Så lei meg :-((((((

[Gjest helt_knust]

Her sitter jeg. Atter en gang. Føler meg så forlatt. Føler meg så tom. Føler meg så betydningsløs. Tårene kommer fram. Vil ikke gråte men følelsene er for sterke. Jeg klarer ikke og dermed er det i gang.

Det hele startet da jeg flyttet ut hjemmefra for å gåpå skole på et annet sted. Jeg hadde masse problemer med meg selv og fant ut at ved å flytte ut hjemmefra ville alt bli så mye bedre. Akkurat det skjedde også. Jeg hadde et veldig lavt selvbilde og alt var negativt. Etter psykologhjelp ble alt så mye bedre men dette manglet. Vel framme på det nye stedet måtte jeg bo privat og havnet på et bofellesskap. Der ble jeg kjent med alle beboerne. Spesielt en jente ble en veldig god venn og gjennom henne ble jeg kjent med en jente. Ettersom jeg så henne ofte der ble vi venner. Hun kom til meg noen ganger for å få brent cd-er. Jeg hadde før dette blitt avstandsforelsket i en jente i klassen og prøvde å bli kjent med henne. Det gikk skeis og jeg ble lei meg og snakket med denne jenta om det. Hun lyttet til meg og vi snakket i flere timer. Etter dette var jeg solgt. Hun har på stedet her et rykte på seg å være "billig" noe også venninna hennes på bofellesskapet påpekte. Men jeg så ikke på henne som et sexobjekt men som en "kvinne". (Jeg er 24 og hun er 17, fyller 18 om en måned). Vi vanket mye sammen og hun hjalp meg med å flytte da jeg skulle på studenthjem. Vi lagde mat sammen og koste oss. Dagen etter så vi på filmer med lysene slukket. Jeg var så betatt av henne. Forrige helg var hun hos meg og vi hadde vorspiel her. På vorspielet begynte en kar å prøve seg på henne og da klikket jeg. Jeg gikk derfra inn på rommet mitt og ville ikke snakke med dem. Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte få sagt det til henne. Så jeg ringt henne dagen etter og sa det rett ut. Hun ble overrasket og sa at hun likte det. Hun hadde nettopp slått op med typen sin og var ikke klar for noe. Igår snakket vi hos henne om dette. Hun mente at hun følte at hvis hun ble sammen med noen igjen så ville hun bare bli såret eller såre den andre pesonen. Den forrige typen hadde slått henne og vært en drittsekk mot henne. Vi snakket mye om dette. Idag var vi og gikk en tur ute på byen. Hun hintet flere ganger som dette "jeg synes det er greit å date men vil ikke ha kjæreste" og slike ting. Humøret mitt svingte veldig med en gang. Vi skulle drikke kaffe men jeg fant på en unnskyldning. Følelsene ble for sterke. Hadde jeg stått der enda lenger så hadde jeg gjort noe dumt så jeg sa takk for meg.

Nå sitter jeg på rommet mitt og skjønner ikke noe. Tårene triller og jeg føler meg plutselig så alene. Ting har gått bedre for meg på mange måter men jeg sliter på kjærlighetsfronten. Aldri hatt kjæreste eller sex og jege r nå 24 år gammel. Har slitt med lavt selvbilde så lenge jeg kan huske fra jeg var 15 år og ingen var der for meg. Jeg måtte stå opp for meg selv. Hva er galt? Alle jeg kjenner har fått seg et bra forhold. Bare jeg sliter. Fungerer jeg bra sosialt men har for lett for å binde meg til mennesker. Endelig møter jeg en jente jeg trives sammen med så går det ikke. Føler er stort tomrom inii me som ikke fylles med det første. Skjønner ikke noe. Jeg vet at jeg bare må respektere dette, at hun ikke er klar for noe. Men hva skal jeg gjøre? Jeg må jo unngå henne for ellers kommer alt fram igjen. Jeg vil fortrenge det, vil ikke ha disse følelsene. Men de er der.

Og her triller tårene. Ikke skjønner jeg hvorfor. Jeg som alltid har vært så tøff er helt knust nå. Alt er så dritt nå.