Livets store valg - og beslutningsvegring!!

[Salli]

Jeg har kommet til et "veikryss" i livet, og må velge rute. Jeg har en utdannelse/jobb som jeg synes er kjedelig, men den kan gi en trygg inntekt. Jeg har lyst til å drive med noe kunstnerisk, men da bør jeg studere et par år til og utsiktene til inntekter er usikre.... Vi har to barn, bor trangt og nå er "drømmehuset" til salgs...!! Jeg må velge:

1. Kjøpe drømmehuset og få masse plass og hage, akkurat der vi har lyst til å bo. Må da velge "kjedelig" jobb som gir sikker inntekt. Drive kunstnerisk kun som hobby, noe som begrenser seg når man har barn!

2. Begynne på en kunstnerisk utdannelse/karriere. Fortsette å bo trangt (går meg på nervene!), men ha en jobb jeg gleder meg til å gå til.

Jeg klarer ikke å bestemme meg!! Det er selvsagt jeg som må ta valget til slutt, men er det noen som har synspunkter til meg?

[Gjest hei salli]

Hva mener mannen din da? Hadde nok valgt hus... Men det er klart det andre må også friste.

[Salli]

Hva mener mannen din da? Hadde nok valgt hus... Men det er klart det andre må også friste.

Han vil jo helst at jeg har stabil inntekt... Men samtidig ville vi klart oss på hans inntekt mens jeg studerer eller driver med lite innbringende kunst, forutsatt at vi ikke kjøper hus. Jeg har helt klart kjempelyst på dette store, fine huset med et rom til hvert av barna (vi har planer om tre barn).

Men skal man jobbe resten av livet med noe som er kjedelig bare for å tjene penger til materielle goder? Jeg har en veldig sterk drivkraft til å drive med det kunstneriske, og ser at med små barn er det lite fritid til å gjøre hobbyer.

Skal jeg være egoistisk og realisere meg selv eller gå for "A4-liv" og "ofre" meg for familien.....?? Jeg er helt rådløs her...

[skorpionfisken]

Kan du kombinere litt? Kan den sikre jobben gjøres på deltid ved siden av skolen slik at du har litt inntekt?

Kan du senere i en periode jobbe deltid i den sikre jobben ved siden av kunsten? Mange store kunstnere har en kjedelig jobb ved siden av i lange perioder før de blir kjente og forhåpentlig rike før sin død....

Glem drømmehuset, du blir ikke lykkelig i det om du må forsake det som er deg for å bo der. Hva med å finne en middelvei? En større leilighet i et borettslag? Et mindre hus som kan bli drømmehus? Mere plass litt mer perifert til? Der kanskje du kan ha et atelier også?

Lykke til med valgene.

[spørsmålet]

Han vil jo helst at jeg har stabil inntekt... Men samtidig ville vi klart oss på hans inntekt mens jeg studerer eller driver med lite innbringende kunst, forutsatt at vi ikke kjøper hus. Jeg har helt klart kjempelyst på dette store, fine huset med et rom til hvert av barna (vi har planer om tre barn).

Men skal man jobbe resten av livet med noe som er kjedelig bare for å tjene penger til materielle goder? Jeg har en veldig sterk drivkraft til å drive med det kunstneriske, og ser at med små barn er det lite fritid til å gjøre hobbyer.

Skal jeg være egoistisk og realisere meg selv eller gå for "A4-liv" og "ofre" meg for familien.....?? Jeg er helt rådløs her...

Ser du/dere har planer om å få tre barn.

Da bør vel valget være greit,med kjøp av hus og sikker inntekt.

Jeg tror med skole /utdanning

innen kreativt fag, vil ta all

din tid også privat.

[Åsemor]

Jeg ville mye heller gledet meg til å komme hjem enn til å dra på jobb...

[skorpionfisken]

Jeg ville mye heller gledet meg til å komme hjem enn til å dra på jobb...

Ja men hvor lenge varer det? Så lenge huset har nyhetens interesse?

Jobben er faktisk 50% av vår våkne tid på hverdagene, det er viktig at man trives der også.

Trives man ikke på jobb går det ut over privaten også. Man kan finne på å skylde på mann og barn og dyrt hus fordi man ikke fikk realisert sin drøm. Da kan det fort bli over og ut med hele familielivet.

[Salli]

Kan du kombinere litt? Kan den sikre jobben gjøres på deltid ved siden av skolen slik at du har litt inntekt?

Kan du senere i en periode jobbe deltid i den sikre jobben ved siden av kunsten? Mange store kunstnere har en kjedelig jobb ved siden av i lange perioder før de blir kjente og forhåpentlig rike før sin død....

Glem drømmehuset, du blir ikke lykkelig i det om du må forsake det som er deg for å bo der. Hva med å finne en middelvei? En større leilighet i et borettslag? Et mindre hus som kan bli drømmehus? Mere plass litt mer perifert til? Der kanskje du kan ha et atelier også?

Lykke til med valgene.

Jeg skulle gjerne kunnet kombinere. "Problemet" er barna og henting/levering i barnehagen. Vi har ikke råd til at mannen min jobber mindre for å kunne hente i barnehagen, hvis vi skal kjøpe hus.

"Glem drømmehuset, du blir ikke lykkelig i det om du må forsake det som er deg for å bo der."

Veldig godt poeng!

Vi bor ikke akkurat på den billigste plassen i landet, så sånn sett er vi dumme. Hadde vi flyttet ut i "gokk", kunne vi kjøpt en kjempevilla uten å blunke. Men da er det færre jobbmuligheter og lang avstand til familie og venner..... Vi trives veldig godt her.

Argh! Jeg vil gjerne ha i pose og sekk, takk! ;-)

[amber sun]

Han vil jo helst at jeg har stabil inntekt... Men samtidig ville vi klart oss på hans inntekt mens jeg studerer eller driver med lite innbringende kunst, forutsatt at vi ikke kjøper hus. Jeg har helt klart kjempelyst på dette store, fine huset med et rom til hvert av barna (vi har planer om tre barn).

Men skal man jobbe resten av livet med noe som er kjedelig bare for å tjene penger til materielle goder? Jeg har en veldig sterk drivkraft til å drive med det kunstneriske, og ser at med små barn er det lite fritid til å gjøre hobbyer.

Skal jeg være egoistisk og realisere meg selv eller gå for "A4-liv" og "ofre" meg for familien.....?? Jeg er helt rådløs her...

Hvis dere har planer om tre barn, og satser på en stor familie, så må du tenke fornuftig. Da må familien prioriteres, og dvs. en sikker inntekt og et ok sted å bo.

"Skal jeg være egoistisk og realisere meg selv eller gå for "A4-liv" og "ofre" meg for familien.....??"

Hvis du skal kjøre egoistisk og utfolde det kunstneriske, syns jeg det er merkelig at dere snakker om flere barn. Og samtidig, hvis du kaller det å "ofre deg" hvis du skal velge sikker jobb, god plass å bo på til en planlagt, større familie, så skjønner jeg ikke helt tankegangen din.

Helt ærlig, - hvis dette kunstneriske ikke vil innbringe noe (som dere åpenbart trenger til familien, spesielt ved en familieforøkelse), så syns jeg det vil være veldig ufornuftig å velge det framfor sikker jobb noen år.

Du har jo hele livet foran deg ennå, og mange år på å drive med kunstneriske saker som ikke innbringer noe, når dere ikke trenger bedre økonomi lenger.

[skorpionfisken]

Jeg skulle gjerne kunnet kombinere. "Problemet" er barna og henting/levering i barnehagen. Vi har ikke råd til at mannen min jobber mindre for å kunne hente i barnehagen, hvis vi skal kjøpe hus.

"Glem drømmehuset, du blir ikke lykkelig i det om du må forsake det som er deg for å bo der."

Veldig godt poeng!

Vi bor ikke akkurat på den billigste plassen i landet, så sånn sett er vi dumme. Hadde vi flyttet ut i "gokk", kunne vi kjøpt en kjempevilla uten å blunke. Men da er det færre jobbmuligheter og lang avstand til familie og venner..... Vi trives veldig godt her.

Argh! Jeg vil gjerne ha i pose og sekk, takk! ;-)

Barna blir større og mer selvstendig. Om du ikke gjør noe med drømmen din i år, så kan du gjøre det om tre år eller fem år.

Om dere ikke flytter til gokk, så finnes det nok billigere akseptable boliger litt mer ulent. Kanskje litt lengre arbeidsvei og slikt.

Jeg bodde med min mann i byens dyreste strøk. Vi hadde flott hus, ny bil, pene barn og en flott fasade.

Jeg tok utdannelsen jeg ønsket meg, endte i en skilsmisse midt i studiene, besto med glans fordi jeg elsket studiene. Har flyttet til et dårligere strøk i byen, i en borettslagsleilighet. Jeg kjører en 10 år gammel bil. JEG STORTRIVES! På jobb og hjemme. Jeg har mye bedre råd enn jeg hadde som fin frue. Mye mindre lån og mye større frihet til å gjøre som jeg vil.

Jeg har fått skrekken fra å bo meg i hjel, og vet at det er ikke gull alt som glimrer. Det skjules mye dritt bak prektige fasader og folk i trygge gode jobber. Man lever da bare en gang, og bør kunne kombinere glede i jobben med glede i livet ellers.

[Åsemor]

Ja men hvor lenge varer det? Så lenge huset har nyhetens interesse?

Jobben er faktisk 50% av vår våkne tid på hverdagene, det er viktig at man trives der også.

Trives man ikke på jobb går det ut over privaten også. Man kan finne på å skylde på mann og barn og dyrt hus fordi man ikke fikk realisert sin drøm. Da kan det fort bli over og ut med hele familielivet.

"Trives man ikke på jobb går det ut over privaten også"

Og trives man ikke på privaten går det utover en jobb. Spesielt en kunstnerisk jobb.

[amber sun]

Barna blir større og mer selvstendig. Om du ikke gjør noe med drømmen din i år, så kan du gjøre det om tre år eller fem år.

Om dere ikke flytter til gokk, så finnes det nok billigere akseptable boliger litt mer ulent. Kanskje litt lengre arbeidsvei og slikt.

Jeg bodde med min mann i byens dyreste strøk. Vi hadde flott hus, ny bil, pene barn og en flott fasade.

Jeg tok utdannelsen jeg ønsket meg, endte i en skilsmisse midt i studiene, besto med glans fordi jeg elsket studiene. Har flyttet til et dårligere strøk i byen, i en borettslagsleilighet. Jeg kjører en 10 år gammel bil. JEG STORTRIVES! På jobb og hjemme. Jeg har mye bedre råd enn jeg hadde som fin frue. Mye mindre lån og mye større frihet til å gjøre som jeg vil.

Jeg har fått skrekken fra å bo meg i hjel, og vet at det er ikke gull alt som glimrer. Det skjules mye dritt bak prektige fasader og folk i trygge gode jobber. Man lever da bare en gang, og bør kunne kombinere glede i jobben med glede i livet ellers.

"Man lever da bare en gang, og bør kunne kombinere glede i jobben med glede i livet ellers. "

Enig i det du skriver her.

Men jeg tenker på at Salli skriver at det kunstneriske ikke vil innbringe noe. Det er ikke snakk om å bo seg ihjel, men å ha litt bedre plass. De snakker jo om å få tre barn, og da syns jeg en må sette sånne "egotripper" litt på vent, så lenge det ikke innbringer noenting, og de vil bli boende i _alt_ for liten plass med tre barn.

[Salli]

Hvis dere har planer om tre barn, og satser på en stor familie, så må du tenke fornuftig. Da må familien prioriteres, og dvs. en sikker inntekt og et ok sted å bo.

"Skal jeg være egoistisk og realisere meg selv eller gå for "A4-liv" og "ofre" meg for familien.....??"

Hvis du skal kjøre egoistisk og utfolde det kunstneriske, syns jeg det er merkelig at dere snakker om flere barn. Og samtidig, hvis du kaller det å "ofre deg" hvis du skal velge sikker jobb, god plass å bo på til en planlagt, større familie, så skjønner jeg ikke helt tankegangen din.

Helt ærlig, - hvis dette kunstneriske ikke vil innbringe noe (som dere åpenbart trenger til familien, spesielt ved en familieforøkelse), så syns jeg det vil være veldig ufornuftig å velge det framfor sikker jobb noen år.

Du har jo hele livet foran deg ennå, og mange år på å drive med kunstneriske saker som ikke innbringer noe, når dere ikke trenger bedre økonomi lenger.

Nå er det mannen min som er mest ivrig på å få barn. Det har vært mye diskusjoner her angående et tredje barn, fordi han gjerne vil mens jeg nøler fordi jeg ser hvor mye tid og penger hvert barn krever. Mannen min er dessuten den minst kravstore når det gjelder bolig. Han synes det går finfint å bo her vi er nå (80kvm, 2 soverom). For ham er det greit å f.eks. kjøpe et rekkehus med tre soverom, og la to av barna dele rom, hvis vi får et barn til. Det er jeg som er så kravstor at jeg synes barna skal ha egne rom og selv vil ha en morsom jobb samtidig ;-)

Når jeg snakker om offer, er det fordi det er veldig viktig for meg å ha en givende hverdag. Hvis jeg skal sitte som 80-åring og tenke at jeg har knust alle kunstneriske drømmer mot å kunne kjøpe stort hus til barna, så vil det nok føles som et offer. Det blir litt som min mormor som var hjemmeværende hele livet, selv om hun drømte om å studere jus. Hun var nok litt bitter for det og jeg syntes alltid det virket så trist.

[Gjest en ting om gangen!]

Jeg tenker ofte på ordene: Det er en tid for alt. En tid for å så, en tid for å høste. En tid for å gråte, en tid for å le... (o.s.v. - det er visst hentet fra Salomos Høysang).

Det jeg mener, er at man kan ikke få i både pose og sekk SAMTIDIG. Da jeg var yngre, ville jeg ha alt på en gang, og jeg var skrekkelig utålmodig. Jeg ønsker nå at jeg heller hadde akseptert å ta en ting om gangen. Tatt livet mer med ro.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg valgt huset og en sikker inntekt og ett barn til (de tre hører nok sammen). Å realisere seg selv på kunstneriske måter, det har man god tid til når barna blir større. Prioriter barnas behov NÅ, de er barn bare i en kort fase, vet du!

For meg er det å trives i hjemmet/huset mitt, kanskje det aller viktigste.

Så kan du jo lære deg å gjøre det beste ut av jobben din, kanskje du vil trives bedre enn du tror, bare du aksepterer at det er der du skal være i noen år.

[Salli]

"Man lever da bare en gang, og bør kunne kombinere glede i jobben med glede i livet ellers. "

Enig i det du skriver her.

Men jeg tenker på at Salli skriver at det kunstneriske ikke vil innbringe noe. Det er ikke snakk om å bo seg ihjel, men å ha litt bedre plass. De snakker jo om å få tre barn, og da syns jeg en må sette sånne "egotripper" litt på vent, så lenge det ikke innbringer noenting, og de vil bli boende i _alt_ for liten plass med tre barn.

Det kan godt tenkes at det kunstneriske ville gi inntekter, men det er umulig å vite på forhånd. Avhengig av at folk ville kjøpe det jeg lager ;-)

[sigga]

Velg huset og den "kjedelige" jobben, mens du er på utkikk etter jobben med stor "J", og ungene blir større vet du; da får du bedre tid til hobbyen din.

Neida, vet ikke hva du skal velge jeg; men slik tenker jeg for øyeblikket..........(",)......

[Salli]

Jeg har vel lenge tenkt at det lureste er å vente med å realisere de kunstneriske drømmene, slik som de fleste av dere anbefaler. Men siden vi bor billig, har jeg nok ubevisst følt at "bakdøren" sto åpen. Jeg har i teorien kunnet skifte beite når som helst uten å ruinere familien. Hvis vi derimot kjøper hus nå og får flere millioner i gjeld, er denne bakdøren lukket. Da _må_ jeg jobbe der det er mest penger å hente. Derfor føles det som om det Store Valget må tas i disse dager.

Men det blir visst likevel ikke til at vi kjøper akkurat dette huset. Mannen min gikk forbi det på veien hjem i dag, og syntes ikke beliggenheten i forhold til naboer og veien utenfor var optimal. Så da får vi vente til neste "drømmehus" i samme område blir til salgs. Det kan være om en uke eller om to år. Uansett får jeg grublet litt til... :-)

[dolianer]

Jeg har vel lenge tenkt at det lureste er å vente med å realisere de kunstneriske drømmene, slik som de fleste av dere anbefaler. Men siden vi bor billig, har jeg nok ubevisst følt at "bakdøren" sto åpen. Jeg har i teorien kunnet skifte beite når som helst uten å ruinere familien. Hvis vi derimot kjøper hus nå og får flere millioner i gjeld, er denne bakdøren lukket. Da _må_ jeg jobbe der det er mest penger å hente. Derfor føles det som om det Store Valget må tas i disse dager.

Men det blir visst likevel ikke til at vi kjøper akkurat dette huset. Mannen min gikk forbi det på veien hjem i dag, og syntes ikke beliggenheten i forhold til naboer og veien utenfor var optimal. Så da får vi vente til neste "drømmehus" i samme område blir til salgs. Det kan være om en uke eller om to år. Uansett får jeg grublet litt til... :-)

Tror jeg ville valgt en mellomløsning, jeg. Kjøp dere et mindre dyrt hus, ikke drømmevillaen men med litt større plass. Senk kravene dine til bolig!

Da vil du kanskje får råd om noen få år likevel, til å realisere din hobby - ihvertall på deltid.

[Gjest kunstnerisk meg her og der]

Å drive med noe kunstnerisk, kunstneriske drømmer, det kunstneriske, er småkomiske og misforståtte formuleringer.

Det heter å drive med eller holde på med kunst, å drømme om kunst, kunsten.

[petter smart]

Snakk om å være egoist. Du er villig til å ofre familiens økonomi for din drøm. Det er jo ikke valget mellom masse penger og "passe mengde" penger, men mellom penger og evt ikke penger. Er du villig til å gamble med dine barns framtid kun for en jobb?

De færreste er så priviligerte at de kan velge å jobbe med det de aller helst vil. Man må ofte gjøre det som er nødvendig.

Hobbyen din kan du drive med på si. Evt kan du ta det opp igjen om noen år når dere har betalt ned huset og ikke trenger så mye penger lenger.

Synes heller ikke det er riktig at din mann skal bære hele lasset og leve trangt til tross for et stort bidrag, kun fordi du er så egoistisk.