadde noen reservasjoner mot besøk på barnehjemmene. Men i 1996 gikk det et TV-program verden over om forholdene ved barnehjem i Kina. Tror det hadde tittelen 'Dødens rom' på norsk, så da kan du omtrent tenke deg hvordan programmet var vinklet. Jeg tror det avdekket det verste av det verste ved kinesiske barnehjem (har ikke sett programmet selv). Etter dette programmet ble alle kinesiske barnehjem stengt for 'innsyn' fra andre.

Da vi fikk vår første datter i 1998, fikk vi komme inn på området (en velferdsinstitusjon med gamlehjem, pleiehjem og barnehjem). Da vi spurte om hvilken bygning som var barnehjemmet, ble det litt avmålt pekt ut, men vi fikk ikke komme inn. I stedet ble vi tatt inn i et flott mottakelsesrom i en annen bygning, som nok var laget spesielt for å gjøre godt inntrykk. Kjenner en pappa som i ettertid fikk komme inn etter avtale med barnehjemsdirektøren da han var på reise i Kina ifbm jobben sin. Han fikk da også ta bilder. Forholdene ved dette barnehjemmet var meget enkle.

Vår andre datter kom fra et barnehjem/fosterhjem ca 60 mil unna hotellet der vi mottok henne. Det var aldri aktuelt verken å besøke barnehjemmet eller treffe fosterforeldrene. (I gruppen kom det barn fra 3 forskjellige steder, alle nokså langt fra hverandre.)

I løpet av de siste årene virker det som om mange barnehjem har blitt rustet opp vesentlig, og at noen av de som er mest 'presentable' tillater besøk. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

Om du/dere får besøke barnehjemmet er nok derfor et helt åpent spørsmål. Jeg ville absolutt ikke ta det for gitt om jeg var deg. Tror det er fåtallet som får besøke barnehjemmet. (Andre med ferskere efaringer enn meg får korrigere meg hvis dette har endret seg.)

Ja, filmen "the dying room" ødela mye for dem som skulle adoptere fra Kina. Det var i 1995 filmen ble vist på norsk tv, og det var i perioden etter at vi hadde fått tildeling og ventet på å få hente eldste datteren vår. Det ble en forferdelig belastning, masse snakk om de stakkars Kinajentene både på tv, i aviser og i våre omgivelser.

Likevel fikk vi besøke et barnehjem da vi var i Kina. Tror det var rett etter at de nye reglene var innført, så det var vel ulikt hvor mye den enkelte barnehjemsstyrer hadde fått med seg. Men det besøket var et sjokk, forholdene var svært dårlige, og for en nybakt mor med følelsene utenpå kroppen gjorde det besøket et uutslettelig inntrykk.

Min mann har senere vært mye i Kina med jobben, og han har besøkt barnehjemmet til både den yngste og den mellomste datteren vår. Her var det helt andre forhold, nye fine bygg som var bygget for pengene barnehjemmene hadde fått fra utenlandsadopsjoner. Så forholdene er nok adskillig bedre nå en for noen år siden.

[Gjest tredjegang]

Som de andre to skriver, dette varier nok mht flere faktorer: standarden, hvor stor gruppen deres er, hvor mange andre grupper som er der samtidig, avstand, etc.

Når vi var i Chengdu fikk vi komme til selve barnehjemmet, men fikk ikke se på rom, lekerom osv. Men vi fikk jo med oss noe av atmosfæren... Men der var det slik at friske barn ble tildelt fosterforeldre i løpet av kort tid, og var kun innom for vaksinasjoner, behandling hvis syke, samt de siste par ukene før vi hentet.

(Vi fikk navn til fosterforeldre, men fikk ikke treffe de.)

[ahg]

Ja, filmen "the dying room" ødela mye for dem som skulle adoptere fra Kina. Det var i 1995 filmen ble vist på norsk tv, og det var i perioden etter at vi hadde fått tildeling og ventet på å få hente eldste datteren vår. Det ble en forferdelig belastning, masse snakk om de stakkars Kinajentene både på tv, i aviser og i våre omgivelser.

Likevel fikk vi besøke et barnehjem da vi var i Kina. Tror det var rett etter at de nye reglene var innført, så det var vel ulikt hvor mye den enkelte barnehjemsstyrer hadde fått med seg. Men det besøket var et sjokk, forholdene var svært dårlige, og for en nybakt mor med følelsene utenpå kroppen gjorde det besøket et uutslettelig inntrykk.

Min mann har senere vært mye i Kina med jobben, og han har besøkt barnehjemmet til både den yngste og den mellomste datteren vår. Her var det helt andre forhold, nye fine bygg som var bygget for pengene barnehjemmene hadde fått fra utenlandsadopsjoner. Så forholdene er nok adskillig bedre nå en for noen år siden.

Takk for korreksjonen med 1995. Føler med deg/dere som ble konfrontert med så sterke vonde ting når dere skulle få deres første barn. Det må ha vært veldig smertefullt - på et tidspunkt da dere burde hatt mulighet til å sette gleden i sentrum!

Vår eldste og deres yngste kommer fra samme barnehjem. Det ble bygget et helt nytt barnehjem som åpnet 2-3 år etter at vi fikk eldstejenta. (Vi fikk info fra barnehjemmet med oppfordring om donasjoner, men akkurat nå finner jeg ikke igjen papirene, så jeg er litt usikker på tidspunktet). På det nye barnehjemmet er det nok atskillig bedre forhold.

Vi hadde Kari Harbakk som guide på vår siste hentereise, og hun fortalte at barnehjemsbarna er i ferd med å få en helt annen status nå som de er blitt så 'ettertraktet' i vesten. Tidligere var hittebarna nederst av de nederste på den sosiale rangstigen - helt uten status og muligheter. Det var også lav status forbundet med å jobbe på barnehjem, og barnehjemmene hadde som oftest svært knappe ressurser. Heldigvis er dette nå i tydelig endring. Statusen forbedres, og barnehjemmene får økonomisk mulighet til å bygge seg opp gjennom det de mottar ifbm adopsjoner (husker at USD 3000 gikk til barnhjemmet ved vår første adopsjon).

La oss håpe at det blir bare bedre og bedre!

[Gjest mamma til ei, foreløpig]

Takk for korreksjonen med 1995. Føler med deg/dere som ble konfrontert med så sterke vonde ting når dere skulle få deres første barn. Det må ha vært veldig smertefullt - på et tidspunkt da dere burde hatt mulighet til å sette gleden i sentrum!

Vår eldste og deres yngste kommer fra samme barnehjem. Det ble bygget et helt nytt barnehjem som åpnet 2-3 år etter at vi fikk eldstejenta. (Vi fikk info fra barnehjemmet med oppfordring om donasjoner, men akkurat nå finner jeg ikke igjen papirene, så jeg er litt usikker på tidspunktet). På det nye barnehjemmet er det nok atskillig bedre forhold.

Vi hadde Kari Harbakk som guide på vår siste hentereise, og hun fortalte at barnehjemsbarna er i ferd med å få en helt annen status nå som de er blitt så 'ettertraktet' i vesten. Tidligere var hittebarna nederst av de nederste på den sosiale rangstigen - helt uten status og muligheter. Det var også lav status forbundet med å jobbe på barnehjem, og barnehjemmene hadde som oftest svært knappe ressurser. Heldigvis er dette nå i tydelig endring. Statusen forbedres, og barnehjemmene får økonomisk mulighet til å bygge seg opp gjennom det de mottar ifbm adopsjoner (husker at USD 3000 gikk til barnhjemmet ved vår første adopsjon).

La oss håpe at det blir bare bedre og bedre!

Du skriver at begge deres barn var fra samme barnehjem. Var dette noe som skjedde tilfeldig, eller ba dere spesielt om dette? Vi har nemlig veldig lyst til å spørre om å få nr.2 fra samme barnehjem, men vet ikke om de tar hensyn til dette.

[ahg]

Du skriver at begge deres barn var fra samme barnehjem. Var dette noe som skjedde tilfeldig, eller ba dere spesielt om dette? Vi har nemlig veldig lyst til å spørre om å få nr.2 fra samme barnehjem, men vet ikke om de tar hensyn til dette.

Hei, du har nok misoppfattet meg litt. Min eldste og meimeis yngste kommer fra samme barnehjem, og det er tilfeldig.

Mine to jenter er fra helt forskjellige steder i Kina. Jeg kjenner imidlertid noen som har fått to barn fra samme barnehjem, og i deres tilfelle var det en (positiv) overraskelse. De hadde ikke ytret noen spesielle ønsker, så det var nok et heldig sammentreff.

Foreslår at du spør foreningen din.

[Gjendine]

Du skriver at begge deres barn var fra samme barnehjem. Var dette noe som skjedde tilfeldig, eller ba dere spesielt om dette? Vi har nemlig veldig lyst til å spørre om å få nr.2 fra samme barnehjem, men vet ikke om de tar hensyn til dette.

For å være helt realistisk så tror jeg ikke CCAA vil ta hensyn til en forespørsel om tildeling fra samme barnehjem. I og med at det tildeles i puljer og flere i samme pulje fra samme land kan ha bedt om forskjellige ting, så tror jeg ikke CCAA har kapasitet til å møte evt. ønsker.

Vet at mange har spurt om samme provins og noen har fått og noen har ikke fått. Vet også om en del amerikanere som har spurt om å få nr 2 fra samme barnehjem som nr 1, men veldig få har fått det. De få jeg har lest om har hatt "flaks", unntatt noen som har bedt om f eks eldre barn gjennom SN.

Hilsen ei som helt tilfeldig ble mamma til to jenter fra samme provins.