hvem sitt etternavn skal barnet få?

[Dorthe]

Gjorde bare et forsøk på å hisse opp den eitranes stae dama;)

He he

[IngenLurerDenneGutten]

Har ikke fått skaffet meg et, du har kansje noen forslag?

Ikke etternavn takk, de har jeg fått nok av for i dag:-P

Det _må_ bli et etternavn på deg, jeg foreslår frk. Svendsen;)

[fresja]

Selvsagt skal deres eventuelle framtidige barn ha ditt etternavn. Altfor mange heter Hansen, Nilsen o.l. fordi de ikke har vett til å ta morens gårdsnavn.

Jeg har selv et etternavn som er nesten utdødt i den kommunen jeg kommer fra, p.g.a. mange jentebarn i slekten. Jeg finner heller ingen som i dag bruker min mormors jentenavn (har sjekket telefon- og skattelister) på nettet, det samme gjelder et annet gårdsnavn i min hjembygd.

[Gjest ikke signatur]

Flott - nå begynner du å tenke litt.

Jo mer du tenker igjennom argumenter for HANS navn - jo lettere blir det for han å gå inn i en seriøs diskusjon om ditt - sånn fungerer vi mennesker, stort sett.

Jeg har ikke selv navn med æ. ø eller å, men jeg har bodd i USA, arbeidet internasjonalt, reist mye og har venner i mange land. Mitt virkelige fornavn er veldig norsk og vanskelig å uttale på både engelsk og fransk. Min erfaring er at dette er en fordel heller enn en ulempe. Det gjør folk nyskjerrige. og setter gjerne i gang en hyggelig samtale.

Dessuten er det flere språk enn skandinavisk der det forekommer "rare" tegn. Spansk og fransk med fler har mange, f.eks. Ç è í ì ï ð ñ û ü, jeg synes vi også godt kan holde på litt på vår egenart og ikke for enhver pris gjøre det så enkelt som mulig for andre.

Jeg har f.eks. en venn som er Canadisk diplomat (frankstalende). Det kunne ikke falle ham inn å skifte navn selv om maskina mi har litt problemer med å skrive François. Hi, nå klarte jeg det - UTEN at jeg mistet alt jeg hadde skrevet.

Gratulerer da!

hehe, joda alt trenger ikke å bli amerikanisert. Har også fått mange tilbakemeldinger på mitt navn og blitt kjent med mange på den måten.

Det er kansje ikke bare navnet jeg vil gi, men en spespiell tilhørighet. Jeg fikk lov å ta bort deler eller hele navnet da jeg var 18, men jeg sa nei!

Og mine barn ønsker det når de blir eldre, så vil jeg godta det.

Jeg kan ikke si et stygt ord om kjæresten min, han er en trolig mann og vil bli en kjempegod far. Slik er det ikke med alle i hans familie, det er få der jeg i det hele tatt vil vurdere å få være barnevakt. Min kjæreste er enig, det er ikke alle der som er ansvarlige og til å stole på. I tilegg er familien liten, jeg er lei meg på hans vegner, siden ofte bryter han kontakten med de få som er igjen, av forsjellige grunner.

Jeg sier ikke at jeg vil holde ungene våre unna hans familie, sefølgelig skal de få bli kjent med de, men før de har holdt seg unna flasken i over 2 år i strekk så ville det vært uansvarlig å la de passe en unge, vår eller andres.

Min familie er mye større, å joda vi har et "stort får" som ikke er sitand til å ta vare på seg selv, men resten tar både godt vare på seg selv og oss andre. Jeg eller noen andre har ikke noen gang brutt kontakten med familien, men sefølgelig er vi uenige i ting vi også. Jeg er kjempe nær mine søsken, han har ingen. De er vel de som vil bli mest brukt til barnevakt, feiret flest høytider sammen med osv.

Det er synd at det er slik, men sansynligvis vil barnet, akkurat som vi være mest med min familie, barnet vil vokse opp med de tradisjoner som er der, så får vi heller lage noen ekstra siden han ikke har andre tradisjoner en helst pinnekjøtt på julaften.

Min familie er ikke bedre en hans, det er ikke det jeg sier. Men den er mer sentral i våre liv og vil mest sansynlig være mest sentral i ungen sitt liv også. Vi kan ikke avruse folk som ikke vil avruses fordi "nå har ungen deres navn så nå får dere også bruke litt på den liksom"

Og hvis de fleste rundt ungen har mitt navn, (mine søskens barn, ikke mine kusiner og fettre) så vil den/de kansje føle seg utenfor med et annet navn fra en familie som ikke bryr seg ta kontakt når sønnen (altså pappaen) har bursdag egngang, eller hva sier du?

Jeg har fått så mange andre gode svar fra deg, så jeg er intresert i hva du sier.

[fresja]

Kansje ikke, tar høyere utdanning men er ikke nødvendigvis verdens smarteste nei.

MEN en ting forstår denne kniven bare ikke, når folk får dataproblemer , feks over når du bestiller noe over telefon, hvorfor spør de meg hva de skal gjøre?

Jeg vet ikke hvilket program komunen eller skeidar bruker. Kansje kunne jeg fikset det dersom dataen var fremfor meg (har gode datakunnskaper) men hvem sier i telefonen "å nei nå forsvant det, hva gjør jeg nå?" til en kunde? For alt de vet kan jeg ha null data erfaring, som feks min mormor har.

Dataprogrammer har en tendens til å gå i stå når man snakker med i masete kunde i telefon, det vet jeg av erfaring! Da må man forklare hvorfor man ikke kan svare på stående fot. Men det er vel ikke vanlig å be kunden om dataråd.

[Gjest ikke signatur]

Selvsagt skal deres eventuelle framtidige barn ha ditt etternavn. Altfor mange heter Hansen, Nilsen o.l. fordi de ikke har vett til å ta morens gårdsnavn.

Jeg har selv et etternavn som er nesten utdødt i den kommunen jeg kommer fra, p.g.a. mange jentebarn i slekten. Jeg finner heller ingen som i dag bruker min mormors jentenavn (har sjekket telefon- og skattelister) på nettet, det samme gjelder et annet gårdsnavn i min hjembygd.

Om navnene er fine og ikke belastende (altså noe unger kan bli mobber pga) så synest jeg at det er synd at disse navnene har dødd ut i din familie.

[Gjest ikke signatur]

Dataprogrammer har en tendens til å gå i stå når man snakker med i masete kunde i telefon, det vet jeg av erfaring! Da må man forklare hvorfor man ikke kan svare på stående fot. Men det er vel ikke vanlig å be kunden om dataråd.

Det har skjedd meg flere ganger(husker iallefall to). Peier ikke å mase i telefonen til fremmede om ting som ikke er relevant. At dataen klikker har hendt meg også, men det er ingenting en vanlig kunde i andre siden av røret kan gjøre stort sett.

[Gjest ikke signatur]

Det _må_ bli et etternavn på deg, jeg foreslår frk. Svendsen;)

Nei, nei ikke Svendsen. Det er ikke pent nok til meg;-)

[IngenLurerDenneGutten]

Nei, nei ikke Svendsen. Det er ikke pent nok til meg;-)

Det må du nok dokumentere med foto.

[Angela1365380318]

Dataprogrammer har en tendens til å gå i stå når man snakker med i masete kunde i telefon, det vet jeg av erfaring! Da må man forklare hvorfor man ikke kan svare på stående fot. Men det er vel ikke vanlig å be kunden om dataråd.

Det har hendt meg også, ringte for å klage også vips. hva gjør jeg nå?

Jeg hadde lyst til å si, finn det ut selv, finn noen til å fikse det eller finn en annen jobb. Men jeg klarte å la vær etter at jeg hadde telt til ca 56.

Jeg kunne kansje mumlet det selv også, snakket til meg selv liksom, men aldri spurt en kunde om noe som var min jobb å kunne.

Dette var på Living

[Luise]

Gratulerer da!

hehe, joda alt trenger ikke å bli amerikanisert. Har også fått mange tilbakemeldinger på mitt navn og blitt kjent med mange på den måten.

Det er kansje ikke bare navnet jeg vil gi, men en spespiell tilhørighet. Jeg fikk lov å ta bort deler eller hele navnet da jeg var 18, men jeg sa nei!

Og mine barn ønsker det når de blir eldre, så vil jeg godta det.

Jeg kan ikke si et stygt ord om kjæresten min, han er en trolig mann og vil bli en kjempegod far. Slik er det ikke med alle i hans familie, det er få der jeg i det hele tatt vil vurdere å få være barnevakt. Min kjæreste er enig, det er ikke alle der som er ansvarlige og til å stole på. I tilegg er familien liten, jeg er lei meg på hans vegner, siden ofte bryter han kontakten med de få som er igjen, av forsjellige grunner.

Jeg sier ikke at jeg vil holde ungene våre unna hans familie, sefølgelig skal de få bli kjent med de, men før de har holdt seg unna flasken i over 2 år i strekk så ville det vært uansvarlig å la de passe en unge, vår eller andres.

Min familie er mye større, å joda vi har et "stort får" som ikke er sitand til å ta vare på seg selv, men resten tar både godt vare på seg selv og oss andre. Jeg eller noen andre har ikke noen gang brutt kontakten med familien, men sefølgelig er vi uenige i ting vi også. Jeg er kjempe nær mine søsken, han har ingen. De er vel de som vil bli mest brukt til barnevakt, feiret flest høytider sammen med osv.

Det er synd at det er slik, men sansynligvis vil barnet, akkurat som vi være mest med min familie, barnet vil vokse opp med de tradisjoner som er der, så får vi heller lage noen ekstra siden han ikke har andre tradisjoner en helst pinnekjøtt på julaften.

Min familie er ikke bedre en hans, det er ikke det jeg sier. Men den er mer sentral i våre liv og vil mest sansynlig være mest sentral i ungen sitt liv også. Vi kan ikke avruse folk som ikke vil avruses fordi "nå har ungen deres navn så nå får dere også bruke litt på den liksom"

Og hvis de fleste rundt ungen har mitt navn, (mine søskens barn, ikke mine kusiner og fettre) så vil den/de kansje føle seg utenfor med et annet navn fra en familie som ikke bryr seg ta kontakt når sønnen (altså pappaen) har bursdag egngang, eller hva sier du?

Jeg har fått så mange andre gode svar fra deg, så jeg er intresert i hva du sier.

Jeg begynner å skjønne hvorfor du føler så sterkt for dette.

Men hvis du husker så har jeg og mannen min selv gitt vårt barn mitt etternavn, så jeg har ingen som helst problemer med at du ønsker det. For meg er det å ta vare på et sjeldent etternavn som du føler så sterkt for heller enn et ganske vanlig ett, argument godt nok.

Men det er ikke meg - eller andre her på forum - du skal overbevise - det er samboeren din.

Og hvis man skal overbevise noen om noe - og den andre helst skal bli fornøyd etterpå, så er det veldig viktig å ta det hele litt piano. Det hjelper ikke det spøtt å pøse på med en masse argumenter, og slett ikke noen som kan tolkes sårende for den andre. Jeg har en mistanke om at samboeren din har et vanskelig forhold til sin familie, og kanskje dermed også til navnet sitt - merk at jeg sier vanskelig, ikke dårlig eller ikke-eksistrende, for det har han. Ved å pøse på med argumenter MOT hans navn roter du godt oppe i hans såre punkter - de aller fleste reagerer da med å slutte å lyttet - og å tvilholde på sine egne synspunkter, ofte mye hardere enn de normalt ville gjort.

Jeg vet ikke hvilke av dine argumenter som vil virke best- det må du som kjenner ham avgjøre, men fokuser på noen få - og ikke minst, la ham få komme med sine, og ta dem på alvor. Kanskje mister de styrken for han også hvis dere nærmer dere dem sammen.

Og ikke undervurder det at han ønsker tilknytning til barnet gjennom et navn. Det betyr jo at han er engasjert - og vil markere at det er hans barn også selv om bare du kan bære fram, føde og amme - ikke bare et offer spør du meg, men også noe veldig givende og spennende som menn går glipp av. Selvsagt er det ikke navnet som avgjør hvor knyttet man blir til barnet, det kan både jeg og mannen min skrive under på for maken til engasjert far som vårt barn har skal man lete lenge etter.

Så det er et viktig argument - men altså ikke nødvendigvis avgjørende for hva valget til slutt blir. Hvis du ønsker å sikre deg en god og engasjert far, så kan dere vurdere at han tar en større del av permisjonen enn de tilmålte 4 ukene. Det fungerete utmerket for oss - og ja, jeg fortsatte å amme også etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen - gikk helt greit det.

[Gjest ta ditt]

Kjenner en fyr som nå har konas etternavn.. og noen har jo begge.

[Gjest det mener jeg]

Jeg synes du har mange gode argumenter, hans argumenter er ikke særlig sterke. Siden du er så knyttet til ditt navn, burde han la deg få bestemme dette.

[mariaflyfly]

Tror kanskje ikke du skal skrive så veldig mye mer, du gir inntrykk av å være hakket sløvere enn de du beskylder for ikke å være blant de skarpe knivene...

Bare et vennlig råd fra min kant :-)

*knegg*

[Moraki]

Kjenner en fyr som nå har konas etternavn.. og noen har jo begge.

En mann som tar konas etternavn? Det skjer jammen mye sykt i dette landet..

[favn]

En mann som tar konas etternavn? Det skjer jammen mye sykt i dette landet..

Er det sykt?

Utrolig hva folk får seg til å si i dette forumet.

[Gjest Sniff]

Er det sykt?

Utrolig hva folk får seg til å si i dette forumet.

Jeg håpet det var en spøk, jeg da...