Gå til innhold

Hva er galt?


Gjest rådvill og fortvilet

Anbefalte innlegg

Gjest rådvill og fortvilet
Skrevet

Min datter på 18 fikk sin nåværende kjæreste da hun var 16. de bor sammen i vår loftsleilighet. Problemet nå er at det ser ut som de sliter litt. de går begge siste året på videregående og vet dette kan være slitsomt.

De går sjeldent ut lenger, og sitter som oftest nede hos oss eller på loftet å ser tv til langt ut på natta.

Jeg vet ikke om dette er normalt? Helgene er de også sjeldent ute.

Har hintet til min datter å spurt om de har det bra, og hun svarer rolig at det har de.

Graviditet har streifet meg, men tør ikke spørre om dette da det kun er mistanke.

Noen råd her??

Skrevet

Man burde ikke flytte sammen så unge, og i allefall ikke hjemme hos en av foreldrene.

Jeg og min ex gjorde det samme. Vi bodde sammen hos mine foreldre da han gikk siste året på videregående. Alle våre konflikter og små uenigheter ble observert av mine foreldre, som bare så en side av saken. De så ikke diskusjonene og at vi ble enige, de så bare at vi slet av og til.

Jeg har i ettertid sett at om mine foreldre ikke hadde vært snill og latt ham bo der, så hadde forholdet vårt fått utvikle seg på en mer normal og mer selvstendig måte. Vi ble på en måte et par med støtte og hjelp fra mine foreldre. De stilte opp for mye om det går ann å si det. Nå gikk det bra med oss, vi hadde et flott ekteskap og holdt sammen i hele 18 år før det skar seg.

Jeg føler nå i ettertid, etter skilsmissen, at først nå har jeg blitt voksen. Først nå står jeg på egne ben uten mine foreldre som støttehjul på livssykkelen.

Gjest rådvill og fortvilet
Skrevet

Man burde ikke flytte sammen så unge, og i allefall ikke hjemme hos en av foreldrene.

Jeg og min ex gjorde det samme. Vi bodde sammen hos mine foreldre da han gikk siste året på videregående. Alle våre konflikter og små uenigheter ble observert av mine foreldre, som bare så en side av saken. De så ikke diskusjonene og at vi ble enige, de så bare at vi slet av og til.

Jeg har i ettertid sett at om mine foreldre ikke hadde vært snill og latt ham bo der, så hadde forholdet vårt fått utvikle seg på en mer normal og mer selvstendig måte. Vi ble på en måte et par med støtte og hjelp fra mine foreldre. De stilte opp for mye om det går ann å si det. Nå gikk det bra med oss, vi hadde et flott ekteskap og holdt sammen i hele 18 år før det skar seg.

Jeg føler nå i ettertid, etter skilsmissen, at først nå har jeg blitt voksen. Først nå står jeg på egne ben uten mine foreldre som støttehjul på livssykkelen.

men det blir jo vanskelig å "kaste ham ut"..

Hva skal jeg si? Han er en kjekk gutt på alle måter, må gudene vite.

Skrevet

Nei, det behøver da ikke være noe galt. Datteren min har hatt tre forskjellige kjærester siden hun var 15 og de har holdt sammen ca 1 1/2 hver gang. Med den siste var de hos hverandre annenhver helg sånn ca og da gikk de gjerne ut den ene dagen og var hjemme og slappet av den andre. Ukedagene gikk med til lekselesning.

Jeg synes det var greit at de ikke festet så fælt. Hun festet mer tidligere.

Skrevet

men det blir jo vanskelig å "kaste ham ut"..

Hva skal jeg si? Han er en kjekk gutt på alle måter, må gudene vite.

Nei, hva skal du si. Det er det som er loddet ved å være snille foreldre. Man lærer kanskje for sent?

De blir i allefall ikke selvstendige som par når de bor hos dere. De blir avhengige av dere, og dere får ett ekstra barn.

Så unge mennesker går ofte fra parforhold til parforhold før ting får gå seg til, og man finner den man kan være selvstendig sammen med. Når man bor hos foreldrene er det vanskelig å slipe seg mot hverandre for å finne en måte å være voksne sammen på. Man må ta hensyn til de gamle og faller inn i deres rytme.

Unge mennesker skal ikke sitte inne å se på TV hele tida. De må ut å oppleve, noe et alt for tidlig samboerskap kan hindre.

Dere risikerer at de tar det igjen senere. At den tapte ungdommen må oppleves på en eller annen måte. Da er det kanskje ikke så lett lenger når man er helt etablert og det er kommet barn inn i bildet.

Skrevet

Man burde ikke flytte sammen så unge, og i allefall ikke hjemme hos en av foreldrene.

Jeg og min ex gjorde det samme. Vi bodde sammen hos mine foreldre da han gikk siste året på videregående. Alle våre konflikter og små uenigheter ble observert av mine foreldre, som bare så en side av saken. De så ikke diskusjonene og at vi ble enige, de så bare at vi slet av og til.

Jeg har i ettertid sett at om mine foreldre ikke hadde vært snill og latt ham bo der, så hadde forholdet vårt fått utvikle seg på en mer normal og mer selvstendig måte. Vi ble på en måte et par med støtte og hjelp fra mine foreldre. De stilte opp for mye om det går ann å si det. Nå gikk det bra med oss, vi hadde et flott ekteskap og holdt sammen i hele 18 år før det skar seg.

Jeg føler nå i ettertid, etter skilsmissen, at først nå har jeg blitt voksen. Først nå står jeg på egne ben uten mine foreldre som støttehjul på livssykkelen.

Har samme erfaring, selv om forholdet ikke holdt like mange år som deres.

Jeg er SÅ enig. Flytt ikke sammen så tidlig, og slett ikke hjemme hos foreldre!

Vent minst til man er ferdig med videregående!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...