Livets store valg - og beslutningsvegring!!

[petter smart]

Snakk om å være egoist. Du er villig til å ofre familiens økonomi for din drøm. Det er jo ikke valget mellom masse penger og "passe mengde" penger, men mellom penger og evt ikke penger. Er du villig til å gamble med dine barns framtid kun for en jobb?

De færreste er så priviligerte at de kan velge å jobbe med det de aller helst vil. Man må ofte gjøre det som er nødvendig.

Hobbyen din kan du drive med på si. Evt kan du ta det opp igjen om noen år når dere har betalt ned huset og ikke trenger så mye penger lenger.

Synes heller ikke det er riktig at din mann skal bære hele lasset og leve trangt til tross for et stort bidrag, kun fordi du er så egoistisk.

[Salli]

Snakk om å være egoist. Du er villig til å ofre familiens økonomi for din drøm. Det er jo ikke valget mellom masse penger og "passe mengde" penger, men mellom penger og evt ikke penger. Er du villig til å gamble med dine barns framtid kun for en jobb?

De færreste er så priviligerte at de kan velge å jobbe med det de aller helst vil. Man må ofte gjøre det som er nødvendig.

Hobbyen din kan du drive med på si. Evt kan du ta det opp igjen om noen år når dere har betalt ned huset og ikke trenger så mye penger lenger.

Synes heller ikke det er riktig at din mann skal bære hele lasset og leve trangt til tross for et stort bidrag, kun fordi du er så egoistisk.

Hehe. Du vet ikke helt hva du snakker om da. Men jeg vil ikke komme med så mange opplysninger om meg selv og familien at jeg kan gjenkjennes, så du får heller leve i villfarelsen.

"Snakk om å være egoist. Du er villig til å ofre familiens økonomi for din drøm. Det er jo ikke valget mellom masse penger og "passe mengde" penger, men mellom penger og evt ikke penger."

Joda, det er snakk om enten "en del penger" eller "litt mindre penger". Utdannelsen jeg allerede har vil kunne gi "en del penger". Det jeg aller helst vil drive med gir muligens "litt mindre penger". Har aldri ment at jeg skal daffe rundt resten av livet uten å tjene noe.

"Er du villig til å gamble med dine barns framtid kun for en jobb?"

Hvis det virkelig var det som var spørsmålet, selvsagt ikke. :-) Dette handler om at jeg har valgt "feil" utdannelse i utgangspunktet. Jeg ser at hvis jeg kunne gått et par år til på skole, kunne jeg fått jobber som ville gjøre meg mye lykkeligere, fordi jeg ville kunne bruke mine kreative evner. Det er altså snakk om en periode med dårligere råd før jeg kunne igjen tjene penger _med glede_.

Forresten kan jeg ikke tenke meg at barn nødvendigvis _må_ vokse opp i en stor enebolig. Mange bor midt i en by og har aldri egen hage, er det så fælt?

"De færreste er så priviligerte at de kan velge å jobbe med det de aller helst vil. Man må ofte gjøre det som er nødvendig."

Ja, kanskje. Men hvis man ser at man har muligheten til å endre livet til det bedre, hvorfor ikke gripe sjansen?

"Hobbyen din kan du drive med på si. Evt kan du ta det opp igjen om noen år når dere har betalt ned huset og ikke trenger så mye penger lenger."

Joda, det er sant.

"Synes heller ikke det er riktig at din mann skal bære hele lasset og leve trangt til tross for et stort bidrag, kun fordi du er så egoistisk."

Dette er kanskje kjernen i problemet sett med dine øyne? ;-) Har sett at du har hisset deg opp før over damer som "snylter" på mennene sine. Ville du skrevet samme svar til meg om jeg var mann?

Forøvrig er mannen min fornøyd med å bo her vi bor. Det er ikke noe offer for ham å bo i en treroms leilighet noen år til. Det er dessuten han som er mest ivrig til å få barn, så da kunne vel jeg få oppfylt en av mine drømmer, hvis han får oppfylt drømmen om tre barn?

[Salli]

Å drive med noe kunstnerisk, kunstneriske drømmer, det kunstneriske, er småkomiske og misforståtte formuleringer.

Det heter å drive med eller holde på med kunst, å drømme om kunst, kunsten.

Ok. Men jeg bruker slike formuleringer fordi det ikke egentlig er "kunst" jeg snakker om. Mer i retning "design", eventuelt "kunsthåndverk".

Hvis jeg for eksempel snakket om klesdesign, ville jeg bruke betegnelsen kunstnerisk fag. I motsetning til f.eks. økonomi, jus osv. Men jeg ville ikke kalle det kunst likevel.

[petter smart]

Hehe. Du vet ikke helt hva du snakker om da. Men jeg vil ikke komme med så mange opplysninger om meg selv og familien at jeg kan gjenkjennes, så du får heller leve i villfarelsen.

"Snakk om å være egoist. Du er villig til å ofre familiens økonomi for din drøm. Det er jo ikke valget mellom masse penger og "passe mengde" penger, men mellom penger og evt ikke penger."

Joda, det er snakk om enten "en del penger" eller "litt mindre penger". Utdannelsen jeg allerede har vil kunne gi "en del penger". Det jeg aller helst vil drive med gir muligens "litt mindre penger". Har aldri ment at jeg skal daffe rundt resten av livet uten å tjene noe.

"Er du villig til å gamble med dine barns framtid kun for en jobb?"

Hvis det virkelig var det som var spørsmålet, selvsagt ikke. :-) Dette handler om at jeg har valgt "feil" utdannelse i utgangspunktet. Jeg ser at hvis jeg kunne gått et par år til på skole, kunne jeg fått jobber som ville gjøre meg mye lykkeligere, fordi jeg ville kunne bruke mine kreative evner. Det er altså snakk om en periode med dårligere råd før jeg kunne igjen tjene penger _med glede_.

Forresten kan jeg ikke tenke meg at barn nødvendigvis _må_ vokse opp i en stor enebolig. Mange bor midt i en by og har aldri egen hage, er det så fælt?

"De færreste er så priviligerte at de kan velge å jobbe med det de aller helst vil. Man må ofte gjøre det som er nødvendig."

Ja, kanskje. Men hvis man ser at man har muligheten til å endre livet til det bedre, hvorfor ikke gripe sjansen?

"Hobbyen din kan du drive med på si. Evt kan du ta det opp igjen om noen år når dere har betalt ned huset og ikke trenger så mye penger lenger."

Joda, det er sant.

"Synes heller ikke det er riktig at din mann skal bære hele lasset og leve trangt til tross for et stort bidrag, kun fordi du er så egoistisk."

Dette er kanskje kjernen i problemet sett med dine øyne? ;-) Har sett at du har hisset deg opp før over damer som "snylter" på mennene sine. Ville du skrevet samme svar til meg om jeg var mann?

Forøvrig er mannen min fornøyd med å bo her vi bor. Det er ikke noe offer for ham å bo i en treroms leilighet noen år til. Det er dessuten han som er mest ivrig til å få barn, så da kunne vel jeg få oppfylt en av mine drømmer, hvis han får oppfylt drømmen om tre barn?

Vet ikke mer enn det du skriver. Tar selvfølgelig i litt, så kanskje du ser alvoret i det :-)

Du er jo egoistisk dersom du setter dine egne interesser foran din families. Det er ikke for dem du vurderer å ta en jobb som er usikker og vil gi lite penger.

Barn må neppe vokse opp i et stort hus, men de bør få hvert sitt rom, i tillegg til en økonomisk sikkerhet ved at både far og mor tjener ok. Dersom du vil tjene nok og denne inntekten er sikker i din kunstneriske jobb ser jeg ikke problemet, det var heller ikke slik jeg oppfattet situasjonen.

Jeg ville sagt akkurat det samme til en mann, da ville nok mange kvinner vært enig med meg også. En mann som lever på kona blir sett ned på, også av norske feminister. De gidder jo ikke "fø en lat mann".

I så fall må du akseptere at han tjener mest og dermed bestemmer mest hva pengene skal gå til. Du kan ikke få i både pose og sekk.

Å få barn er ikke (bør ikke være) noe kun han ønsker og noe "du gir han" slik at han må gi noe tilbake.

[Gjest rutangis netu]

Er det en partner involvert? Hørtes ut som om det bare var det som skulle ta bestemmelsen.

Du kan vel velge kunstnerisk bare du ikke utsetter barna for unødvendig fattigdom. Dumt når en ikke behøver det liksom?

Har du en mann så har vel han også noe å si. Du har vel vært slik anlagt da du traff han kanskje.